Når fisken blir gjennomlyst og resultatene databehandlet, kan det gi industrien muligheten til å levere riktigere og jevnere kvalitet. Det betyr også at fiskere og oppdrettere kan få bedre betalt for råstoffet.
Nofima har en større satsing på bruk av spektroskopi, sammen med NEO, Norsk Elektro Optikk og Maritech Systems.
Forskerne sender lys mot hel fisk. Lyset går gjennom skinnet og inn i fiskekjøttet, som sprer lyset til alle kanter. Noe av lyset blir absorbert, blant annet av blod i fiskekjøttet. Ved å måle hvor stor mengde lys som stråler ut av fisken et stykke unna det belyste området, for mange ulike bølgelengder, er det mulig å regne ut mengden blod.
- Robotsyn: Ser sykdom og gir friskere fisk
Enestående
Nofima er, så vidt de selv kjenner til, de eneste som har en løsning. Den består av tre deler: en lyskilde, et avansert kamera og databehandling av de målte resultatene. Systemet har lenge vært
brukt, i laboratoriesammenheng, på fileter. Nytt er det at systemet også kan benyttes på hel fisk og at det skal gjøres tilgjengelig for fiskeindustrien.
– Det økonomiske potensialet er mye større på hel fisk. Her ligger det også et eksportpotenisal, men først og fremst er dette et produkt for hjemmemarkedet. Om vi lykkes vil svinnet blir redusert, og den virkelig store gevinsten blir optimal bruk av råstoff, sier seniorforsker Karsten Heia ved Nofima i Tromsø.
Nofima skal lage algoritmene som bidrar til å skille god og dårlig kvalitet. NEO skal levere det hyperspektrale kameraet og Maritech skal sy det hele sammen til et industrielt system. Utviklingen av programvare for å prosessere bildene i sanntid gjøres i samarbeid mellom NEO og Maritech.
Må få ned prisen
Trond Løke, utviklingssjef i NEO, forteller at selskapet i dag leverer kameraer med svært høy nøyaktighet, men at det er kostbart utstyr for laboratoriebruk. De har som mål å kunne tilby rimeligere kameraer med god nok nøyaktighet til industrielle anvendelser.
– Distorsjonene per pixel må være lav. Spekteret i pixlene må ikke være avhengig av de omkringliggende pixlene, det kalles også keystone-effekt, sier Løke.
Løke forteller at deres kamera har svært lav distorsjon per piksel, det vil si at målingen i hvert piksel i liten grad er påvirket av de omkringliggende pikslene. De oppnår dette ved å bruke et avansert optisk design, men dette gjør også at kameraet blir mindre lysfølsomt.
– I utviklingen for industriell bruk har vi fokusert på å gjøre kameraene stabile og lyssensitive, og gjøre en nøyaktig karakterisering av distorsjonene, slik at disse kan korrigeres for i etterkant.
- På plass i Norge: Verdens største flytende oppdrettsanlegg
Økt hastighet
Heia forteller at de i dag klarer å bruke fotograferingen av fisk på et bånd som går 40 cm per sekund, etter hvert skal de opp til 60, kanskje til og med 1 meter per sekund.
De høye hastighetene i industrien stiller store krav til både kamera og lyskilden som brukes. I dag brukes halogenlamper, som kaster bort mye energi i form av varme. Varmen må også ledes bort fra utstyret for å unngå
overoppheting. Nofima og NEO vurderer nå LED-lyskilder, der mange LED med ulike bølgelengdeområder kan settes sammen slik at de får ønsket lysstyrke og profil.
Prosjektet har en total ramme på 16 millioner kroner. Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond bekreftet nylig at prosjektet er innvilget seks millioner kroner i støtte.
