ENGASJERT: Arne Cartridge er inspirert av Kofi Annan om grønn revolusjon i Afrika. (Bilde: Truls Tunmo)

– Eksisterende matarealer må utnyttes bedre

  • Klima

World Economic Forum:

  • World Economic Forum (WEF) er en Genève-basert stiftelse, hvor det årlige toppmøtet samler toppledere i de største bedriftene, noen nasjonale politiske ledere samt en del utvalgte intellektuelle og journalister.
  • Toppmøtet holdes vanligvis i Davos i Sveits og samler omkring 2000 deltakere.
  • Stiftelsen ble etablert i 1971 av Klaus M. Schwab, som er en sveitsisk professor i økonomi.

Kilde: Wikipedia

Arne Cartridge:

  • Stilling: Spesialrådgiver i samarbeid for matsikkerhet i World Economic Forum
  • 52 år, fra Sandefjord
  • Gift, et barn
  • Utdannelse: Cand.mag med statsvitenskap, Midt-Østen historie og antropologi fra Universitetet i Oslo/Bergen.
  • Yrkesbakgrunn: Har vært kommunikasjonsdirektør i Yara, Telenor og Digital


GENEVE: For den Sveits-baserte stiftelsen World Economic Forum (WEF), har landbruk og matsikkerhet globalt blitt et svært viktig satsingsområde.

Stort ansvar

De neste to årene skal norske Arne Cartridge ha ansvaret for å igangsette flere partnerskap globalt med fokus på matsikkerhet og ernæring i verden.

Teknisk Ukeblad treffer den tidligere kommunikasjonsdirektøren i Yara til lunsj i fasjonable Genève, sørvest i Sveits ved idylliske Genève-sjøen og ved foten av Mont Blanc-massivet på fransk side.

– Jeg skal være litt som en entreprenør, nyskapende og kreativ. Jobben min i World Economic Forum er i regi av FN, og handler om å ta vekk mistenksomhet og bryte barrierer. Først og fremst skal jeg være en brobygger og bidra til økt samarbeid. Kunnskap om matproduksjon og matsikkerhet må økes, og jeg skal bidra til å finne felles arenaer og interesser mellom næringsliv og myndigheter, og mellom privat og offentlig sektor rundt i verden, sier Cartridge.





Afrikansk engasjement

En av grunnene til at Cartridge fikk jobben i WEF og flyttet til Genève i mai, er hans brennende engasjement for å jobbe frem nye typer partnerskap i Afrika. Som igjen skyldes at han møtte FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, i Addis Abeba i Etiopia sommeren 2004.

En av grunnene til at Cartridge fikk jobben i WEF og flyttet til Genève i mai, er hans brennende engasjement for å jobbe frem nye typer partnerskap i Afrika. Som igjen skyldes at han møtte FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, i Addis Abeba i Etiopia sommeren 2004. FOTO: Truls Tunmo

– Jeg ble invitert til et møte der og møtte blant andre Kofi Annan. Hans budskap var en grønn revolusjon i Afrika. Da jeg kom hjem igjen snakket jeg med ledelsen i Yara om dette – at det var en unik mulighet for konsernet til å kunne engasjere seg rundt grønn støtte til afrikanske land, forteller Cartridge.

Det ble etablert et prosjekt hvor det ene behovet var å markedsføre behovet for økte investeringer innen landbruk i Afrika.

– Vi satte i gang prosjektet sammen med norske myndigheter og jobbet med næringsutvikling innenfor landbruket i Afrika, sier Cartridge.





Etterlyser fakta

Han mener debatten i media rundt matsikkerhet i verden inneholder for lite fakta.

– Det finnes nok kunnskap til å iverksette nye tiltak for å bedre matsikkerheten globalt. Men samtidig må vi fortsette forskningen på dette området, og vi må øke samarbeidet mellom de ulike aktørene. Debatten som pågår om matsikkerhet bør bli mer faktabasert og den må nå bredere ut i mediene.

– Hvem er det som driver frem debatten om matsikkerhet i dag?

