ELBIL

TØI-forsker overrasket: Tror budsjettet fører til lavere elbilandel

Ble overrasket over avgift på vekt.

Tesla Model Y er blant bilene som kan bli dyrere dersom regjeringens forslags til statsbudsjett blir vedtatt.
Tesla Model Y er blant bilene som kan bli dyrere dersom regjeringens forslags til statsbudsjett blir vedtatt. Mathias Klingenberg

Regjeringen la torsdag frem forslaget til statsbudsjett for 2023. Det var på forhånd ventet at statsbudsjettforslaget skulle inneholde forslag om å innføre moms på elbiler for den delen av beløpet som overstiger 500.000 kroner.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Bilimportør Harald A. Møller uttrykker budsjettforslaget som å kjempe i motvind i spørsmål de trodde det var bred enighet om. Mer om det litt senere.

For det var ikke bare importørene som ble tatt på senga. Lasse Fridstrøm, forsker ved avdeling for økonomiske analyser ved Transportøkonomisk institutt, sier at han ble overrasket da det viste seg at regjeringen også foreslår engangsavgift på elbiler, via en vektkomponent.

Denne komponenten er 12,50 kroner pr. kg over 500 kg. En bil som veier 2000 kg vil da få en vektavgift på 18.750 kroner.

– Det var overraskende for meg. Den hadde jeg ikke tenkt på, sier han.

Den økende elbilandelen har gitt bortfall av inntekter fra bilrelaterte avgifter for staten, ettersom elbiler har vært fritatt for både moms og engangsavgifter. Vi spør Fridstrøm om det ikke er fornuftig å innføre en slik avgift for å kompensere for dette.

TØI-forsker Lasse Fridstrøm er gjest i dagens episode.
TØI-forsker Lasse Fridstrøm mener det er mye som trekker i retningen færre elbiler i budsjettforslaget. Bilde: Truls Tunmo

– Det er et dilemma. Klimatiltak koster penger i form av tapte inntekter til statskassa. Det er det man nå prøver å balansere bedre, sier han.

Fridstrøm viser til at det er en bekymring for dette i mange land. I Australia har tre av delstatene vedtatt en kilometeravgift for elbiler som skal kompensere for at de ikke betaler drivstoffavgifter som går til å finansiere vei.

Noe taler for mer elbil, mye taler mot

Fridstrøm har sett på forslaget til statsbudsjett, og har laget en liste over elementer som både trekker i retningen av litt høyere og litt lavere elbilandel.

Det er i hovedsak tre ting som trekkeri retning av et høyere elbilsalg, og ni ting som drar motsatt ve, ifølge Fridstrøm.

Det første er at drivstoffprisene forblir høye. Tross høy strømpris er det fremdeles billigere å lade en elbil enn å fylle bensin.

CO₂-komponenten i engangsavgiften er også foreslått økt fra neste år. I budsjettforslaget vil dette gi en ekstrainntekt på 60 millioner kroner. Vektkomponenten i engangsavgiften for alle biler, vil også ramme fossilbiler.

Les også

Det tredje som trekker i retning av høyere elbilsalg er at vektfradraget for ladbare hybridbiler er foreslått redusert neste år. Det skal gi 70 millioner bokført inntekt til statskassen.

Fridstrøms liste over elementer som trekker i retning av redusert elbilandel er mye lengre:

  • Høyere strømpris gjør det dyrere å lade. Strømstøtten reduserer denne effekten.
  • Moms på dyrere elbiler vil sannsynligvis gi ekstra høy etterspørsel etter slike biler før nyttår, og et fall etter nyttår. Han forventer at dette fallet blir tydelig i salgsstatistikken.
  • Trafikkforsikringsavgiften (tidligere kjent som årsavgiften) har økt til full sats i år.
  • Omregistreringsavgiften får full sats neste år.
  • Bompengene øker for elbiler. I Oslo allerede fra i høst, og det er foreslått at taket for elbiler økes fra 50 til 70 prosent av full takst neste år.
  • Inntektsbeskatningsfordelen for elbiler som firmabiler faller helt bort i 2023.
  • Vektavgiften, som riktig nok gjelder alle biler, vil slå negativt ut i konkurranseforholdet, ettersom elbilene er tyngre enn fossilbilene.
  • En gradvis innstramming i adgangen til kollektivfeltet. Dette er ikke en del av statsbudsjettet, men Fridstrøm tror at trenden er at adgangen innstrammes, slik vi ser i Oslo.
  • Parkeringspolitikken i byene gjør det vanskeligere å parkere i boligstrøkene. Dette er heller ikke en del av statsbudsjettet, men bidrar til å gjøre elbilen mindre attraktiv. Om du ikke kan parkere og lade ved boligen er det mindre sannsynlig at du velger elbil. Det er klimafiendtlig, mener Fridstrøm.

