På 70-tallet var fagforeningene i sterk maktfaktor i amerikansk arbeidsliv- og samfunnsliv.
Klar endring
Men på 80-tallet ble fagforeningens stilling markant svekket.
I 1973 var hver tredje mannlige arbeidstaker i privat sektor i USA fagorganisert. I 2010 var andelen falt til bare syv prosent (begge kjønn).
Nå påviser sosiologene Bruce Western og Jake Rosenfeld at dette har ført til store lønnsforskjeller, skriver Forskning.no. USA er blant landene i verden der forskjellene mellom lavtlønte og høytlønte er størst.
Jevnes ut
Forskerne viser at en tredel av økningen i ulikhet skyldes svekkede fagforeninger.
Fagforeningene har i USA, Norge og andre land en utjevnende faktor, ved at lønnsoppgjørene ofte har en lavtlønnsprofil der de lavest lønte får en prosentmessig solid lønnsøkning.
– Ikke minst i Norge og Skandinavia betyr høy fagorganiseringsgrad en sammenpressing av lønnsstrukturen, sier Torgeir Aavaag Stokke, forskningsleder i Fafo, til nettstedet.
Normer
Western og Rosenfeldt mener at fagforeningene også har innflytelse over normene om likhet og rettferdighet på arbeidsmarkedet.
– Tidlig på 1970-tallet, da en av tre mannlige arbeidere var fagorganisert, var fagforeninger ofte tydelige røster for likhet, ikke bare for egne medlemmer, men for alle arbeidere, skriver to forskerne i tidsskriftet American Sociological Review.
Undersøkelsen baserer seg på tall for 60.000 amerikanske husstander.
