(Bilde: colourbox.com)
REFSER: Riksrevisor Jørgen Kosmo (innfelt) mener det norske strømnettet vil forfalle om ikke staten styrker kontrollen med nettselskapene. (Bilde: Colourbox/Scanpix)

– Kritiske mangler i strømnettet

  • Kraft

Hovedtrekk fra rapporten

  • Om lag halvparten av nettselskapene som har konsesjon for å bygge og drive distribusjonsnettet, har anlegg med feil eller mangler som ut fra en teknisk vurdering bør rettes opp.
  • Det er flest mangler og feil i luftledningsnettet, og størst sjanse for brudd og driftsstans i de tre nordligste fylkene.
  • Det er store interne variasjoner i den tekniske tilstanden innenfor noen av nettselskapene.
  • Enkelte nettstasjoner i distribusjonsnettet har behov for total fornyelse.
  • Investeringene i distribusjonsnettet er ikke tilstrekkelig til å opprettholde den nåværende tekniske tilstanden.
  • En av tre sakkyndige driftsledere mener den økonomiske reguleringen i liten eller i svært liten grad stimulerer til forsvarlig drift og utvikling av distribusjonsnettet.
  • Feil- og avbruddsstatistikken viser ingen vesentlige endringer som tilsier at driftssikkerheten er svekket de siste årene, framhever Olje- og energidepartementet i sitt tilsvar.


Staten svikter sin oppgave om å sikre befolkningen et driftssikkert distribusjonsnett for strøm, konkluderer Riksrevisjonen med støtte i en Norconsult-rapport som ble lagt fram i dag.

Det er særlig tilsynet med de enkelte regionale nettselskapene som svikter, og resultatet er nedslående:

Les også:

– Om lag halvparten av nettselskapene i tilstandsundersøkelsen har anlegg med feil og mangler som ut fra en teknisk vurdering bør rettes opp. Dette er feil og mangler i anleggsdeler som er vitale for driftssikkerheten, skriver Riksrevisjonen.

Ingen tar ansvar

Det er oppstått et ansvarsvakuum mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) når det gjelder tilsyn, skriver Riksrevisjonen i rapporten.

– Dårlig samhandling mellom de to etatene kan føre til at tilstanden i distribusjonsnettet kan forverres uten at energimyndighetene får kunnskap om det, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Taper budsjettkampen

Dagens ordninger, som den såkalte inntektsrammereguleringen og KILE-ordningen gjør at nettselskapene i stor grad selv kan veie utgiftene til tekniske investeringer i strømnettet opp mot eierutbytte eller utgifter til andre deler av virksomheten.

Dermed taper distribusjonsnettet for strøm – og til sjuende og sist strømkundene – budsjettkampen. Et betydelig etterslep på utstyrssiden er i ferd med å bli synlig, selv om dette ikke foreløpig kan dokumenteres gjennom statistikkene for driftsstans og strømbrudd, ifølge rapporten.

Les også:

– Dårlig kontroll

NVE baserer i dag sin kontroll med nettselskapene på regelverksutvikling og i mindre grad på teknisk ettersyn – til tross for at dette ligger under direktoratets ansvarsområde i energilovforskriften, skriver Riksrevisjonen.

– Konsekvensen (...) kan være at enkelte anlegg på sikt vil få en tilstand som kan gå drastisk ut over driftssikkerheten, heter det i rapporten.

Les også:

Lite interessert

DSB har et visst praktisk tilsyn for å sikre at anleggene ikke representerer fare for liv, helse og materielle verdier - men er for lite flinke til å tilrettelegge for at undersøkelsene kan brukes av andre - som NVE.

NVE har altså ikke selv fysisk tilsyn med tilstanden i distribusjonsnettet, men benytter seg i liten grad av tilsynsrapportene til DSB. Heller ikke departementet virker å være særlig interessert, kan man tolke ut fra rapporten:

– Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementet omtaler opplysninger i DSBs sårbarhets- og beredskapsrapport fra 2005 som "udokumenterte påstander". Riksrevisjonen vil i den anledning understreke at opplysningene er fra en offisiell rapport fra DSB, lyder det krast fra Riksrevisjonen.

Les også: FFI: Kraftsystemet mer sårbart

Ansatte ber selv om DSB-pålegg

At viktige nyinvesteringer utsettes og bortprioriteres i nettselskapene, illustreres av DSB selv i sine tilsynsrapporter, noe som også er framhevet av Riksrevisjonen i dag:

«DSB opplever stadig oftere at driftspersonell i flere nettselskaper etterspør DSB-pålegg om utbedringer - for at dette skal bli gjort. Det gir ifølge DSB grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad nettselskapene ivaretar sine forpliktelser», skriver Riksrevisjonen.