Tråler uten tråldører kan verne havbunnen. Bonusen er økt fangst og mindre drivstoffbruk

Tradisjonelle tråldører brukes for å holde trålåpningen åpen under fiske og for at trålen skal holdes til havbunnen under bunntråling etter torskefisk og reker. Dørene, som kan veie flere tonn, slepes og skader havbunnen. Jo mer ujevn bunnen er, jo tyngre tråldører brukes.

Tråldørene bidrar også til å virvle opp sand og grums foran trålen. Det antas å gjøre fisket mer effektivt, i og med at det skjuler trålen og vekker fiskens nysgjerrighet.

Medaljens bakside er mer drivstofforbruk på grunn av friksjonen mellom havbunnen og tråldørene, og at havbunnen ødelegges og bunndyr og koraller rives istykker. Men flere prosjekter tar nå sikte på å gjøre trålingen mer bærekraftig ved å bytte ut de tunge tråldørene.

• Smartfish: I fremtiden skal fiskebåtene kun fange de fiskene som er bestilt (TU Ekstra)

Bytter ut tråldørene med propeller

Selskapet Eco Trawls løsning er å bytte ut tråldørene med elektriske thrustere, eller kraftige propeller.

Prosjektet har blant annet fått 522.000 kroner i støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond til en forstudie til drøyt én million kroner.

– Motivasjonen for å starte opp dette var både å gjøre trålingen mer miljøvennlig og mer effektiv. Det er også en del områder i verden hvor det er forbudt med bunntrål, så der kan dette systemet ha muligheter, sier daglig leder i Eco Trawl Mads Bjørnenak.

• Deep Vision teller fangsten: Nå blir fisken veid og målt på vei inn i trålen

Styrbare tråldører først

Thrusterne skal styres med side- og dybderor. Hvor trålen skal ta veien og hvor dypt den skal ligge, styres av et kontrollsystem om bord i tråleren som mottar sensordata via en kabel fra posisjonssensorer i thrusterne.

Siden thrusterne trekker trålen selv, skal man kunne ha en større trål enn hvis man bare var avhengig av trekkraften til tråleren. Ifølge dem selv skal systemet kunne øke fangsten med 20 prosent.

Hele thrusterpoden skal ha en diameter på 2,5 meter, mens selve propellen har en diameter på 2 meter. Siden trålen ikke holdes mot tråleren med en vaier, men med kraften fra propellene, skal trålen også kunne holdes nærmere fartøyet og sonaren, slik at fiskerne får bedre kontroll med hva de fisker.

I tillegg til mer effektivt fiske, vil også avtrykket etter trålen på havbunnen bli borte, og drivstofforbruket vil bli mindre.

– Vi har ikke en prototype og har ikke fått testet systemet ennå, men vi har kjørt en del strømningsanalyser på data og sjekket om styringen fungerer som den skal, og det gjør den. Et av problemene med vanlig tråldører er å styre trålen raskt nok opp når det blir grunnere, sier Bjørnenak.

I utgangspunktet skulle de teste systemet og sammenlignet med en vanlig trål, men foreløpig har ikke det skjedd.

– Framdriftsplanen er å utvikle styrbare tråldører først. Vi skal utføre skalamodelltester i tank rett over nyttår. Utviklingen av thrusterteknologien er et lengre løp som krever samarbeidspartnere, sier Bjørnenak.

Også andre utvikler styrbare tråldører. Mørenot jobber med en type tråldører som skal styres fra broa, men for pelagisk trål, ikke bunntrål. Målet er å redusere behovet for risikofylte operasjoner på dekk og gjøre fisket mer effektivt ved at man raskt kan styre trålen oppover i sjøen når det blir grunnere.

• Skipperen har fylt opp skuffen med skisser opp gjennom årene: En av dem skal snu opp ned på trålnæringen

Semipelagisk trål

En enklere, men mindre radikal løsning enn thrustertrålen, er semipelagisk trål som Havforskningsinstituttet tester ut, og som er utviklet av Egersund trål. I den brukes lettere materialer i tråldørene slik at de skal holde seg over havbunnen, mens selve trålen er på bunnen.

Med denne løsningen mister man effekten ved at tråldørene skremmer opp og tiltrekker seg fisken, og kommersielt vil løsningen bare lykkes om systemet fungerer like bra som, eller bedre enn vanlig trål.

Havforskningsinstituttet testet systemet i fjor og i år. Målet var at tråldørene skulle holdes én til to meter over havbunnen, men de var vanskelig å styre og endte ofte opp mot fem meter over bunnen. Testene i fjor viste at fangsten når tråldørene holdt seg en til to meter over havbunnen, var lik fangstene med vanlig trål.

– Dessverre er det er altfor tidlig til å si noe om resultater fra semipelagisk tråling siden resultatene fra toktet ikke er analysert ennå. Vi fikk ikke så mye data som forventet i 2017 og var derfor ute og testet igjen i år, skriver Shale Rosen i Havforskningsinstituttet i en epost.

• Trålere får refundert dieselutgifter: Fiskerne fikk tilbake over en halv milliard i drivstoffavgifter i fjor. 10 prosent av båtene fikk 84 prosent av summen

Massive trålspor

En kartlegging av bunnforholdene på norsk sokkel som nylig har blitt tilgjengelig, viser hvor omfattende fotavtrykk bunntrålingen setter. Siden 2005 har forskere kartlagt norsk sokkel for over 860 millioner kroner, blant annet ved å filme havbunnen ved hjelp av undervannsdroner.

Mareano-prosjektet, som i utgangspunktet skulle kartlegge havbunnen for å skaffe informasjon for framtidig petroleumsvirksomhet, har også kartlagt trålspor.

Flest spor etter tråling ble funnet i Barentshavet ved grensen mot russisk farvann, mot Svalbard og utenfor Troms. Der var også tettheten størst, med over åtte trålspor per 100 meter i flere områder.

Dreper krabber

Området med mest trålspor er også området der snøkrabben har sitt leveområdet, og trålingen er i konflikt med teinefisket etter krabber.

Snøkrabben hører i utgangspunktet til på andre lengdegrader, men er i ferd med å spre seg fra russisk side til norsk sokkel i Barentshavet.

Havforskningsinstituttet spår at arten kommer til å bidra til et fiskeri verdt milliarder på sikt, ettersom den sprer seg mot Svalbardsonen.

• Støtte til tråleren Granit: Nyutviklet vinsj skal spare tråleren for 600.000 liter drivstoff i året

– Hovedmålet er å spare energi

Reketrålreder Jack Remøy i det nystartede Remøy Sea Trawl er blant de som bruker vanlige tråldører. Han fikk nylig 4,6 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge gjennom havpilot-programmet for å utvikle framtidens havbaserte løsninger.

– Vårt hovedmål går mer på energiøkonomisering enn å minimere avtrykket fra trålen, men avtrykket blir mindre når vi bruker rullende lodd og rockhoppergir mellom tråldørene. Hvis vi bruker semipelagisk trål, vil vi samtidig løfte tråldørene og da blir avtrykket mindre, sier Remøy.

Han er usikker på om de kommer til å bruke semipelagiske tråldører.

– Det er litt tidlig å si. Skal man bruke semipelagiske tråldører må man ha mer fart. Da må vi i så fall bruke mer energi, så dette blir litt så som så. Jeg er nok blant dem som vil ha mindre fart og mindre energiforbruk i stedet, sier Remøy.

• Havfisk med hybridtråler: Skal designe og bygge verdens største hybride fiskebåt