Slik ser prøvetoalettet ut med den påmonterte boksen som sørger for automatisk prøvetaking. Det måler løsemidler som trenger opp fra jorden og inn i huset via kloakkrøret, og gjør lufta svært forurenset.
Slik ser prøvetoalettet ut med den påmonterte boksen som sørger for automatisk prøvetaking. Det måler løsemidler som trenger opp fra jorden og inn i huset via kloakkrøret, og gjør lufta svært forurenset. (Foto: Dansk Miljørådgivning A/S)

Forurenset grunn

Test-toalett i nedlagt renseri avslører hvordan forurensing sprer seg

Tester ny teknologi på eiendom med forurenset grunn.

  • Bygg

I mange år kunne innbyggerne få renset tøyet sitt på Ørstedsgade 26 i Rudkøbing i Danmark. I dag er renseriet for lengst stengt, men grunnen er kraftig forurenset med klorerte løsemidler som trenger opp fra jorden og inn i huset, og gjør lufta svært forurenset.

Det skjer blant annet gjennom kloakkrøret til toalettet. Og forurensingen har man blant annet målt med et såkalt prøvetoalett som er utviklet og prøvd av det landsdekkende rådgivningsfirmaet Dansk Miljørådgivning A/S, DMR.

Bedriften har sammen med fire andre private firmaer i løpet av halvannet år testet åtte forskjellige nyutviklede teknologiske løsninger på eiendommen, i samarbeid med Region Syddanmark og Danske Regioners partnerskap med Miljøstyrelsen og bransjen gjennom Danish Soil Partnership.

Obduksjonsprosjekt

Region Syddanmark kjøpte eiendommen for flere år siden for å rive den ned og rense jorda. Men så bestemte man seg for at eiendommen kunne være et testområde, forteller sivilingeniør Kristian Dragsbæk Raun ved Regional Udvikling, Miljø og Råstoffer i Region Syddanmark:

– Vi kaller prosjektet for «Obduksjonsprosjektet», fordi vi skiller ting fra hverandre i huset. Normalt bor det folk i hus, og det er det ikke optimalt å begynne å ta ned veggene og plukke ting fra hverandre for å se hvordan huset er bygd opp.

Ørstedsgade 26 i Rudkøbing på Langeland har tidligere huset et renseri. I dag er grunnen sterkt forurenset av klorerte løsemidler som trenger inn i huset. Foto: Region Syddanmark

– Men her var det en unik mulighet til å gjennomføre destruktive eller utradisjonelle undersøkelser, helt uten å ta hensyn til følsomme aktiviteter eller brukere/beboere, noe som vanligvis ikke lar seg gjøre, sier Kristian Dragsbæk Raun.

Bedriftene har testet mange forskjellige ting, og de har hatt fritt spillerom til å «ødelegge» hva de ville, bare de ikke ødela for de andre som var med i prosjektet.

Før tok man prøver i arbeidstiden

Siden regionen på forhånd hadde gjennomanalysert eiendommen, var testgrunnen en opplagt lekeplass hvor private bedrifter kunne teste miljøteknologi. Og det har som nevnt blant andre DMR benyttet seg av.

Tidligere når DMR skulle måle forurensing gjennom kloakkrøret til toalettet, gjorde man en avtale med grunneieren om at en medarbeider ville komme innom på et avtalt tidspunkt – vanligvis i arbeidstiden – og ta en luftprøve og deretter analysere den for giftige stoffer.

Dette foregikk ved at man satte en slange i vannlåsen på toalettet og så tok ut 10 liter luft i løpet av 10 minutter.

Men metoden var ikke særlig effektiv, for prøven ble tatt på et helt tilfeldig tidspunkt, og uavhengig av når det trengte gass opp gjennom kloakken i røret. Det avhenger nemlig av differansetrykket, forklarer sivilingeniør og utviklingsleder i DMR Per Loll, som har vært prosjektleder på Ørstedsgade 26.

– Det må være et lite overtrykk inne i kloakken i kloakkrøret, slik at den liksom puster lufta ut av det lille hullet. Hvis det er et lite undertrykk, står den faktisk og suger lufta fra innsiden av huset ut i kloakken. Det vil si at vi vanligvis må holde styr på differansetrykket – altså om lufta blir sugd inn i kloakken eller pustet ut av kloakken. Samtidig må vi også ha kontroll over konsentrasjonen.

Tar prøver når som helst

– Det nye med prosjektet vårt er at vi setter opp et apparat (prøvetoalettet, red.), som løpende måler konsentrasjonen og differansetrykket. Dermed kan vi sette en automatisk prøvetaker til å ta en prøve fra kloakkrøret, helt nøyaktig når kloakken har en høy konsentrasjon, og når kloakken puster luft inn i huset, sier Per Loll.

Det er smart. Alt sammen skjer automatisk, slik at man er uavhengig av om det er dag eller natt, eller om man har en avtale med grunneieren.

Samtidig overvåker DMR alt sammen over nettet, slik at man kan se om det er tatt en prøve, samtidig som prøvetoalettet sender en sms.

