– Prisene på råvarer fra landbruket har falt i 140 år. Nå kan det være i ferd med å snu. Vi må tenke nytt, sier Christian Anton Smedshaug til Teknisk Ukeblad.
Doktor
Vi møter ham i Brüssel like før han skal på podiet under peak oil-konferansen ASPO 9.
Som rådgiver i Norges Bondelag med doktorgrad i økologi tror han verden kan fø de ti milliarder menneskene som lever i 2070. Men jordbruket vil måtte redusere bruken av fossil energi, mener han.
– Kanskje kommer bonden til å produsere sitt eget drivstoff. På restene av produksjonen fôrer han opp storfe. Fra møkka blir det biogass. Bioresten kjøres ut på jordet. Vi snakker om helt nye strukturer, sier Smedshaug.
– Produserer energi selv
Fossile energikilder og fossilbasert kunstgjødsel har gjort at verdens befolkning har økt kraftig uten at det har kommet i konflikt med jordbruksproduksjonen. Vi kan bli 10 milliarder i løpet av dette århundret.
Dagens høye energi- og råvarepriser kan være et forvarsel om nye kriser. Smedshaug tror likevel at vi har teknologi til å sikre mat til alle.
– Mekaniseringen og teknologifremgangen vil ikke reverseres, sier han. – Men man vil drive på andre måter. Det blir en relokalisering: I stedet for å få alt av gjødsel, drivstoff og fôr utenfra, produserer man mer selv. Men fortsatt trenger man nok kunstgjødsel. Jeg ser det som en forutsetning for å kunne opprettholde storskala kornproduksjon, som hele vår urbane sivilisasjon er avhengig av.
Landbruket er i dag totalt avhengig av leveranser fra omverdenen. Usikkerhet om energileveransene kan endre dette, tror Smedshaug.
– Et nytt paradigme
– Det er et paradigmeskifte. Hele landbrukssystemet er basert på billig energi, sier han. – Vi har frigjort et areal på rundt 20 prosent fordi vi ikke trenger å fôre trekkdyra. Nå må vi fôre traktoren. Flere bønder kan gå sammen i kooperativer og lage små drivstoffselskap, eller man kan basere seg på industriell produksjon slik som hos Borregaard. Der produserer de bioetanol av grantømmer i dag.
– På denne konferansen hevdes det at det har vært for lite forskning og utvikling i landbruket. Hvordan kan ingeniører og teknologer bidra?
– Vi må bli enige om hvordan vi skal drive traktoren. Skal vi reservere en minkende oljemengde til landbruksformål? Skal bøndene selv produsere bioetanol og biodiesel av biomasse i små bygdepresser? Det vil kreve enormt av kjemiingeniører og eksperter på forbrenningsmotoren. Videre vil bioressurser måtte erstatte olje i økende grad, og organisk kjemi vil bli enda viktigere.
Arne Cartridge i WHO: – Eksisterende matarealer må utnyttes bedre
En mer lokal verden
Det er relativt bred enighet om at tilgangen på billig olje er over. Etter hvert vil lokale og regionale ressurser bli det sentrale, mener Smedshaug. Fremtidens energiformer er mindre effektive enn olje, men det må man bare akseptere, mener han.
– De som sier at produksjonen av bioenergi gir for lite energi, tar ikke med hele kretsløpet. Du får jo ut noe til biodrivstoff, du får en rest til fôr, du får noe du kan brenne, du får møkk. Det blir en helhet. Kanskje kan du også avle frem planter som er mer egnet for produksjonen av biodrivstoff.
– Men disse løsningene lønner seg vel bare hvis man tror det blir energimangel?
– Oljen forsvinner ikke over natta. Men gradvis økt oljepris vil utløse stadig nye tilpasninger. Det som ikke var lønnsomt ved 70 dollar fatet blir kanskje lønnsomt ved 200 dollar fatet. Det som skiller vestlig kortsiktig demokrati og kinesernes generasjonsperspektiv er at kineserne skjønner at den dagen oljen blir dyr må den nye teknologien være operativ. Tror du på markedet, så trenger du ikke teknologien før krisen kommer. Men da tar det fem år å utvikle den. Du må utvikle dette i gode tider – selv om det virker dyrt og ineffektivt. Vi utsetter en viktig overgang. Det gjør oss sårbare når smellen kommer. Vi burde lært av finanskrisen og matkrisen som nå ligger og ulmer.
– Skuffende av Norge
– Ingen ville finansiere norske biosatsinger som drivstoffselskapet Xynergo?
– Det er skuffende at man ikke har tatt drivstoff på alvor. Norge er rimelig selvforsynt med fornybar elektrisitet, men på drivstoffsiden er vi like sårbare som andre når prisen stiger. Det er enda tristere at man ikke utnytter det man har i dag, som Borregaard som lager etanol av grantømmer, og i tillegg lager mange flere produkter av det. Det er det ingen som vil ta tak i. Dette kunne vært skalert opp til å dekke en sektor, som bussdrift på Østlandet. Det mangler vilje og perspektiv.
– Vi er jo vant til alltid å kunne kjøpe ting et annet sted?
– Man er fortsatt inne i fossiltankegangen. Tror du ikke på peak oil, tror du kanskje heller ikke på peak food. Man stoler på verdensmarkedet og at de siste forsyningsvanskene har vært midlertidige. Men hvis man ser på skvisen mellom forbruk og produksjon globalt, så er dette sannsynligvis ikke forbigående. Oljeprisen lager et nytt gulv i markedet. Da blir det faktisk sånn at hvert enkelt land må utnytte sitt produksjonsgrunnlag, selv om det er dyrere enn optimal pris på verdensmarkedet. Det er ikke slik at de billigste produsentene som Brasil og Australia kan fôre hele verden. Tar du ikke ansvar for egen produksjon, er du ikke sikrere enn det variable overskuddet som til enhver tid er på verdensmarkedet. Ingen hjelper oss hvis vi ikke tar ansvar selv.
Les også: Stor overproduksjon av økologisk mat
– Vi er sårbare
– Hvor selvforsynt er Norge?
– Vi er 50 prosent selvforsynt på mat, men tar du med dyrefôret vi importerer, kommer vi ned mot 40. Vi er på japansk nivå. Og Japan og Sør-Korea brukes som skrekkeksempel internasjonalt, sier Smedshaug. – Vi importerer blant annet varer som fôrkorn, matoljer og sukker.
– Det snakkes også om en slags «peak oil» innen matolje?
– Du har konkurranse om arealene innenfor alle produksjonsområder. Produserer man mer mais blir det mindre hvete. Vi er i en situasjon hvor vi ikke har noe slack. Vi er veldig sårbare. Verdensmarkedet tåler ikke at flere land gjør seg enda mer avhengige av import.
– Selvforsyningen kan økes
– Hvor selvforsynt kan Norge bli?
– Jeg tror vi relativt greit kunne kommet opp mot 60 prosent. Da må vi øke gressbasert kjøttproduksjon mye, senke fôrimporten og øke bruken av kornarealer som blir brakklagt på grunn av dårlig lønnsomhet. Vi må investere for å gjøre det lønnsomt å lagre og tørke korn på gårdene for å øke kornkvaliteten. I teorien kan vi bli 100 prosent selvforsynt ved å satse på fisk, poteter, melk og kjøttproduksjon. Men det blir et krisekosthold, ikke et normalt kosthold.
Ikke alle land er like forberedt på nye matkriser. Finland har ett års kornlagre, basert på et system hvor hver enkelt gård tørker og lagrer korn. Norge har ikke noe tilsvarende.
– Mangler beredskapslagre
– Dette er interessant for ingeniørene. Hvordan skal man bruke fornybar energi på gårdene til å tørke kornet og samtidig fase ut oljefyrer og strøm utenfra? Ellers er situasjonen i Norge ganske god. Vi har mange alternative ressurser i en krisesituasjon.
– Hvordan forbereder Norge seg på nye matkriser som kanskje blir enda verre?
– Vi har ikke spesielle beredskapsplaner så vidt jeg vet. Allerede nå til høsten er det usikkert. Forsyningene balanserer på en knivsegg. Det er ikke lagt planer for å fordele begrensete kornressurser i landbruket. Dette kommer nok relativt brått på hvis det kommer innen ett år eller to.
Matprisene sluttet å falle
– Hva tenker du om det?
– Mange analyserer verden ut fra at mat- og energiprisene fortsatt skal falle. Denne globale situasjonen brøt sammen mellom 2005 og 2008, men vi har ikke tatt dette inn over oss. Den nye landbruksmeldingen bør håndtere dette. Hvis ikke, spiller man høyt.
– Kan nye matkriser styrke bøndenes rolle?
– Landbruket styrker seg ofte i dårlige tider. Problemene i landbruket har vært at man har lyktes så godt at man produserer mer enn samfunnet trenger. Det har samfunnet så sett på som et problem. Nå kan det bli knappere. Da må man satse på landbruket. Men det må gjøres tidsnok, før det smeller. Vi bør opprette bufre med kornlagre og øke selvforsyningsgraden før oljeprisen blir varig høyere.
– Trenger styring
– Du har skrevet en bok der du spør om verdens befolkning kan føs i 2050. Kan den det?
– Det kan gjøres, men da må man kombinere stat og marked. Vi må ha mer styring og flere insentiver for å øke produksjonen. Vi må også regulere forholdet mellom biodrivstoff og mat. Det er i utgangspunktet uendelig etterspørsel etter drivstoff. Biodrivstoff må kuttes når det blir kritisk på matmarkedet. Dette blir en stor utfordring.
– Hvorfor blir en landbruksekspert invitert til en peak oil-konferanse?
– Jeg tror det er fordi jeg har sett på hvordan matprisene har falt i 140 år på grunn av billig olje. Jeg har satt dette i system og sett at dette kan endre seg. Vi har signaler om at dette blir en usikker situasjon. Noen foredrag her på konferansen har høy kvalitet, men en del er vel pessimistiske. Det ligger muligheter i å få politikerne til å forstå energimangelen. Da kan det bli en mer smidig overgang og ikke et krasj.
– Hvorfor er det nesten bare dommedagsprofeter og spesielt interesserte som er opptatt av verdens energiutfordringer?
– Det er litt overraskende. Peak oil-bevegelsen har faktisk truffet ganske godt med sine spådommer. Det kan være at det blir et for negativt fokus, og at dette er «en ubehagelig sannhet». Vesten er nesten ute av stand til å ta større endringer inn over seg. Det så vi også ved finanskrisen. Det kan være en svakhet ved vårt styringssystem.
Les også: – Økologisk mat er ren bløff
