Test: MACBOOK PRO RETINA 13" (2013)

Undertegnede ga førstegenerasjons Macbook Pro med retina-skjerm meget blandet omtale. Mens jeg ga 15-tommeren nærmest stående ovasjoner, fikk 13-tommeren langt hardere medfart.

Hovedsaklig skyldtes det at ytelsen på den integrerte grafikkløsningen ikke holdt følge med superoppløsningen, og det syntes vi var svakt på en maskin som da kostet 14000 kroner.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Oppretter egen serviceavdeling for å levere totalløsninger til industrien

Priskutt

I etterkant kuttet Apple prisen drastisk, og det har de gjort ytterligere en gang nå som den nye generasjonen er lansert. Innstegsmodellen starter nå på 10.990 kroner.

Utvendig er det ikke mye som skiller den nye utgaven fra forrige generasjon, men Apple har redusert vekten med 50 gram og tykkelsen med 0,1 cm, til henholdsvis 1,57 kg og 1,8 cm.

I bruk merker du særdeles liten forskjell, men alle monner drar, antar vi. Vekten er akkurat i grenseland for komfortabelt å kunne løfte maskinen med én hånd, og maskinen virker relativt kompakt - det er neppe mye plass til overs på innsiden. Samtidig er det bare drøye 200 gram igjen til Air-nivåer.

Byggekvaliteten er også velkjent, med et kabinett frest ut av ett stykke aluminium. Aluminiumet er matt og relativt fingermerkeresistent, men plukker også opp riper og hakk om du ikke behandler maskinen med litt forsiktighet.

TEST: Asus UX31LA: Lekker og tynn ultrabook i aluminium

Knallskjerm

Skjermen er, forsiktig sagt, helt eminent. Sammenliknet med Macbook Pro uten retina-skjerm har retina-varianten fire piksler der non-retina-modellen har én, og det gir en bildeskarphet som er helt fabelaktig.

Samtidig skalerer Mac OS veldig godt til slike høye oppløsninger, noe Windows frem til nå ikke kan sies å ha gjort. Dette er dog blitt noe bedre i Windows 8.1.

Apple har fortsatt et lite problem med at det ikke er alle programmer som har oppdatert grensesnittet sitt til slike oppløsninger, og vi irriterer oss litt over at vi ikke kan velge "Ser ut som 1920x1200" i skaleringsvalgene.

Av og til trenger man mer plass på skrivebordet enn hva retina-oppløsningen gir, og da er det tåpelig at høyeste valg er "Ser ut som 1680x1050".

Skjermen for øvrig er strålende. Den har nærmest 180 graders innsynsvinkler, et antireflektivt belegg som fungerer helt eminent tross blank overflate og et nattsvart sortnivå uten problemer med lysblødninger i kantene.

Lysstyrken er også veldig god, og vi liker 16:10-formatet, som alle andre enn Apple har forlatt. Det gir mer plass i høyden til innhold, og det er gjerne i høyden man ofte savner plass, selv om det gir svarte felter i toppen ved avspilling av 16:9-video.

Ytelseshopp

Vår testutgave var utstyrt med en dobbeltkjernet Intel Core i5-prosessor, 8 GB RAM, Intels Iris-grafikk og 256 GB flashlagring, mens den billigste utgaven har halvparten så mye arbeidsminne og lagringsplass.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Schneider Electric og NVIDIA inngår samarbeid – utvikler nytt banebrytende referansedesign for KI- datasentre

Og ytelsen er økt en god del fra forrige generasjon. I prosessor- og minnetesten Geekbench 2 scorer vi 7180 poeng, mot 5440 sist, grafikktesten 3DMark Vantage gir 5364 mot 3420 sist og ikke minst har lagringen blitt kjappere.

Disktesten ATTO gir henholdsvis 826 MB/sek i maksimal lesehastighet og 659 MB/sek i skrivehastighet, opp fra 559/320 sist, noe som høyst sannsynlig skyldes Apples overgang til PCIe-basert flashlagring i stedet for SATA.

Kanskje unødvendig å si, men Pro reagerer lynkjapt nærmest uansett hva du kaster etter den av oppgaver.

TEST: iMac 2013: Den er fortsatt sjef blant alt-i-ett-maskinene

Bedre, men ikke bra

I spill ser vi også at ytelsen har økt, selv om Iris-brikken til Intel på langt nær er kapabel til å drive tyngre spill i "retina-oppløsningen" 2560x1600. Riktignok får vi cirka 50 bilder i sekundet på Low og 2560x1600 i Civilization 5, men Medium gir langt mindre tolerable 20 bilder i sekundet. Går vi ned til 1920x1200 får vi henholdsvis 80 og 40 bilder i sekundet.

I det langt mer krevende skytespillet Borderlands II tør vi ikke engang prøve oss på 2560x1600, ettersom 1920x1200 og absolutt minimale innstillinger ikke gir mer enn hakkete 15 bilder i sekundet.

Går vi ned til 1366x768 får vi rundt 28 bilder i sekundet, noe som gir bortimot grei flyt - og det viser at Iris-brikken er hakket hvassere enn HD 4400-varianten vi har sett i en rekke andre tynne og lette PC-er.

Det er likevel et godt stykke opp til brukbare dedikerte brikker, så 13-tommers-retina er fortsatt langt fra en spesielt god spillmaskin.

