BRØT SAMMEN: Hafslund-arbeidere i gang med å sette i stand strømnettet til Agder Energi rett nord for Birkeland i Aust-Agder januar i år. På det meste var over 10 000 husstander uten strøm på grunn av tung og våt snø som fikk trær til å velte over kraftledningene. (Bilde: Scanpix)
SKJERP KRAVENE: De tekniske forskriftene til det lokale fordelingsnettet for strøm er for vage og dårlige, mener Øystein Løset i RIF. (Bilde: Leif Hamnes)
TÅLTE IKKE VINDEN: Disse trestolpene som bar strømledningene i Steigen kommune, knakk tvers av i januar i fjor. Sterk vind var årsaken. - Når det gjelder Steigen, har vi foreløpig ikke grunnlag for å si at vedlikeholdet av overføringslinjene var for dårlige. Stolpene er fra 1982 i dette området, og det er ikke gammelt, sa seksjonssjef i NVE, Nils Martin Espegren i etterkant. (Bilde: Nord-Salten Kraftlag)

Strømnettet tåler ikke norsk vær

  • Kraft

Ryker i ruskevær

1. Steigen, Nordland, 25.01.2007:
Store deler av kommunen var uten strøm i seks døgn.
Værdataene viser at Steigen hadde 17 mm nedbør det døgnet. Nærliggende målesteder viser at vinden var oppe i liten storm og full storm i kastene (22 m/s – 28 m/s).

Bygninger i Steigen kommune skal tåle 30 m/s og over, samt 1,5 m snødybde. Oppå dette tillegges en sikkerhetsmargin på ca. 50 %.

2. Agderfylkene 26.02.2007:
3.000 husstander på Sørlandet mistet strømmen som følge av kraftig snøfall og uvær.
Værdataene viser at det falt 20 – 40 mm nedbør det døgnet, stort sett som snø.

Vinden var liten til stiv kuling (10 m/s – 15 m/s) med liten storm i kastene (opp mot 24 m/s). Bygninger i agderfylkene skal generelt tåle vindhastigheter på 28 – 30 m/s (og høyere), samt snødybde på 1 – 1,5 m. Oppå dette tillegges en sikkerhetsmargin på ca. 50 %.

3. Østfold, Vestfold og Telemark. 04 – 05.10 2008.
Flere strømbrudd grunnet sterk vind. Meteorologer uttalte til lokale medier at det hadde vært liten til full storm i disse områdene på disse dagene. Det var ikke snølaster nå i oktober.

Bygninger på utsatte steder i disse fylkene skal dimensjoneres for vindhastigheter på 25 m/s og høyere i kastene, dvs. full til sterk storm. I tillegg kommer sikkerhetsmarginen på ca. 50 %.

  • Felles for alle tilfellene er at bygningene skal kunne tåle vind av orkan styrke i kastene.

(Kilde: RIF)

Bakgrunn

  • Om lag halvparten av nettselskapene i Norge har anlegg med vitale feil og mangler som bør byttes ut, ifølge en teknisk tilstandsrapport fra Riksrevisjonen.
  • Det er oppstått et ansvarsvakuum mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) når det gjelder tilsyn, mener Riksrevisjonen i rapporten.
  • Nettselskapene må i stor grad selv veie utgiftene til tekniske investeringer opp mot andre deler av virksomheten, ifølge rapporten.

Hadde andre byggverk kollapset i samme vær som vi har sett norske strømledninger gjøre de siste årene, ville det vært klare brudd på bygningsforskriftene.

Les også: – Kritiske mangler i strømnettet

Det konstaterer sivilingeniør Øystein Løset i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Dagens tekniske krav fra DSB baserer seg på nettselskapenes egne risikoanalyser og begrepet returtid – tiden mellom hver gang et ekstremt værfenomen forventes å skje. Det blir for vagt, mener han.

– Strømnettet, som jo er kritisk samfunnsinfrastruktur, burde i det minste ha de samme konkrete minstestandardene som andre bygg på land, til sjøs og på sokkelen, sier Løset til Teknisk Ukeblad.





Samlet på værdata

Siden 2006 har Løset samlet nyhetsrapporter om små og store strømbrudd i Norge, med tilhørende lokale værdata.

Konklusjon: Det vi kaller distribusjonsnettet eller fordelingsnettet, mellom transformatorstasjonen og husstandene, tåler ikke det RIF-eksperten anser som «vanlig, hardt norsk vintervær».

– Nettselskapene klager gjerne på ekstremvær. Værdataene viser derimot at ledningene ryker i langt mildere vær enn Norsk Standards minstekrav for bygg på land i det samme området. Og det er uten sikkerhetsmarginen, sier Løset.

Som monopolister har nettselskapene et ekstraansvar overfor kundene som de i dag forvalter for dårlig, mener han.

– Økonomien i selskapene er god. Likevel investeres det oftest ikke før noe ryker, sier Løset.

Les også:

Trærne er problemet

Konserndirektør for nett i Agder Energi, Erik Boysen, holder fast på at værforholdene i Agderfylkene har vært spesielle.

Det største problemet er at trær velter over linjene, påpeker han.

– Trærne er ofte 25-30 meter høye, som betyr at vi måtte ha hogd en 50 meter bred korridor for å kunne gardere oss helt, sier han – og viser til at Agder Energi faktisk tar tunge investeringer:

– Vi bruker omtrent en million om dagen til tekniske investeringer fra i år og 4 år framover. Hele nett-Norge må øke investeringene sine for å forberede oss på økt grad av småkraftverk og fornybare energikilder, sier Boysen.





– Straffes for å investere

Kanskje var det også derfor vi nylig kunne lese et felles hjertesukk i Aftenposten, signert konsernsjefene i Norges ti største nettselskaper - deriblant Agder Energi.

Myndighetenes virkemidler virker mot sin hensikt og hindrer fornyelse av strømnettet, mener direktørene: «Dersom ett selskap investerer, vil dette selskapet tape på investeringen, mens de selskapene som ikke investerer, sitter igjen med en gevinst av at andre har investert», skriver de i kronikken.

Noe lignende konkluderte også Riksrevisjonen nylig:

Nettselskapene blir overlatt til seg selv når det gjelder å veie utgiftene til tekniske investeringer opp mot eierutbytte eller utgifter til andre deler av virksomheten.

Les også:

RIF: – Må bli enige

RIF-direktør Liv Kari Hansteen mener samfunnet er tjent med at det etableres klare standarder for strømnettet.

Nettselskapene, DSB og NVE bør finne sammen og bli enige om hvordan oppgradering av distribusjonsnettet kan gjennomføres, og hvordan vedlikeholdet skal organiseres. mener hun.

– Det er også viktig å bli enige om hvilke standarder man legger til grunn for at strømnettet skal kunne fungere optimalt for å sikre vitale samfunnsfunksjoner, sier Hansteen.





DSB vil stille krav

Ifølge sjefingeniør Øystein Gåserud i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) ligger det faktisk en endring i kortene innen kort tid.

– Vi har en relativt ny europeisk norm for å beregne distribusjonsnettet på en mer pålitelig måte, ved hjelp av avanserte statistiske verktøy. Disse tar mer hensyn til lokale værforhold enn tidligere. Hittil har dataverktøyene vært uforholdsmessig dyre, men her har vi nådd et gjennombrudd. Derfor vil vi om kort tid stille krav til nettselskapene om å følge denne metoden, sier Gåserud.

Les også: Norden er sårbar for elsvikt