– Internasjonalt er det både store selskaper innen matsektoren samt ulike FN-organisasjoner. Men det blir lett mange visjoner og mye prat. Ambisjonene mine er å bidra til at vi går fra visjon til handling. Per i dag lever en milliard mennesker for en dollar om dagen, og to milliarder mennesker er underernærte. I dag er vi ca syv milliarder mennesker på jorden, men i 2050 vil folketallet øke til ca ni milliarder. Det betyr at vi må øke matproduksjonen betydelig, de neste 30 årene har verden behov for 70 prosent mer mat enn i dag. Min jobb er å være en arkitekt for nye samarbeidsmodeller for å muliggjøre dette. Jeg må være med å sørge for økte og nye investeringer i landbruket, sier Cartridge.

Seniorforsker: – Økologisk mat er ren bløff

Arealmangel

De siste årene har forkjempere for økologisk landbruk blitt flere og flere, og norske landbruksmyndigheter har et uttalt mål at totalt 15 prosent av matproduksjonen i Norge skal komme fra økologisk landbruk innen 2015.

Arne Cartridge sier det på denne måten:

– Hvordan Norge løser fordelingen økologisk/ikke økologisk landbruk betyr lite i en global sammenheng. Diskusjonen bør dreie seg om hva som gir optimale løsninger for nødvendig matproduksjon her. Men i verden generelt er landarealet en svært begrenset ressurs. Bare 10 prosent av den maten vi må produsere i fremtiden, kan komme fra nytt landareal. De øvrige 90 prosentene må komme fra økt produktivitet på eksisterende arealer. Man må unngå ytterligere avskoging da skog blant annet er viktig for å binde klimagassen CO2. Der man har tilgang til organisk gjødsel, bør man imidlertid bruke det. Det dreier seg om å bruke de mest optimale og bærekraftige løsningene.

STORT BEHOV: - Det blir nødvendig å forske på GMO fordi vi ikke kan utelukke at dette blir en av løsningene for å dekke matbehovet i fremtiden, sier Arne Cartridge. FOTO: Truls Tunmo

Tørke en trussel

Han mener det blir viktig å forske frem frøtyper/vekster som tåler mer tørke på grunn av vannmangel i verden.

– I tillegg til areal er ferskvann en begrenset ressurs. Hele 70 prosent av alt ferskvann som finnes brukes i dag til matproduksjon. Derfor blir det viktig å dyrke frøtyper som ikke er avhengig av så mye vann som i dag og som samtidig tar opp næringsstoffer effektivt, og som belaster miljøet mindre.

– Hva med genmanipulert mat (GMO) – vil dette bli en nødvendighet i fremtiden?

– Jeg vil ikke ha en bastant mening om GMO, men vi blir nødt til å ta den diskusjonen på alvor. Det blir nødvendig å forske på GMO fordi vi ikke kan utelukke at dette blir en av løsningene for å dekke matbehovet i fremtiden, sier Cartridge.

Les også: Stor overproduksjon av økologisk mat

– Må tenke helhetlig

Folkerike stater som Kina har enorme utfordringer for å klare å dyrke nok mat i fremtiden. Hvordan skal de løse matsituasjonen i fremtiden, og hva med verden for øvrig?

– Det blir viktig med en bedre forståelse av sammenhengene mellom økt produktivitet, økonomisk utvikling og miljø. Og vi må tenke helhetlig og se på løsningene i en global sammenheng. Kina har for eksempel lite tilleggsareal som kan dyrkes. Derfor blir de avhengige av å øke importen av mat eller få tilgang til matproduksjon i andre land. Dessuten har de betydelige miljøutfordringer innen landbruket som må addresseres. I Vest-Europa er det et stort og effektivt landbruk i dag, mens europeiske land i det tidligere Sovjet har et betydelig potensial for å øke matproduksjonen. Det vil bli viktig at de klarer dette. Og i Afrika er det kritisk at produktiviteten økes, og fattige bønder må få hjelp til å produsere mer, både til eget forbruk og til salg. Ellers er det viktig at landene i Latin-Amerika klarer å finne flere optimale løsninger for videre vekst. Dessuten må vi redusere tap av avlinger grunnet dårlig lagring, og vi må redusere mengden av mat som kastes i vår del av verden, understreker Cartridge.

Les også: – Økologisk mat har lavere utslipp

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.