TALL: Lønnsforskjellene er store. (Bilde: Dag Yngve Dahle)
BEDRE: Leif Eskedal i NITO spår bedring for enkelte sektorer. (Bilde: Nito)

Her tjener du best

  • karrierelonn

Lønnsnivå i ulike bransjer

  • Utvinning av råolje og naturgass: 119
  • Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning: 108
  • Produksjon av industrielle prosesstyringsanlegg: 106
  • Annen bygge- og anleggsvirksomhet: 106
  • Agentur- og engroshandel (ikke motorvogner): 104
  • Produksjon av elektriske fordelings- og kontrolltavler/-paneler: 103
  • Telekommunikasjon: 103
  • Databehandling: 103
  • Produksjon av ikke-jernholdige metaller: 102
  • Bygginstallasjon: 102
  • Konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare: 102
  • Produksjon av kjemiske råvarer: 101
  • Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet: 101
  • Produksjon av papirmasse, papir og papp: 101
  • Bygging og reparasjon av skip og båter: 100
  • Produksjon av metallkonstruksjoner: 99
  • Produksjon av plastprodukter: 99
  • Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater: 98
  • Produksjon av våpen og ammunisjon: 97
  • Forsknings- og utviklingsarbeid: 96
  • Produksjon og distribusjon av elektrisitet: 95
  • Forsknings- og utviklingsarbeid innen naturvitenskap og teknikk: 94
  • Helsetjenester: 83


Forholdstall for lønnsnivå i ulike bransjer. Tallet 100 tilsvarer gjennomsnittet, mens tall over 100 betyr et lønnsnivå over gjennomsnittet. Kilde: NITO.

Årslønn i ulike bransjer (høyskoleyrker)

1. Olje- og gass: 647 024
2. Bergverk: 509 815
3. Kraftforsyning: 490 432
4. Samferdsel: 476 516
5. Bygg og anlegg: 476 043
6. Industri: 475 364
7. IKT-sektoren: 453 314
8. Fiskeoppdrett: 439 010

Gjennomsnittlig årslønn inkludert alle tillegg for ansatte i høyskoleyrker, herunder ingeniører, i ulike næringer. Tall for 2006. Kilde: SSB.

Årslønn i ulike bransjer (akademiske yrker)

1. Olje og gass: 743 442
2. Bergverk: 644 636
3. Kraftforsyning: 641 399
4. Bygg og anlegg: 630 368
5. Samferdsel: 620 792
6. Industri: 603 833 kroner
7. IKT-sektoren: 504 433

Gjennomsnittlig årslønn inkludert alle tillegg for ansatte i akademiske yrker, herunder sivilingeniører, i ulike næringer. Tall for 2006. Kilde: SSB.

Nitos årlige lønnsstatistikk viser at lønnsnivået blant ingeniører varierer betydelig mellom ulike næringer.

Desidert best

Statistikken, som er basert på svar fra 16.500 Nito-medlemmer, viser lønnsforskjellene som forholdstall i forhold til gjennomsnittet, som er tallet 100.

Høyest er lønnsnivået innen utvinning av råolje og naturgass, der forholdstallet for lønna er 119. Dette er skyhøyt over alle andre bransjer.

Nito-undersøkelsen har ikke lønnstall i kroner for de ulike bransjene. Det har imidlertid Statistisk sentralbyrå.

SSBs tall viser at høyskoleyrker i olje- og gassektoren, herunder ingeniører, har en gjennomsnittlig brutto årslønn på nesten 650.000 kroner. For akademiske yrker, deriblant sivilingeniører, er snittlønna nær 750.000 kroner.

TALLENE: Dette tjener ingeniører i ulike næringer

Kamp om hodene

– Lønnsevnen er god i den lønnsomme oljenæringen. I tillegg er kampen om arbeidskraft stor, og selskapene må tilby høy lønn for å tiltrekke seg folk med riktig kompetanse. Erfaring fra bransjen er også viktig, noe som også bidrar til høyt lønnsnivå, sier Leif Eskedal, leder for Nitos forhandlingsutvalg for privat sektor.

Midt på treet lønnsmessig ligger skipsindustrien. Forholdstallet for lønnsnivået innen bygging og reparasjon av skip og båter er det svært gjennomsnittlige 100.

Nito-tallene viser lavere lønnsnivå innen andre deler av norsk industri, deriblant metall-, plast-, papir- og våpenindustrien.

Myten om de høye lønningene i IKT-sektoren ser også ut til å stå for fall. Lønnsnivået innen telekommunikasjon og databehandling ligger så vidt over gjennomsnittet. Også i faktiske lønnskroner kommer IKT-sektoren dårlig ut.

Minst på laben

– Det kommer nok av at det i IKT-sektoren er mange halvstuderte røvere. Disse trekker lønnsnivået ned. Men samtidig viser våre tall at nøkkelpersonell med høy spesialisert utdanning har høy lønn, sier Eskedal.

Forskning og utvikling, energinæringen og helsesektoren er de minst lukrative næringene for ingeniører. Aller dårligst er lønnsnivået i helsevesenet. Der er forholdstallet for lønna kun 83, noe som desidert lavest av alle næringsområdene.

– Mange ansatte i private energiselskaper kommer fra dårligere betalte jobber i offentlig sektor. Det gir et visst etterslep lønnsmessig. I tillegg ligger mange av energiverkene i småkommuner med tradisjonelt nøkternt lønnsnivå, sier han.

Tall: Dette tjener sivilingeniører i ulike næringer

Kvinnelønn

Han peker på kvinneandelen i helsevesenet.

– Majoriteten av disse er kvinnelige bioingeniører i offentlig sektor. Majoriteten jobber i laboratorier, og laboratoriearbeid ligger lavest på lønnsstigen i en rekke bransjer. Tradisjonelt har flest kvinner hatt denne typen arbeid, og dessverre er det slik at typiske kvinneyrker har lav lønn, sier Eskedal.

Geir Høgsnes, leder ved Universitetet i Oslos institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, har forsket på lønn.

Han bekrefter Eskedals teori:

– De gruppene som har satset på økt bruk av lokale forhandlinger, har hatt suksess lønnsmessig. Det gjelder ingeniører, men ikke bioingeniører, sier Høgsnes.

Årslønn i ulike bransjer (høyskoleyrker)

Årslønn i ulike bransjer (akademiske yrker)

Slik får du høyere lønn