LØNNSHOPP: Gi deg selv to år. (Bilde: Scanpix)

Slik går du opp i lønn

  • karrierelonn

Så mye mer får du

Vi tar utgangspunkt i gjennomsnittslønna i Norge, som i 2006 var cirka 360 000 kroner.

  • Statistisk sentralbyrå (SSB) stipulerer en gjennomsnittlig lønnsvekst på 6,2 prosent i 2008. Prognosene for 2009 og 2010 viser en antatt lønnsvekst på henholdsvis 5,3 og 5,2 prosent.
  • Treffer SSB med prognosene, vil gjennomsnittslønna i 2010 være vel 447 000 kroner. Ola og Kari nordmanns snittlønn vil altså stige med 87 000 kroner på noen få år.
  • Forhandler du deg fram til ett lønnshopp i tillegg til dette i løpet av perioden, kan det for eksempel gi deg 20 000 lønnskroner til.
  • Da er du oppe i en lønnsøkning på over 100 000 kroner fram til 2010. Får du flere ekstra lønnsøkninger, kan du totalt komme opp i 150 000 kroner.

Først må enkelte ting være på plass. Aller viktigst er at du har den riktige kompetansen for jobben. Arbeidsgiverens økonomi bør dessuten være solid, og du bør være på godfot med sjefen(e).

Begge parter

Husk også hovedtrekket ved samarbeidsforhandlinger, nemlig å legge vekt på hvorfor det lønner seg for arbeidsgiveren å gi deg høyere lønn.

Også sjefen må tjene på det.

Deretter kan du begynne å posisjonere deg for å få opp lønna. Det kan gjøres med følgende modell, som fungerer best i privat sektor:

1. Begynn med lønnshopp. En viktig del av prosessen skjer før du begynner i jobben. Ofte er det nemlig slik at det er enklere å forhandle seg fram til en hyggelig lønnsøkning når du bytter jobb enn mens du har en jobb.

Du bør altså sørge for å få et godt lønnshopp når du begynner i jobben.

Tidsperiode: Før du begynner.

2. Overgå forventningene. Legg litt arbeid i å finne ut hvilket faglig nivå din forgjengeren lå på. Få også rede på om arbeidsgiveren var fornøyd med hans innsats. Var de fornøyd, forventer de at du skal holde omtrent samme nivå.

Var de ikke fornøyd, forventer de at du gjør det bedre enn forgjengeren. Poenget her er at du uansett skal gjøre det bedre enn det sjefen forventer. Slår du forventningene, blir du raskt sett på som et funn.

Tidsperiode: Måned 1 – 6.

3. Gjør noe ekstra. Når du har vist at du leverer varene, er det på tide å vise at du også står på mer enn det arbeidsgiveren venter. Det kan du gjøre ved å jobbe lange dager, men ofte teller resultatene du oppnår mer antall timer du legger ned. Ekstraservice, det er deg, det.

Ta på deg ekstraoppgaver som dukker opp og gå på eget initiativ inn i prosjekter, og særlig prosjekter ledelsen prioriterer.

Tidsperiode: Måned 3 – 9.

4. Skaff deg eneansvar. Nå har du demonstrert at du leverer over forventningene, og at du frivillig tar på deg ekstraarbeid. Neste steg er å sørge for at du er vanskelig å erstatte.

Sørg for at du er den eneste eller en av svært få som har ansvaret for et gitt område, slik at ikke hvem som helst kan gå inn og gjøre din jobb.

På denne måten blir du etter hvert sett på som en nøkkelmedarbeider, en av støttene i bedriften. Du blir viktig, noe som styrker din forhandlingsposisjon.

Tidsperiode: Måned 6 – 12.

5. Få prosjektansvar. Du er altså et funn, du gir jernet og arbeidsgiveren kan ikke erstatte deg på dagen. Nå skal du sørge for at du får prosjektansvar eller lederoppgaver.

Som leder for et prosjekt, en prosjektgruppe eller et internt utvalg blir du enda vanskeligere å erstatte. Du blir viktigere. Blir du mellomleder er situasjonen en annen. Da går du som regel opp i lønn. Gjør du ikke det, kan du følge vår modell.

Tidsperiode: Måned 9 – 15.

6. Bruk lønnsstatistikkene. Nå kan du begynne å tenke på et lønnsutspill. Har du spilt dine kort riktig, er du nå en nøkkelmedarbeider som arbeidsgiveren helst vil beholde. Sammenlikn din egen lønn med relevante lønnsstatistikker.

Er du dårligere betalt enn snittet for din yrkes- og utdanningsgruppe, stillingsgruppe eller aldersgruppe? Har du lavere lønn enn andre i bedriften? Har du ikke en lønn tilpasset levekostnadene i Oslo? Da har du et sterkt forhandlingskort overfor arbeidsgiveren.

Tidsperiode: Måned: 12 – 18.

7. Skaff tilbud fra noen andre. Ikke alle arbeidsgivere tar hensyn til lønnsstatistikker. Selv nøkkelmedarbeidere opplever at markedets lov er det eneste som teller for sjefene. Sagt på en annen måte: De øker ikke lønna di før de innser at de kan miste deg.

Det oppnår du ved å skaffe deg et jobbtilbud, som innebærer høyere lønn, fra andre attraktive arbeidsgivere. Dette er ofte svært effektivt.

Men tar du selv kontakt med andre, bør du ikke bruke din nåværende arbeidsgivers e-post-adresse, datautstyr eller mobiltelefon. Husk også at du kan få dårlig rykte hvis du takker nei til tilbud etter tilbud.

Tidsperiode: Måned 15 – 21.

8. Vent. Selv om arbeidsgiveren innser at du kan forsvinne, vil de ofte prøve seg med tilbud om frynsegoder i stedet for lønnsøkning. Slik forsøker de å holde kostnadene nede. Vil du heller ha klingende mynt? Si at ekstra ferie ikke betaler noen regninger.

Vis eventuelt til at tilbudet fra konkurrenten gir deg høyere lønn, ikke frynsegoder. Be deretter arbeidsgiveren om å komme med neste utspill. Ha is i magen og vent. Siden sjefen ikke vil miste deg, taler mye for at du snart har et nytt tilbud på skrivebordet.

Tidsperiode: Måned 18 – 24.

Får du ikke lønnsøkning etter dette? Da bør du kanskje vurdere å si opp.

Les også: - Spill på urettferdighet

Ansatte er mer kravstore

Her tjener du best