– Årsaken til at det er viktig at vi får tatt prøven, akkurat når det er verst, er at vi gjennomfører risikovurderinger hvor vi må ta høyde for når konsentrasjonen er størst. Vi skal ha tak i «worst case», sier Per Loll.

Blottla kloakkrørene

Region Syddanmark har i Rudkøbing spesielt hatt fokus på hvordan forurensingen sprer seg fra jorda, over i kloakkene og videre inn i bygningen, og dermed enkelt «forbigår» gulvkonstruksjonen.

Underveis har de fem bedriftene DMR, Cowi, Rambøll, Sweco og Take a Walk testet nye teknologier innen måleapparater og bruken av visuelle verktøy som 3D-skanninger og drone-3D-oppmålinger.

– Først startet vi med å blottlegge fallrør og kloakk inne i huset ved å åpne opp inne i veggene, taket og gulvene, slik at man kunne se kloakken og andre rørføringer. Det ville være vanskelig å undersøke dette om det hadde bodd noen her. Underveis har vi simulert vanlig bruk, blant annet har huset vært oppvarmet, forteller Kristian Dragsbæk Raun fra Region Syddanmark.

– Vi har hele tiden sammenlignet med konvensjonelle metoder for å se om man kan bruke dette i fremtiden, sier han.

Interaktive plantegninger og målemetoder

Slik ser Ørstedsgade 26 ut på en 3D-modell. 3D-kamera og drone-3D-oppmålinger er noen av de verktøyene som Region Syddanmark og partnerne på prosjektet har testet som miljøteknologi. Illustrasjon: Takeawalk360

Og det har kommet brukbar teknologi ut av dette, som bedriftene kan benytte i tilbudene sine til jordrensning og preventive tiltak i Danmark og utlandet.

Mens Takeawalk har demonstrert hvordan man kan bruke en interaktiv plantegning med 360-/VR-bilder, har Rambøll testet en maskin som kan ta ut og analysere luftprøver kontinuerlig hvert tiende minutt, og som gjør det mulig å få en rekke målinger av det klorerte inneklimaet raskt.

Cowi har blant annet montert et stykke gjennomsiktig plast som vindu i kloakkrørene, slik at man kan se inn i dem og følge røyk som siver opp og ned, og Sweco har utviklet og testet tre metoder for passiv prøvetaking i kloakk (passiv vil si uten bruk av strøm).

Når man har en forurensing og skal stenge den ute, lager man i noen tilfeller et hulrom under gulvet eller legger dreneringsslanger i et kapillarbrytende lag under gulvet.

Den forurensede luften kan deretter fjernes ved hjelp av passiv drift eller ved hjelp av en motor og ledes ut over taket.

I tillegg har DMR altså utviklet og testet en såkalt utstyrspakke for å hente ut prøver på bestemte tidspunkter, alt etter hvordan trykket er i lufta omkring, og lufta i kloakken, og den teknologien fungerer deretter sammen med prøvetaknings-toalettet.

Krav om åpenhet og erfaringsutveksling

Region Syddanmark har investert cirka 800.000 kroner i selve prøvetakingsprosjektet. I tillegg til dette, har rådgiverne også selv brukt tid og penger på det, siden de har vært interessert i å få utviklet dette.

– Det har vært en veldig spennende prosess, for det har vært en annen type åpenhet her enn det vanligvis er. For vi må jo ikke glemme at disse bedriftene vanligvis er konkurrenter, forteller Kristian Dragsbæk Raun.

Betingelsen for å være med var at man ikke holdt ting hemmelig, og at relevante resultater ble delt digitalt.

– Målet er å få kunnskap spredt til andre aktører på miljøområdet, slik at det kommer så mye erfaringsutveksling og kunnskap ut av dette prosjektet som mulig. Allerede nå har resultater fra prosjektet blitt presentert på så vel danske som utenlandske konferanser, forteller Kristian Dragsbæk Raun.

Noen av teknologiene som har blitt utviklet underveis, har et stort potensial.

– Det er læringspunkter og teknologier som vi også kommer til å bruke framover. Dette er ikke teknologier som er store og banebrytende, så rådgiverne kan nok ikke gå ut og selge for hundrevis av millioner kroner. Men det er ting som kan hjelpe regionene og andre i bransjen med å finne ut mer om hvordan forurensingsspredningen skjer i et hus, sier Kristian Dragsbæk Raun.

Ørstedsgade rives snart

De siste forsøkene i Ørstedsgade 26 er nettopp fullført, og til høsten skal bygningen rives.

Deretter skal regionen undersøke restforurensingen under bygningen, og i samme omgang foreta preventive tiltak, slik at man raskest mulig får beskyttet naboene mot forurensingen.

Regionen har nemlig også målt klorerte løsemidler i inneklimaet hos naboene, men ikke akutt høye verdier, forteller Kristian Dragsbæk Raun.

– Naboene har blitt informert og fått råd om hvordan de kan skjerme seg mot påvirkningen med utluftning og lignende. Når man ser på konsentrasjonen, må man huske at risikoen må vurderes over livstidseksponering, og der er risikoen liten. Men den er der.

Artikkelen er opprinnelig publisert på Ing.dk.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå