Etter 20 år som sjef i Ulstein-konsernet går Gunvor Ulstein av. Sammen med sin bror Tore Ulstein tar hun nå en mer strategisk styrerolle i selskapene i Ulstein Group.
Vi møter Gunvor Ulstein den andre arbeidsdagen etter at hun overlot konsernlederansvaret til Cathrine Kristiseter Marti. Tidligere i høst gikk også Tore Ulstein av som visekonsernsjef. De to søsknene har i 20 år samarbeidet om ledelsen i dette familieeide selskapet som er verdenskjent for innovativ skipsdesign og skipsbygging. Ulstein er vist frem som eksempel på vellykket norsk industrireising på den ytterste vestlandsholme.
Selv om Gunvor Ulstein møter oss med senkede skuldre og utsikter til en noe friere hverdag, ligger det for tida likevel et tungt alvor over Ulstein Group og resten av den maritime klyngen på Nordvestlandet. Siden 2015 har de kjempet med omstilling etter nedturen i oljemarkedene. Da de så vidt var skimtet en mulighet for positive regnskapstall, slo krisen inn igjen med korona, nedstenging og kontrakttørke.
– I januar var vi optimistiske og tenkte at vi endelig kunne få muligheten til å kapitalisere på de endringene vi hadde gjort med omstilling i retning cruise og havvind. Så kom 12. mars. Da jeg hørte statsminister Erna Solberg fortelle om nedstengingen, tenkte jeg bare: Cruisenæringen.
Syv fete og syv magre
Hun trekker frem den bibelske fortellingen om syv fete og syv magre år for å illustrere.
– Nå må vel snart de syv magre årene være over.
For med en blomstrende offshore oljenæring som marked pekte alle piler oppover i mange år. Med sin karakteristiske og prisbelønte X-BOW skipsdesign hadde Ulstein et etterspurt produkt innen oljeservice. Men nærmest over natten stoppet alt. Det var i slutten av 2014.
– Vi var 100 prosent dedikert til service i oljeindustrien, og mistet hele markedet vårt. Selv om vi på den tid også så vidt var begynt å jobbe med havvind, var i realiteten produktene våre ikke egnet til andre segment enn olje- gassnæringen. Du kan tenke deg hvis du mister alle kundene dine fordi de ikke har bruk for produktene dine. Samtidig sitter du med ansatte med stor kompetanse. Vi hadde over 800 ansatte, og hele kostnadsbasen var der. Vi måtte bare sette oss ned og analysere markedet. Var det segment vi kunne jobbe mot? Var det mulighet til såpass verdiskapning at vi kunne holde folk i arbeid? Vi falt ned på cruise og markedet for skip til service av havvindparker. Vi hadde med oss 550 ansatte videre som skulle omskolere seg. I realiteten har vi vært gründere og entreprenører siden 2015.
Ulsteinvik er et lite samfunn, og i krisetider kan det være tøft å stå på sidelinjen på fotball- eller håndballkamp sammen med folk du ikke lenger har arbeid til.
– Samtidig gjør det at vi kanskje strekker oss lenger. Vi vet at permittering og oppsigelser får konsekvenser for folk vi kjenner. Men vi må ta ansvar for bedriften, og legger vekt på å ha ryddige retningslinjer å gå etter om vi må nedbemanne. Vi er åpne med medarbeiderne, og sier ting som de er.
At de hadde tjent gode penger på å bygge båter til oljeindustrien siden 2006, ble avgjørende for å stå imot krisen. De siste årene har det tæret hardt på egenkapitalen. Hun bekrefter at det er snakk om tap på over en milliard kroner de siste årene. Å gi opp har aldri vært et alternativ. Men med utviklingen den siste tiden innser Gunvor at både neste år og 2022 kan gå før de kan snu til pluss. Da er i tilfelle de syv årene gått.
– Koronakrisa har gjort at markedet har stoppet opp igjen. Det er ingen kontrakter å konkurrere om. Nå handler det om hvordan du snur tankesettet ditt. Du kan velge å se glasset som halvtomt eller halvfullt. Vi får sannsynligvis ikke kapitalisert på vår nye kunnskap før en vaksine har begynt å virke. Du kan legge deg ned og tenke at dette blir for mye, eller stille spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å minimere påvirkningen? Hvordan kan vi justere oss slik at vi kan stå gjennom? Det handler om stayerevne, flinke medarbeidere, banker som er dedikerte, gode diskusjonspartnere og om aksjonærer. Vi har nok likviditet til å ta oss gjennom dette dersom vi leverer skipene vi har i ordreboken på tid og budsjett. Men ingen hadde trodd det skulle vare fem år, og nå trolig enda lenger. Vi håper samfunnet kan komme i gang med vaksinasjonsprogram første halvår neste år, og kanskje begynner ting å normalisere seg i 2022 slik at reiseliv kommer tilbake.