"Business as usual"

Ellers er det meste velkjent fra Apple. Tastaturet er knallbra, med dype, gode taster og et behagelig klikk som respons på hvert tastetrykk. Pekeplata og hvordan den er integrert med operativsystemet er fortsatt det beste på markedet, noe vi nesten begynner å bli lei av å gjenta.

Windows-konkurrentene har begynt å vise tegn på at de kommer etter, men det er fortsatt et godt stykke opp til Apples variant for de fleste.

Støymessig likner det også veldig på hvordan vi tidligere har sett det fra Apple. Det betyr musestille ved enkle oppgaver og litt støvsuger-tendenser når den blir presset til det ytterste.

Det skjer heldigvis ikke spesielt ofte, og vi synes kanskje også Haswell-prosessoren oppfører seg hakket bedre på den termiske fronten enn hva tilfellet var for Ivy Bridge-varianten i forrige generasjon.

Det skal mer til før den blir ordentlig varm, og følgelig trenger ikke viftene jobbe like hardt for å holde maskinen på et overkommelig varmenivå. De spinner også svært raskt ned etter at de tunge oppgavene er overstått. Totalt sett er vi relativt fornøyde både med støy og varme her, altså.

TEST: Surface 2 og Surface Pro 2: Microsoft slår tilbake i nettbrett-markedet

Særdeles energieffektiv

På batterifronten har det også skjedd store ting, et resultat av to ting: Haswell-prosessorene til Intel er langt mer energieffektive enn Ivy Bridge var, og Apples nye operativsystem Mavericks gjør mange ting for at batteriet skal holde lenger.

Vi nevner blant annet funksjonene Timer Coalescing, som grupperer enkle operasjoner som kan foregå i tusentall hvert eneste sekund sammen i større bolker, slik at prosessoren kan ha mer tid uten oppgaver og App Nap, som prioriterer ned programmer og nettleserfaner (kun i Safari) som ligger i bakgrunnen og ikke brukes.

Dette merkes lite, men av og til kan det være irriterende å måtte bruke et ekstra klikk på å aktivere Flash, som gjerne er en ressursstjeler uten like.

Vi har kjørt to batteritester på denne Macbook-en. Den ene er vår standardtest Powermark i Windows, som simulerer nettsurfing og tekstbehandling, og her oppnådde vi et resultat på seks timer og 57 minutter, noe som er relativt bra i seg selv.

Samtidig er det ekstremt tydelig hvor energieffektivt Mavericks er blitt når vi når hele 11 timer og 41 minutter med avspilling av vårt standardklipp for full HD-video i Mac OS. Begge deler med halv lysstyrke på skjermen.

Særdeles imponerende, og ikke minst et godt stykke over det Apple selv lover, som er "opptil ni timer" med HD-video fra iTunes.

Resultatet er også et solid hopp fra forrige generasjon, hvor vi fikk drøye fem og en halv time i Powermark i Windows og seks og en halv time med HD-video i Mac OS.

Likevel skal det sies at batterilevetiden er sterkt avhengig av hva du bruker maskinen til. Selv om kombinasjonen av Mavericks og Haswell gir store forbedringer i batterilevetiden ved lette oppgaver, vil du fortsatt bruke tilnærmet like mye strøm som tidligere ved spilling, videoredigering eller andre tyngre oppgaver.

Ved et "gjennomsnittlig" bruksmønster bør du likevel fint kunne få åtte-ni timer ut av retina-Macbook-en.

Kun to USB-porter

Tilkoblingsmessig er det litt blandet. To USB-porter er i minste laget, men samtidig har retina-Macbook hele to Thunderbolt-porter, og disse er nå oppgradert til den opptil dobbelt så kjappe andreutgaven.

Det gir fleksible muligheter for tilkobling av flere skjermer eller ekstern lagring, og du får også en HDMI-utgang for enkelhetens skyld. Minnekortleser og hodetelefonport er også på plass, men vi skulle gjerne sett at Apple fant plass til en egen ethernet-port.

Les også: Vi tester fem av de heftigste flatskjermene på markedet

Konklusjon

Retina-Macbook har tatt store steg i løpet av generasjonen som er gått. Batteritiden har først og fremst fått et enormt løft, mens ytelsen har fått mer generasjonsmessige oppgraderinger.

Samtidig har vekt og tykkelse blitt marginalt redusert, mens støynivået også er blitt hakket bedre. Til sammen gir det en mye bedre maskin enn sist.

Vi er fortsatt noe skeptiske til en 11000-kroners-maskin som kun har integrert grafikk, selv om Iris-varianten er bedre enn hva tilfellet var i forrige generasjon, men kombinasjonen av skjerm, batterilevetid, byggekvalitet, pekeplate, tastatur, tykkelse og vekt gir en kombinasjon som er særs vanskelig å slå - og det til en pris som nå nærmer seg akseptabel.

Vi må likevel nevne at det etter hvert er blitt flere småmaskiner med tilsvarende eller bedre skjermoppløsning enn Apples retina-varianter. Acers ultrabook-flaggskip Aspire S7 kan fås med 2560x1440, mens både HP og Samsung leverer maskiner med 3200x1800.

Sistnevnte, kalt Ativ Book 9 Plus, har vi inne til test akkurat nå, og den ser også ut til å være en god kandidat i superoppløsningskategorien.  Vi må likevel gi Macbook Pro Retina en varm anbefaling i denne omgang.

Les også:

TEST: Bose AE2W: Endelig noen gode bluetooth-hodetelefoner

TEST: Sony Vaio Duo 13: Lekker slider-PC fra Sony

Asus med Zenbook i glass