10 år etter at ny straffelov ble vedtatt i 2005, skal den endelig bli tatt i bruk neste år.
Årsaken til forsinkelsen ligger i politiets it-systemer. Loven inneholder såpass store endringer at systemene ikke takler omleggingen uten omfattende tilpasninger.
Den forrige regjeringen besluttet at den nye straffeloven skulle implementeres - kjøres i gang - når nye straffesakssystemer er på plass. Disse kommer først etter at den nye it-plattformen i Politiet er klar. Det kan tidligst skje i 2017.
Dermed har den "nye" straffeloven stått på vent.
Trykket øker
Situasjonen har fått mye kritikk, og det politiske trykket for å få rydde opp har økt.
Nå har Politidirektoratet (POD) bestemt seg for ikke å vente lenger: Den nye it-avdelingen POD IKT har fått i oppdrag å fikse en løsning oppå de gamle it-systemene.
– Den skal stå klar neste år, opplyser direktør Cato Rindal i POD IKT til Teknisk Ukeblad.
Han jubler ikke over å måtte gjøre det på denne måten.
– Vi har nok vært litt tilbakeholdne med å gjøre endringer i disse gamle systemene, men nå har vi fått en bestilling på å tilpasse dem den nye straffeloven. Og vi jobber hardt med å få dette på plass, sier Rindal.
Les også: Politiet må bruke IT-løsninger fra 70-tallet
Fikser på 40 år gamle systemer
Det er ingen liten jobb som staben hans har tatt fatt på.
Fire saksbehandlingssystemer og registre må trimmes til å kunne ta håndtere lovendringen. I tillegg får dette ringvirkninger for andre systemer.
Målet er at opp til 40 år gamle løsninger skal takle både ny og gammel straffelov, samt ny og gammel straffeprosesslov.
I praksis er det snakk om en omfattende programmeringsjobb, der samtlige referanser til ny og gammel lov må gjennomgås og endres.
På toppen av dette jobber Justisdepartementet med oppdatering av straffelover fra 2005 på grunn av endringer som har skjedd etter at den nye loven kom.
Les også: Eksperter fra NAV, Altinn og sykehusene skal få orden på data i Politiet
Store ressurser
– Dette bruker politiet nå store ressurser på. For øyeblikket er det mellom 25 og 30 ansatte som jobber helt eller delvis med dette, sier it-direktøren.
Målet er en midlertidig løsning som gir god datakvalitet og som er lett å bruke. Det hele skal tas i bruk en gang neste år.
Prislappen er 60 millioner kroner, som dekkes av driftsbudsjettet til Politidirektoratet.
– Kan ikke vente
Stortinget vedtok ny straffelov for ni år siden.
I Justiskomiteen er holdningen at 60 millioner kroner på en midlertidig løsning er forsvarlig for å få på plass rammene for en ny straffelov noen år tidligere.
– Jeg vet ikke om at det noen gang før har tatt så lang tid fra Stortinget har vedtatt en lov til den faktisk trer i kraft. Så det er nok større fordeler av å få ting på plass nå enn ikke å gjøre det. Vi kan ikke bestandig vente på siste og beste teknologisk løsning, sier første nestleder Anders B. Werp (H).
Les også: NAV betaler 29 millioner kroner for Altinn uten å bruke plattformen
100-åring må bort
– Og hva hadde din kommentar vært hvis ditt parti satt i opposisjon?
– Dette oppfatter jeg som en lik holdning uansett parti. Det har vært et sterkt press fra Stortinget om å fjerne den gamle loven som er mer enn 100 år gammel, svarer nestlederen.
Lavere straff
Han observerer at situasjonen har skapt gråsoner mellom den gamle og den nye loven.
– Det er et demokratisk problem når lover ikke trer i kraft på grunn av tekniske mangler. Vi har i enkelte saker sett at straffenivået har blitt lavere fordi den nye straffeloven ikke har trådt i kraft. Lovgiver har vedtatt nye strafferammer og straffenivåer, som dessverre ikke kan brukes fullt ut av domstolene, sier Werp.
Les også:
Denne forskeren kan jage vekk 9 av 10 troll på nettet
Riksarkivaren sier nei til skylagring i utlandet
Dette er teknologien som kan få Frp-ministeren til å droppe veibygging