Bygger milliardprosjekter
Selv om det ligger an til kontrakttørke som følge av korona i tiden fremover, er det for tiden hektisk aktivitet ved verftet med bygging av to milliardprosjekter.
Nexans bygger en kabellegger for offshore vindkraft. Lindblad Expeditions bygger et cruiseskip for ekspedisjoner. To store cruiseskip til Lindblad ligger til kai ved verftet vest for Ulsteinvik sentrum, ett klart for utrusting og ett ferdig og levert i mars i år. De vitner om den begynnende oppturen som ble avlyst, i alle fall inntil videre.
– Resultatet i 2020 blir bedre enn årene før, men vi er ikke fornøyd.
Så lenge det er stabile og tillitsbaserte forhold i familien, og familien er enig om strategien, er familieeierskap en veldig god måte å drive et konsern på
Ulstein Group gjorde noe smart da de tok ut utbytte i de gode årene, og reinvesterte i selskaper i andre næringer. Porteføljen består nå av selskaper innen både eiendom, finans og maritim industri. Familieselskapet Ulsmo, eid av de fem barna til Idar Ulstein, er majoritetseier i Ulstein Group.
Hun mener familieeierskapet er en fordel.
– Så lenge det er stabile og tillitsbaserte forhold i familien, og familien er enig om strategien, er familieeierskap en veldig god måte å drive et konsern på. Vi er fem søsken som eier Ulsmo sammen, og det fungerer godt. Vi har lagt vekt på å investere utbyttet vi har mottatt i Ulstein Group i andre næringer. Det er ikke verftsindustri i finansporteføljen vår, for å si det slik.
Ulsmo Finans har også kontoradresse Ulsteinvik, så finansvirksomheten styres herifra. Når det gjelder eiendomsutviklingen har de imidlertid beveget seg mot et større byområde i Ålesund. Her er den storstilte boligsatsingen Fri Sikt Volsdalsberga nå godt i gang.
Gunvor sier avgangen har vært planlagt lenge, og at det handler om hvor i konsernet de kan bruke ressursene sine best.
– På en fjelltur nylig møtte jeg en som spurte «er det pensjonisten?». Nei, jeg skal ikke slutte å jobbe. Vi har mange selskaper. Jeg er styreleder i Ulsmo, og er foreslått valgt inn som nytt styremedlem i Ulstein Group der Tore er styreleder. I tillegg har jeg styreverv i noen av de andre selskapene. Det blir nok å gjøre, sier hun og bekrefter at hun tenker å innta en mer aktiv rolle i markedsnettverket. Men først må man få kontroll på pandemien.
– Vi er eiere og kommer til å ha en aktiv rolle.
Mens Gunvor er utdannet siviløkonom fra NHH, er Tore sivilingeniør med doktorgrad fra NTNU.
Nærmeste nabo til utbygging av Fornebubanen: – Man er rett og slett helt rettsløs
Legendarisk industribygger
Sammen med broren fikk Gunvor et stort ansvar som etterfølgere etter faren Idar Ulstein. Den legendariske industrimannen fra Ulsteinvik fikk som 27-åring ansvar for Ulstein Mekaniske Verksted. Faren hans, grunnleggeren Martin døde allerede da Idar var 14 år. Da tok moren Inga Ulstein over, og gjorde bedriften til aksjeselskap i 1950. Aksjene ble fordelt likt på de seks barna, tre gutter og tre jenter, men Inga satt selv som styreleder og med aksjemajoritet til 1967.
Familieselskapet ble etablert i 1917 og passerte dermed 100 år for tre år siden. I løpet av sine mange aktive år bygget Idar Ulstein virksomheten til en global industriaktør med rundt 4500 ansatte. Da Gunvor og Tore ble hentet til de nye rollene i 1999, skjedde det samtidig med at en stor del av virksomheten ble solgt til Vickers, senere Rolls-Royce. Men fortsatt var det en stor bedrift i norsk målestokk med 800 ansatte, flest av dem knyttet til Ulstein Verft.
– Det har vært kriser før. I 2004 stilte politikere på Stortinget spørsmål ved om det skulle bygges båter i Ulsteinvik i fremtiden. Vi kom tilbake og hadde gode år frem til 2015. Vi er trygge på at vi skal ha aktivitet i maritim næring her også i fremtiden. Vi har levd av havet og skal leve av havet også i fremtiden. Men nå trenger den maritime næringen hjelp politisk.
