FORSVAR

Studenter fikk prøve seg på et hittil uløst problem da de hadde sommerjobb hos drone-giganten

Fikk åtte uker på seg.

Demonstrasjonsflyging inne i «Hovre-hallen» på FLIR UAS' hovedkontor i Asker.
Eirik Helland UrkeEirik Helland UrkeJournalist / foto
13. aug. 2019 - 05:15

HVALSTAD: Selv de mest avanserte militærdronene har fortsatt forbedringspotensial.

For de minste dronene, som den norskutviklede Black Hornet, handler det for eksempel om å gjøre den mer autonom i innfangingsfasen og slik frigjøre arbeidskapasitet til soldatene i stedet for at de skal styre farkosten hjem manuelt.

Ifølge produsenten, FLIR Unmanned Aerial Systems, er dette fortsatt et uløst problem. Ikke desto mindre: Dette var utfordringa studentene Edvard Grødem, Henrik Flemmen, Anders Fagerli og Sigurd Ueland fikk bryne seg på da de hadde sommerjobb i bedriften.

Sersjant Scott Weaver fra «The Queens Royal Lancers» sender av gårde en PD-100 Black Hornet fra en stilling i Afghanistan i forbindelse med Operation QALB for sju år siden.
Les også

Var de første som dro til krig med Black Hornet  - nå kjøper britene nye droner

Vepsebolet

Oppdraget de fire fikk, lød omtrent slik: La dronen ta av, fly et oppdrag og deretter lande og lade autonomt, i all slags vær og lys, og der landingsplattformen kan være i fart eller skråstilt.

Legg til at dette skulle skje i løpet av åtte uker, og det sier seg selv at det har vært lite sol og bading på disse i sommer. Teknisk Ukeblad var invitert da de presenterte sitt sluttprodukt, «Hornet's Nest».

Sigurd Ueland (f.v), Henrik Flemmen, Anders Fagerli og Edvard Grødem. <i>Foto:  Eirik Helland Urke</i>
Sigurd Ueland (f.v), Henrik Flemmen, Anders Fagerli og Edvard Grødem. Foto:  Eirik Helland Urke

På tross av navnet, har studentene ikke fått fikle med de kostbare Black Hornet-dronene, men i stedet brukt en langt rimeligere Parrot Anafi. Systemet de har laget benytter to metoder for å lede dronen til vepsebolet. Enten basert på IR-kamera og led-lys på dronen («monocular pose estimation»), eller at dronen selv finner sin egen nøyaktige posisjon og veien hjem ved å avlese mønstre på hjemmestasjonen som har en landingsplattform med doble stålgittere montert på en skuff der dronen og ladepluggen låses fast etter landing.

Petter Muren (i midten) studerer «Hornet's Nest», et automatisk innfangingssystem for droner, som fire studenter konstruerte i sommer. <i>Foto:  Eirik Helland Urke</i>
Petter Muren (i midten) studerer «Hornet's Nest», et automatisk innfangingssystem for droner, som fire studenter konstruerte i sommer. Foto:  Eirik Helland Urke

Kvartetten forteller at de har brukt hyllevare fra butikkene i nærområdet da de bygde «Hornet's Nest»: Skuffen er fra Ikea, mens landingsplattformen er ovnsrister kjøpt på Kitchn.

Prosjektpresentasjonen ble avsluttet med demonstrasjonsflyging både inne i det store testlokalet «Hovre-hallen» og utendørs. Det gikk så og si knirkefritt, med selveste Black Hornet-oppfinneren til stede, Petter Muren som grunnla Prox Dynamics i 2007.

– Det er mange måter å gjøre dette på som ikke fungerer. Det de har klart å få til på bare åtte uker er imponerende, sier gründeren som etter salget til FLIR for tre år siden har en mer tilbaketrukket rolle.

