En ulykke på dansk sokkel kunne lett tatt liv.
En ulykke på dansk sokkel kunne lett tatt liv. (Foto: A.P. Møller – Mærsk)

Dårlige sikkerhetsrutiner

To operatører skulle fjerne trykket fra en vanninjeksjonsbrønn. Ingen hadde fortalt dem at det stod gass i brønnen

Ulykke på dansk sokkel avdekket dårlig risikostyring.

  • Olje og gass

Klokken er 23:58, 19. desember 2017. Vinden er lett, og dønningene er én meter høye.

To operatører på boreplattformen Dan F har fått oppgaven med å fjerne trykket fra en vanninjeksjonsbrønn. De vil føre vann fra brønnen opp gjennom plattformens vanndreneringssystem og ut i havet.

Den ene operatøren åpner to ventiler omtrent tre ganger, inntil han kan høre en strømmingslyd.

Men trykket faller ikke.

Plutselig kommer det et brak. Plattformen rister. Nå begynner trykket å falle. Kort tid etterpå oppdager systemet gasslekkasjer forskjellige steder på plattformen. Den andre operatøren går bort til luftkompressorrommet for å sjekke gassdetektor-alarmen.

Brann- og gassalarmen begynner å hyle, og han går ut av rommet for å komme seg tilbake til mønstringsstasjonen sin på den andre delen av Dan F. På veien dit ser han en hvit sky komme ut fra plattformens utility area (utstyrsområde). Han titter inn i rommet – en stor, hvit sky kommer mot ham.

I stedet for vann har 555 kilo gass blitt ført opp av brønnen.

En mann kunne ha mistet livet

I desember i fjor skjedde det et alvorlig gassutslipp på Totals (tidligere Maersk Oil) boreplattform Dan F i Nordsjøen - som følge av manglende informasjon. Ingen kom til skade, og ikke noe utstyr ble ødelagt, men likevel sitter mange sjokkert tilbake over hvor galt det kunne ha gått.

Hadde den hvite skyen av gass funnet en gnist og blitt antent, ville operatøren som så skyen, høyst sannsynlig ha blitt drept. Det skriver Total i en rapport om saken, som danske Ingeniøren har fått innsyn i.

Årsaken til at gassen overhodet fant veien til plattformens utility area, hvor operatøren befant seg, var at det var to hull i et av rørene til vanndreneringssystemet i dette området. Hullene hadde blitt midlertidig reparert med en løsning, som kunne holde igjen vann – men ikke gass.

Operatører brukte feil metode

Gassutslippet skjedde fordi de to nattoperatørene ombord på plattformen ikke visste at det var gass i den vanninjeksjonsbrønnen som de skulle fjerne trykket fra. Derfor brukte de en metode som var beregnet for vann til å trykkavlaste brønnen.

Slik kunne det skje

  • De to nattoperatørene skulle fjerne trykket fra vanninjeksjonsbrønnen DFF-01, slik at boreriggen Noble Sam Turner kunne flyttes nord for Dan F-riggen.
  • Vanligvis pumper man vann ned i vanninjeksjonsbrønner for å opprettholde trykket i gassreservoaret under bakken og for å dytte gassen i reservoaret mot produksjonsbrønnene. Men brønnen DFF-01 var ikke i produksjon, og var ikke blitt brukt til vanninjeksjon siden 2014.
  • Det muliggjorde at gass kunne flytte seg fra reservoaret og samle seg øverst i brønnen. Før gassutslippet 20. desember hadde det blitt foretatt såkalte bleed-downs (hvor trykket av sikkerhetsmessige årsaker fjernes) av brønnen syv ganger i løpet av året.
  • Her brukte man en annen metode, og fjernet trykket ved å sende gassen opp til plattformens fakkel – et helt annet system enn når man pumper opp vann.
  • Derfor visste personale på land, og også noen offshore-medarbeidere, at brønnen var fylt med gass og ikke vann, selv om det var en vanninjeksjonsbrønn.
  • Men det visste ikke de to operatørene som skulle fjerne trykket fra brønnen.

Kilde: Totals undersøkelsesrapport og intervju med adm. dir. Patrick Gilly

Men brønnen hadde vært ute av produksjon siden 2014, noe som innebar at den ikke hadde blitt brukt til å pumpe vann ned mot reservoaret på tre år. I stedet hadde gass forflyttet seg fra reservoaret og hopet seg opp på toppen av brønnen.

– Operatørene tror at de bare skal fjerne vann fra brønnen. De vet ikke at det har akkumulert seg gass i den, sier administrerende direktør Patrick Gilly i Total E&P Danmark.

Et tosifret antall av personalet på land visste utmerket godt at det var gass i vanninjeksjonsbrønnen. Men det informerte de ikke de to operatørene ombord på plattformen om. De trodde at operatørene allerede visste det, forteller Patrick Gilly.

– I dette øyeblikket var vi ikke systematiske i forhold til å videreformidle den riktige informasjonen, sier han.

Det danske Arbejdstilsynet har vurdert at det er snakk om en «større ulykke». Etter den danske offshoresikkerhedsloven er det snakk om større ulykker når det for eksempel skjer gassutslipp «som involverer eller har et betydelig potensial til å kunne forårsake dødsfall eller alvorlig personskade».

Skjerpet sikkerhet

Det var «feil i de fleste risikostyringssystemer og en generell mangel på kvalitet i risikostyring» i forbindelse med gassutslippet. Det konkluderer Arbejdstilsynet med i et brev til Total den 28. juni, etter å ha lest Totals undersøkelsesrapport om gassutslippet.

Administrerende direktør Patrick Gilly sier til Ingeniøren at rutineoppgaver hadde en tendens til å bli sett på som oppgaver med lav risiko, og slik burde det ikke ha vært.

– Nei, vi ødela ikke noe. Nei, ingen kom til skade. Men dette var en uhyggelig situasjon, og den minner oss på at vi er sårbare overfor feil, sier han.

Etter gasslekkasjen satte Total i gang med en undersøkelse, og utarbeidet en rapport hvor de blant annet kom med 21 anbefalinger til hvordan de selv vil forbedre sikkerheten og forebygge lignende ulykker i fremtiden.

De vil for eksempel sørge for at alle rutineoppgaver i fremtiden blir skikkelig risikovurdert, og samtidig skal fremtidige oppgaver godkjennes av to uavhengige personer. Hittil har de gjennomført 17 av de 21 anbefalingene.

Patrick Gilly understreker overfor danske Ingeniøren at saken har fått mye oppmerksomhet hos Total siden gassutslippet skjedde, og at det har resultert i skjerpede sikkerhetsprosedyrer i bedriften.

Etter gassutslippet var offshoreanlegget stengt ned i 29 timer, og to borerigger sto stille i tre uker. Begge deler medførte økonomiske tap for Total.

Hendelsesforløpet i innledningen til artikkelen har blitt skrevet ut fra Totals egen tidslinje over forløpet, og som er vedlagt undersøkelsesrapporten deres om gassutslippet, som Ingeniøren har fått innsyn i.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)