I juli skapte det rystelser i miljøet da den andre store verftsaktøren i Ulsteinvik, Kleven med over 400 ansatte, gikk konkurs. Gunvor sier hun tror den maritime klyngen i fremtiden må finne tilbake til den sunnmørske mentaliteten med å samarbeide når man kan og konkurrere når man må.
Da broren Tore gikk av som visekonsernsjef i september, visste Gunvor at hun skulle følge etter senere på høsten.
– I vår familie har vi en lang tradisjon for langsiktig planlegging. Far planla sin egen i god tid før han gikk av. Vi planla endringer i konsernledelsen allerede før oljenedturen startet i 2014, men da nedturen kom, var det viktig med ro og stabilitet i organisasjonen. Vi måtte fortsette. Nå har vi fått inn gode folk i ledelsen, og føler tidspunktet er riktig, sier hun og nevner Runar Muren (adm. dir. Ulstein Design & Solution), Lars Lühr Olsen (adm. dir. Ulstein Verft), og den nye konsernsjefen i Ulstein Group, Cathrine Kristiseter Marti.
Med unntak av to år på slutten av 1990-tallet er konsernet med sin 103 år gamle historie ledet av noen fra familien. Gunvor ser ikke bort fra at det igjen kan komme ledere fra familien.
– Det er 11 stykker i neste generasjon. Men den eldste er 19 år, så det er for tidlig. Jeg og Tore var 29 og 30 da vi tok over.
Gunvor har vært en kvinnelig pionér i skipsbyggingsbransjen. At dyktige kvinner skal ta plass som ledere i store bedrifter, er noe hun snakker engasjert om.
– Nå var det ikke jeg som ansatte Cathrine som konsernsjef, det var styret, fordi hun var den beste kandidaten. Jeg har tro på å bygge miljøer med både kvinner og menn for å skape en god dynamikk. Det er ingen grunn til at vi ikke skal gi dyktige kvinner mye ansvar. Det var også far tydelig på. Han så etter personlige egenskaper. I samfunnet i dag er det dessverre fortsatt slik at vi dyrker kjønnsrollemønstre fra barna er små.
Kobler av med håndball
Gunvor Ulstein var selv en aktiv håndballspiller i Hødd. Hun beskriver seg selv som en tøff og temperamentsfull spiller. Hun tror hun har hatt nytte av disse egenskapene også som konsernsjef. Nå er hun trener for datterens håndballag. I dette miljøet har hun søkt rekreasjon fra en tøff og ansvarsfull jobbhverdag. Det er noe hun har tenkt å fortsette med.
– Jeg er veldig opptatt av å fortelle jentene at de må stå frem, at om du er kort eller lang må du jobbe for å bli best mulig basert på de egenskapene du har. De får beskjed om å gi og ta «juling», i positiv forstand. Jeg tror det er viktig.
– Som håndballtrener går jeg inn i en boble der jobb stenges ute. Det er det som skjer på banen som betyr noe der og da. Da kobler jeg ut.
Jeg tror ikke olje er historie. I alle fall ikke gass
Avdøde Idar har vært en ledestjerne og mentor for etterfølgerne. Gunvor forteller at han så signalene og advarte dem da oljeoppturen hadde vart lenge og pengene strømmet inn.
– Han hadde vært med lenge og så faresignalene. «Nå må dere være forsiktige», sa han. Vi prøvde å forberede oss, men samtidig er det umulig å ikke takke ja når kundene kommer med gode oppdrag. Verftsindustri er en syklisk næring, og det må vi leve med. Det er imidlertid vanskelig med omstilling når man tjener penger.
Det er ikke mangel på utfordringer videre i skipsbyggingsindustrien med grønt skifte og kommende krav om nullutslipp. Slik situasjonen er i dag er ikke nullutslippsteknologi på så store skip moden nok. Gunvor Ulstein tror vi må satse på hybridløsninger i årene fremover for å få ned utslipp til sjøs.
– Jeg tror vi må se på flere løsninger som virker sammen for å få ned utslippene. Noe av det kan være mer effektiv skipsdesign for å få forbruket ned, slik det er med våre skrogløsninger X-BOW og X-STERN. Noe annet er måten skipene blir operert på. Tar en ned hastigheten, reduserer en utslippene. Så er det en kombinasjon av hybride løsninger, der skip kan få installert batteri og løsning med hydrogen som de kan gå på i perioder. Jeg tror vi i første omgang må tenke slik.
– Tror du oljemarkedet kommer tilbake?
– Jeg tror ikke olje er historie. I alle fall ikke gass. Skifter vi ut alt kull med naturgass, kan vi kutte kraftig i klimautslippene. Det vil fortsatt være bruk for olje, eksempelvis til plastkomponenter. Men vi må nok forberede oss på å fortsette omstillingen.
Støre om russiske sjøfolk på norske skip: – Noe vi må følge med på