FLIR har inngått store kontrakter i USA og Frankrike. Også Australias forsvar brukes Black Hornet-droner. Dette er fra en øvelse sommeren 2018.
Les også

På kort tid har den norske droneprodusenten fått inn kontrakter verdt 1,1 milliarder kroner

Kjøretøybasert

Nå blir det neppe nøyaktig slik et ferdig FLIR-produkt for å fange inn droner vil se ut. Men det er en høyst matnyttig oppgave studentene har prøvd seg på. For eksempel knyttet til kjøretøybaserte uav-løsninger - det som kalles «Vehicle Reconnaissance System» (VRS). Her er FLIR UAS nettopp ferdig med de første prototypene til det norske forsvaret som har tenkt å bruke disse blant annet på CV90-stormpanservognene.

Black Hornet skal brukes som sensor blant annet på norske stormpanservogner i nær framtid. <i>Foto:  FLIR UAS</i>
Black Hornet skal brukes som sensor blant annet på norske stormpanservogner i nær framtid. Foto:  FLIR UAS

Mye av den nye teknologien som er utviklet til Black Hornet bidrar til at systemet i fremtiden kunne operere enda mer autonomt, og potensielt i samarbeid med andre autonome farkoster. 

Fokuset er på små autonome sensorsystemer, enten det er i lufta på bakken, på eller under vann, forteller Ole Aguirre som er en av lederne i amerikanske FLIRs nyopprettede forretningsdivisjon «Unmanned Systems & Integrated Solutions» (UIS) der det norske selskapet er én av fem avdelinger (se faktaboks).

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling
Vinterkamuflasjenett fra Saab Barracuda.
Les også

Hæren kan skjule seg for avanserte sensorer med denne kamuflasjen

Store kontrakter 

Christian Feteke, som leder den norske virksomheten, forteller at de er blitt langt tettere integrert med resten av FLIR-konsernet de siste månedene.

– Det er en annen hverdag enn da vi var et oppstartselskap. Vi har modnet på mange områder, noe vi også er helt nødt til med de store leveringskontraktene vi har ansvar for, sier han.

Vis mer

2019 har på mange måter vært et gjennombrudd for det tolv år gamle selskapet, der de har gått til topps i konkurranser hos forsvarene i USA, Frankrike og Storbritannia.

Da Frankrike kjøpte nye droner, framholdt de at Black Hornet, med sine avanserte sensorer og flytid på opp til 25 minutter, fyller gapet mellom større luftbårne og bakkebaserte sensorer.

Det vesle helikopteret er spydspissen i det som betegnes som et «personlig rekognoseringssystem» (PRS).  Black Hornet har vært i kontinuerlig utvikling siden 2007. Dronen ble operativ i 2011, fikk midtlivsoppdatering i 2014, samtidig med at en ny nattversjon ble klar. Den tredje generasjonen ble lansert i 2018.

Mindre manuell styring og mer autonomi, er framtida for Black Hornet. <i>Foto:  CPL Nunu Campos</i>
Mindre manuell styring og mer autonomi, er framtida for Black Hornet. Foto:  CPL Nunu Campos

Avtalen i USA var første kontrakt i det digre programmet som heter «Soldier Borne Sensor» (SBS). US Marines og enkelte spesialstyrker har brukt systemet i flere år, mens US Army har hatt dronene til testing. Nå er det altså hæren som starter en storskalaanskaffelse som på sikt kan gjøre at Black Hornet blir operativ i alle infanteriavdelinger.

Noe lignende gjør den britiske hæren i et kommende program som heter «Future Nano» som etter planen skal resultere i anskaffelse av såkalte nano-UAS. Ved påsketider bestilte de BH 3 skal brukes til test og evaluering i forkant av dette programmet, og dronene skal leveres i løpet av seks måneder. Med andre ord en strategisk viktig avtale med stort potensial.

CV90 avfyrer røykgranater i forbindelse med skarpskytingdemonstrasjon på Rena
Les også

Vi har samlet det beste fra CV90s skytedemonstrasjon i én video

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.