Tror moms gir størst utslag

Den viktigste effekten som vil redusere elbilsalget er momsen, tror Fridstrøm.

– Den nest største effekten tror jeg er at trafikkforsikringsavgiften ikke gir noen fordel for elbiler lenger. At bompengefordelene blir stadig mindre trekker også i retningen av redusert elbilandel, sier han.

Omregistreringsavgiften er et moment han ikke tror vil spille så stor rolle. De fleste tenker neppe så langt at de regner inn den avgiften når de skal kjøpe seg ny bil, tror han.

– Alt i alt er det slik at mange av elbilfordelene er i ferd med å bli avviklet eller redusert. Da må vi forvente at det reduserer etterspørselen, sier han.

Samtidig går den alminnelige markedstrenden i retningen flere elbiler, og Fridstrøm mener det ikke er sikkert at alle momentene er nok til å oppveie trenden i elbilenes pris og kvalitet. Han viser til at elbilandelen har gått betydelig opp i hele EØF-området.

Det skyldes i størst grad EU-forordning 2019/631, som setter krav til at bilprodusentene må oppfylle flåtemål for det gjennomsnittlige CO₂-utslippet fra lette kjøretøy.  Bilprodusentene risikerer høye bøter om de ikke oppfyller kravene, som i praksis betyr at de må selge elbiler.

Tross det har Fridstrøm vondt for å tro at vi vil oppnå 2025-målet om 100 prosent nullutslippsandel i personbilsalget i Norge.

– Men 90 prosent er kanskje ikke urealistisk. Det er temmelig bra, sier han.

Øyvind Rognlien Skovli, kommunikasjonsdirektør i Harald A. Møller.
Øyvind Rognlien Skovli, kommunikasjonsdirektør i Harald A. Møller. Foto: Kilian Munch

– Ikke forventet

Det later til at de fleste ble overrasket over den nye vektkomponenten som er foreslått innført. Også hos Møller Mobility Group, som importerer blant annet Volkswagen, Audi og Skoda til Norge.

– Den hadde vi ikke forventet. Den kan gi veldig uheldige utslag, sier Øyvind Rognlien Skovli, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Møller.

Møller har som mål å kun selge nullutslippsbiler for Volkswagen personbiler fra 2024. Det målet står fremdeles fast.

– Men det er overraskende å se at regjeringen vil trekke i en annen retning. Både overraskende og problematisk sett opp mot de offensive utslippskuttene vi trenger, sier Skovli.

Møller regner nå på hvordan det slår ut for deres modeller, og de første regneøvelsene indikerer at enkelte fossile modeller kommer bedre ut enn tilsvarende elbilmodeller.  

Frykter lavere elbilandel

Fridstrøm i TØI tror at endringen vil gi redusert elbilandel neste år. Det er et utslag Skovli også frykter, men han ønsker ikke å spekulere i om det faktisk vil skje. Møller har imidlertid alle drivlinjer i sin portefølje, og vil dermed kunne studere hvordan dette slår ut.

– Når det umiddelbart later til at fossilbiler belønnes mer enn nullutslippsbiler, så tenker jeg at det gjenstår et stykke arbeid før dette kan bli gjeldende politikk. Våre miljøambisjoner er uforandret, men det er overraskende at vi opplever å kjempe i motvind i spørsmål vi trodde det var konsensus rundt, sier Skovli.

Skovli refser budsjettforslaget for ikke å bare være dårlig miljøpolitikk, men også dårlig distriktspolitikk. Der hvor kjøreavstandene er lengre vil elbilene bli mindre attraktive, ettersom de elbilene med mest rekkevidde vil rammes hardest av avgiftsøkningene.

– Dette er et dårlig budsjett for barnefamiliene som vil bytte til elbil i distriktene, sier han.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.