Tordenskiolds soldater tynger geoteknikkbransjen

Det er på tide at vi ser med nye øyne på en bransje som har fått lov til å «leve sitt eget liv» gjennom flere tiår, uten at samfunnet har interessert seg for hvordan de utøver sin profesjon.

Tordenskiolds soldater tynger geoteknikkbransjen
Skredkatastrofen i Gjerdrum, der ti mennesker omkom og rundt tusen ble evakuert, har også utløst en debatt om geoteknikk og ansvarsforhold når det gjelder utbygginger i kvikkleireomåder. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Publikum, ikke bare geoteknikkbransjen, har blitt gjort oppmerksom på at leirskred utgjør en alvorlig trussel med mulig store tap av både menneskeliv og materielle verdier.

Mitt anliggende er hvordan bransjen organiserer arbeidet sitt fra 1) tidlig kartlegging, gjennom 2) tekniske undersøkelser, i den hensikt å få byggetillatelse, og til 3) undersøkelseskommisjoner etter at det har skjedd en ulykke.

De tre statsmaktene

Det er interessant å sammenligne med hvordan norsk politikk utøves.

Maktfordelingsprinsippet er nedfelt i Grunnloven og det norske demokratiet. Det handler om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene). Det handler om å unngå misbruk av makt. I tillegg har vi det som uformelt kalles den fjerde statsmakt: pressen.

Den ene dagen kan en geotekniker være «lovgivende», den neste «utøvende» og den neste deretter «dømmende», påpeker Halfdan Carstens. Foto: Privat

Etter leirskredet i Gjerdrum kommune 30. desember 2020, samt forløpet og etterspillet etter en lang rekke andre leirskred, er det opportunt å spørre om ikke dette prinsippet også burde gjelde geoteknikkbransjen, det vil si hvordan den 1) forholder seg til prinsipper for hvordan mulige skredområder skal undersøkes, 2) hvordan den gjør sine undersøkelser, og 3) til sist gjør evalueringer etter at et skred har gått.

Min påstand er at geoteknikkbransjen ikke forholder seg til den samme maktfordelingen som det norske demokratiet gjør. Det er de samme menneskene som går igjen i alle tre faser. Den ene dagen representerer de den lovgivende makt, den neste er de blant de utøvende, og etter at ulykken har skjedd, er de samme personene og/eller institusjonene en del av den dømmende makt, altså de som foretar evalueringen og forteller hva som skjedde og hvorfor.

La oss ta trinn for trinn:

Kvikkleireveilederen er lovgivende.

Veilederen (NVE Veileder nr. 1/2019) beskriver hvordan skredfare i områder med kvikkleire skal utredes og tas hensyn til i arealplanlegging og byggesak. Veilederen beskriver hvilke krav til sikkerhet som gjelder for bygging i slike områder, hvordan kravene kan oppfylles, samt krav til grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger. Den er skrevet av geoteknikere med lang fartstid i bransjen.

Konsulentfirmaene er utøvende.

Private firmaer i det geotekniske miljøet (for eksempel NGI, Multiconsult, Rambøll, Norconsult) tar jevnlig på seg oppdrag i forkant av utbygginger, og bærende i dette arbeidet er kvikkleireveilederen. Der heter det at «foretak som gjennomfører utredning og kvalitetssikring … må ha fagansvarlige med formell kompetanse innen geoteknikk, samt dokumentert erfaring …. Fagansvarlige må ha minimum fem års erfaring som geoteknikere». Det er altså kun geoteknikere som kan stå for utredninger og kvalitetssikring.

Ekspertutvalgene er dømmende.

Det geotekniske miljøet tar jevnlig på seg oppdrag med å studere årsakene til skred. For Gjerdrum-utvalget var formålet todelt: å finne årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum og deretter, i en samlet offentlig utredning (NOU), vurdere tiltak og endringer som kan bidra til å forebygge ødeleggende kvikkleireskred.

Les også

Mangfoldet strupes

Vi ser altså at de tre «statsmaktene» består av Tordenskiolds soldater. Det er de samme ekspertene/firmaene/universitetene som representerer alle tre funksjoner – og som alle kommer fra samme skole (NTNU). 

Den ene dagen kan en geotekniker være «lovgivende», den neste «utøvende» og den neste deretter «dømmende». Dette gir ikke et tilstrekkelig mangfold, og etter undertegnedes mening må det være lov å stille seg undrende til et system der ekspertene er lovgivende, utøvende og dømmende til samme tid.

På samme måte som pressen ikke har formell makt, har heller ikke universitetene det. Men det meste av ekspertisen på kvikkleire utdannes av professorer ved NTNU, de går den samme skolen. Det er ikke rom for alternativ tenkning. Mangfoldet uteblir. Debatten forstummer.

Kanskje – med bakgrunn i NOU 2022: På trygg grunn – er det på tide å gå geoteknikkbransjen nærmere etter i sømmene. Men i så fall må det gjøres av andre enn geoteknikerne selv.

Dette innlegget ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2022