Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har hentet inspirasjon fra blant annet Singapore når han sier at aktiv bruk av intelligente transportsystemer kan øke kapasitetet på veiene, og gjøre enkelte veiutbygginger overflødige. (Bilde: Samferdselsdepartementet)

INTELLIGENTE TRANSPORTSYSTEMER

Dette er teknologien som kan få Frp-ministeren til å droppe veibygging

Ketil Solvik-Olsen tror intelligent trafikkstyring kan spare oss for veiinvesteringer.

Det hører til sjeldenhetene å høre en sentral politiker fra veipartiet Frp snakke om å bygge mindre vei.

Rett fra storkongress

Men det skjedde da en teknologifrelst samferdselsminister, så vidt hjemme fra verdenskongressen for «Intelligent Transport Systems» i Detroit, åpnet TUs «Smarte veier» -konferanse denne uken.

– Informasjonsteknologi kan gjøre at flere kommer frem på den infrastrukturen vi allerede har i dag, i stedet for alltid å tenke at vi må bygge nytt. Og når du begynner å snakke om 40 milliarder kroner for å bygge ut E18 vest for Oslo, så er det veldig mye penger, sier statsråd Ketil Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad.

Intelligente transportsystemer (ITS) er fortsatt i sin spede barndom, men Statens vegvesen har et eget prosjekt som har som mål at ITS skal øke fremkommeligheten, samt bedre miljøet og trafikksikkerheten.

Solvik-Olsen presiserer at det ikke er aktuelt å kansellere veiprosjekter som allerede er planlagt, og at han tenker langsiktig.

– Når vi ser hvor langt fremme teknologien er, er det nærliggende å se på slike løsninger. Mye kan skje på relativt kort sikt hvis vi bare bytter ut bilparken. Andre ting krever store investeringer fra staten, men kanskje betyr det lavere investeringer enn å fysisk oppgradere veinettet, sier han.

Les også: App skal «tvinge» bilene ut av denne byen

Bedre valg

Solvik-Olsen peker på køproblemene rundt de store byene. Med innføring av «smarte veier»  kan man på et tidligere tidspunkt redusere køene, enn ved tradisjonell og tidkrevende veibygging.

Han tror informasjonsteknologien kan brukes til å få folk til å endre kjørerute eller velge andre reiseformer – kapasiteten øker og behovet for kostbar veibygging blir redusert. 

Ved å kombinere sanntidsdata om kollektivtrafikken, køene på veiene og parkeringsmuligheter vil bilistene i større grad være i stand til å velge det rette.

– Gjennom lystavler og apper kan bilistene få et helt annet grunnlag for å ta riktige valg, sier samferdselsministeren.

Parkere utenfor

Han forteller entusiastisk om hvordan bilistene vil kunne vurdere om det er bedre å parkere bilen utenfor sentrum og ta toget inn, og slik slippe endeløse køer og påfølgende frustrerende jakt på parkeringsplasser i sentrumskjernen.

Samferdselsministeren presiserer at løsningen fortsatt vil være en blanding av å bygge mer infrastruktur og investere i informasjonsteknologi. Han understreker at intelligente transportsystemer må være sentralt i utbyggingen av Intercity-triangelet.

Solvik-Olsen mener at de nye stasjonene på Intercity-strekningene bør være fulgt av et informasjonssystem der bilister og andre reisende får vite om ledige parkeringsplasser, togavganger og reisetid for ulik alternativer – enten det er bil eller kollektivt.

Les også: 25.000 mennesker skal jobbe på Fornebu. Kun halvparten får mulighet til å reise kollektivt

Må «snakke sammen»

En av de største utfordringene knyttet til intelligente transportsystemer er å finne frem til felles standarder.

Systemene må snakke sammen på tvers av ulike institusjoner og områder i landet. Dersom vi skal vite mest mulig om det aktuelle trafikkbildet og hvordan det vil utvikle seg, må også bilene snakke sammen.

– Det er mye teknologi og mange ideer der ute, men innføringen lar vente på seg. Hvordan skal vi komme videre?

– Det er jo veldig annerledes å tenke teknologi som en del av veiløsningene i stedet for å tenke bare asfalt. I et demokrati som vårt er det også mange som skal ha en mening, og har sin tue de passer på, sier han.

Han mener utfordringene med utviklingen av "Nasjonal reiseplanlegger" er et godt eksempel. De mange forskjellige systemene og standardene gjorde det vanskelig å få samordnet informasjonen.

– Det å få felles ruteinformasjon er en måte å få mer konkurranse inn i markedet, sier han.

Les også: Denne motorveien i Østfold kan bli skiløype enda en vinter

Skulle vært litt diktator

Selve ruteplanleggingen er nå på plass, men billettsystemet er det verre med. Et sammensurium av betalingsløsninger og ulik prising gjør det krevende.

– Selskapene hevder de har sine egne løsninger fordi de best kjenner ønskene til de lokale reisende. Dermed har du en enorm programmeringsutfordring på tvers av standardene. Det burde vært mulig med en billettapp som gjelder hele reiseruta når du først har denne, påpeker han.

Alternativet er å diktere hvordan takstsystemet skal være i hele landet. Da blir man gjerne anklagd for å overstyre lokaldemokratiet, ifølge ministeren – kollektivtrafikken er tross alt et fylkeskommunalt ansvar.

– Dette er nok et av de områdene det hadde hjulpet å være litt stalinist. Ikke for å velge den endelige løsningen, men for å tvinge aktørene til å ha åpne løsninger, at de skal snakke sammen, og at vi får et felles takstsystem i bunn. Så kan aktørene velge innenfor dette systemet hvordan de vil prise seg, sier han.

Regjeringen jobber nå med en egen lov for Intelligent trafikkstyring. Solvik-Olsen håper å fremme denne i løpet av dette stortingsåret.

– Jeg tror ikke vi som stat skal diktere den endelige løsningen. Men vi må sørge for at standardene kommuniserer med hverandre, sier han.

Les også: 

– Bilene har ukjente sikkerhetshull som åpner for hacking

Intelligente lyskryss får bussen raskere frem

Her er Jernbaneverkets 14 forslag til tog-reform