Skipperen har fylt opp skuffen med skisser opp gjennom årene - en av dem skal snu opp ned på trålnæringen

– Vi fiskere liker å presentere oss som innovative, men det er vi egentlig ikke, sier Pål Arne Roaldsnes.

Han har vært skipper i 25 år. Når han ikke får sove, setter han seg opp og begynner å tegne skisser. Nå har han skuffen full av ideer om hvordan trålfisket kan bli mer effektivt.

– Det var engelskmennene som utviklet dekk-layouten på trålere etter andre verdenskrig, og denne bruker vi fortsatt. Joda, utstyret og det mekaniske har blitt bedre, men systemet er uforandret siden man gikk over til hekketrålere, og viljen til ordentlige endringer er lav.

Én av ideene som har kommet fra Roaldsnes' skrivebordsskuff er en innretning han har kalt «Humla». Han er overbevist om at den vil føre til en dramatisk endring i designet på båtene og revolusjonere næringen.

– Båten jeg befinner meg på nå, er dimensjonert for 30 til 40 tonns batcher med fisk. Det blir ikke lenger nødvendig med det nye systemet.

• Les også: Fant pumpeløsning som kan bli verdt milliarder for fiskere

- Bruker enorme ressurser på død fisk

«Humla» er en tauet, autonom undervannsfarkost (TAUV) som går kontinuerlig frem og tilbake mellom båten og trålen. Den henter fisken som har vært lengst fanget, fra baksiden av trålen, og frakter den skånsomt om bord i båten.

Målet er å hente ut fisk i mindre mengder av gangen; fem til syv tonn per time.

– Vi skal hente fisken hver time i stedet for å vente tre-fire timer som i dag, der fisken blir presset hardt i sekken og får klem- og skrapeskader før den kommer opp. Om bord risikerer man at fisken dør i det tørre mottaket før man får prosessert den. I fisk som allerede er død, og hvor blodet har begynt å koagulere, får man et irreversibelt kvalitetstap som i verste fall drar ned verdien på den totale fangsten. Dette skal vi motvirke.

Det sier Jan Børge Vik, produktutvikleren som hev seg på ideen til Roaldsnes, og har stått for den tekniske utviklingsarbeidet.

Han blir beskrevet som en krysning mellom Petter Smart og Reodor Felgen. Sammen med Arne Flø utgjør trioen det nystartede selskapet Stø Technology.

• Les også: Fant pumpeløsning som kan bli verdt milliarder for fiskere

– Let's use a bigger hammer

– Løsningen på problemer i næringen har i mange tiår vært drevet av tankegangen: «Let's use a bigger hammer» — alt skal være stort og tungt. Når vi kommer med denne lille krabaten blir folk skeptiske, sier Vik og peker på en skalert prototype av «Humla».

Roaldsnes påpeker likevel at han så langt har blitt møtt med positive tilbakemeldinger. Trålfiskerne tror det kanskje ikke før de får se det, men mange sier seg enig i at teknologiutvikling er nødvendig for å føre næringen videre i stadig tøffere konkurranse med land som fisker billigere enn Norge.

Se hvordan «Humla» skal operere i videoklippet over (Lyd: Epidemicsound).

Manu Sistiaga er forsker ved avdelingen for sjømatteknologi i Sintef Ocean. Han sier det har vært noen mindre teknologiske utviklinger i næringen, som sensorteknologi som viser trålens geometri, men han gir gründerne rett i at når det kommer til selve fangstprinsippet er det lite som har endret seg.

– Trålfartøyene som brukes i dag har ulike dimensjoner enn for 20 år siden, men ellers ser de ganske like ut.

• Les også: Norsk firma de eneste med lysteknologien som skal gi jevnere kvalitet på fisk

Forsker: – Ekstreme forhold gjør utvikling vanskelig

De til tider ekstreme værforholdene er en av utfordringene trålere står overfor.

– Når man står på en tråler i dårlig vær midt ute i Barentshavet skjønner man fort hvor utfordrende det kan være å innføre ny fangst-teknologi. Det gode med trålere er at de er allsidige og anvendelige for fiske under ulike forhold, både når det gjelder dybde, bunn og vær, sier Sistiaga.

Han slår fast at han ikke har nok kunnskap om Stø Technology sitt prosjekt til å si noe om sjansene for å lykkes.

– Men om de får dette til, vil det være en av de største innovasjonene i trålfisket på flere titalls år, sier Sistiaga.

– Tråling er også et yrke hvor sjøfolkene er utsatt for ulykker. Antall operasjoner på dekk, med skyting og hiving av trål, er det farligste aspektet ved trålfisket, og siden «Humla» vil redusere dette til én operasjon per tur vil den være fantastisk for å bedre HMS på båtene.

• Les også: Nå blir fisken fotografert og målt på vei inn i trålen

Nå er teknologien billig nok

Mye av teknologien som brukes på «Humla» er hyllevare, og er vanlig innen subsea og seismikk i offshorenæringen.

– Tidligere har slik teknologi vært for dyr og utilgjengelig for oss å ta i bruk, sier Roaldsnes.

Siste mann i trioen, Arne Flø, forteller om planene videre. I løpet av to år skal gründerne skaffe sin første pilotkunde.

– Derfra er ikke nødvendigvis veien så lang til at «Humla» er aktiv i fiskeriet. Neste etappe er å utvikle «Humla» til å operere autonomt i samarbeid med forskningsmiljøer, basert på teknologiplattformen vi har utviklet.

Gründerne har foreløpig klart seg på et ganske stramt budsjett. Ved utgangen av 2017 hadde Stø Technology gjeld på 647.000 kroner, egenkapital på 14.000 og et driftsresultat på minus 60.000. I løpet av 2018 har gründerne tilført selskapet litt over 1,5 millioner kroner i egenkapital.

Nå girer de opp, og må jobbe målrettet mot bransjen, investorer og forskere for å få prosjektet ut av idéfasen. Forretningsplanen er Flø sin jobb.

Som et startskudd har gjengen fått kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge. De var også nominert til innovasjonspris på messen Nor-Fishing i Trondheim i august, uten å nå helt opp.

• Hvert år går 340.000 tonn hvitfisk-rester fløyten: Her skylles ikke lenger avfallet over bord