Med et overvåkingssystem basert på ekkolodd-teknologi håper selskapet CageEye å minimere fôrspillet i fiskeoppdrett.
Selve grunnteknologien har eksistert i over 30 år, men med spesialtilpasset hardware og software er den nå klar for bruk i fiskemerder.
Utstyret består av et ekkolodd som festes på kanten av merden. Ekkoloddet er tilkoblet svingere (innretning sender ut lyd og mottar ekko, red. anm.) som senkes ned i vannet.
Ekkoloddet gir informasjon om hvilke dyp og ved hvilken tetthet fisken velger å posisjonere seg. På denne måten får en informasjon om fiskens generelle atferd og miljøpreferanser. Et mer spesialisert bruksområde er detaljert overvåking av fiskens foringsatferd.
– I dag utføres foringskontroll fortrinnsvis manuelt ved hjelp av undervannskamera, men dette alene gir ikke gode kvantitativt målbare parametre eller historikk for adferdsanalyse, sier daglig leder i CageEye, Bendik S. Søvegjarto.
Gjennom ekkolodd, eller hydroakustisk-teknologi, kan foringskontrollen i stor grad bli robotisert.
- Oppdrettskamera: Dette kameramonsteret kan bli en ny robotfisk
Skal hindre overforing
Hovedmålet er å minimere overforing og dermed spare oppdretterne for store summer. Ifølge beregninger gjort av Havforskningsinstituttet går sju prosent av fôret til spille.
Siden fiskefôret utgjør rundt halvparten av de totale kostnadene i oppdrettsnæringen, blir det fort store summer å spare med mer presis foring.
På bildene som genereres av ekkoloddet kan en se mengden fisk (biomasse) som strømmer til for å spise, og ved hvilke dyp denne fôringsaktiviteten foregår på. Etter hvert som fisken mettes, vil den gradvis forlate «matfatet».
Kunsten er da å stoppe fôringen før det blir for få fisk til å ta unna fôret, og dermed hindre at fôret synker og forsvinner ut av merden. En måte å stoppe fôringen på er gjennom robotisering. Stoppsignalet gis da når fiskemengden når en nedre grenseverdi som måles av ekkoloddet.
En slik overvåking av fiskens fôringsaktivitet skal gi objektive målinger av appetitten og bedre kontroll på fôringen.
- Verdens største anlegg: Her skal det produseres 20.000 tonn laks på land
Ny interesse
Forsker Ole Folkedal ved Havforskningsintituttet i Bergen jobber tett med CageEye i et prosjekt finansiert av Forskningsrådet som heter Echofeeding.
Prosjektet ser på det biologiske grunnlaget for robotisert fôringskontroll samt hvordan variasjoner i appetitt henger sammen med variasjoner i oppdrettsmiljøet.
Prinsippet og metodikken bak robotiseringen ble utviklet allerede på tidlig 1990-tallet, men ble da ingen kommersiell suksess. I dag er imidlertid både merdene og fiskegruppene mye større, noe som forsterker behovet for gode fôringsverktøy.
Echofeeding-prosjektet, som har pågått i rundt ett år, vil fortsette ut 2020. I tillegg til Havforskningsinstituttet og CageEye, deltar Universitetet i Melbourne og Universitetet i Bergen.
Vedlikeholdsfritt
En av de største fordelene ved å bruke ekkolodd er at informasjonen logges kontinuerlig. Dette gir en sammenhengende historikk over hvor fisken er. Dette gjelder både generelt i merden, og spesifikt under fôring. Ekkoloddet fungerer også uavhengig av lysforhold.
En annen fordel er at lydvibrasjonene på ekkolodd-svingeren forhindrer gjengroing, noe som gjør at ekkoloddet kan fungere i årevis uten større vedlikehold.
Ekkoloddet kan også brukes til å verifisere effekten av andre teknologier. Blant annet for å dokumentere om bruk av undervannslys og undervannsfôring tiltrekker fisken til ønsket dybde for å unngå påslag av lakselus.
CageEye har levert systemet til flere lokaliteter på Vestlandet. De har også planlagte leveranser i Midt- og Nord-Norge.
Austevoll Melaks er et av selskapene som har tatt i bruk ekkolodd fra CageEye. Produksjonssjef Henrik Melingen håper teknologien vil bidra til en mer effektiv foring.
– Målet er å forbedre produksjon, økonomi og miljø på samme tid. I dag bruker vi ultralyd-utstyret på et anlegg med seks merder, sier han.
Hvis utstyret fungerer etter planen vil de få frigjort arbeidskapasitet som kan brukes på andre ting.
– Vi får mer fokus på fisken og slipper å sitte å se på en skjerm slik som i dag. Fôr utgjør en betydelig del av kostnadene våre, så det skal ikke store forbedringer til for at vi få ned disse utgiftene, sier Melingen.
- Spekket med sensorer og digitale systemer (abo.): Verdens første fiskefarm til havs skal styres digitalt
Kombinere data
Ole Folkedal ved Havforskningsinstituttet sier kunnskap om hvor laksen befinner seg i en merd kan kombineres med en rekke andre data. Blant annet vil robotisert fôringskontroll gi et objektivt appetitt-mål.
– Variasjonene kan analyseres opp mot nær sagt alle mulige målbare faktorer. Dette loggføres, og med tiden vil en få bedre kunnskap om hva som styrer appetitten til laksen, sier han.
– Har systemet noen ulemper?
– En viktig faktor i forskningsarbeidet er å sikre at fisken får nok fôr ved robotisert foringskontroll. Den største frykten til oppdretterne er å fôre fisken for lite. Det er grunnen til at de fleste oppdrettere i dag heller fôrer fisken litt for mye, sier han.
De første forsøkene gjort i små merder viser at robotisert foring er enkelt å ta i bruk og at fôrspill enkelt kan elimineres. Nå står mer langsiktige og kontrollerte forsøk for tur.
Disse skal sammenligne konvensjonelle foringsmetoder med ekkolodd-foring i hele produksjoner. På denne måten vil en lett kunne oppdage eventuelle gevinster med det nye systemet.
