OVERMODEN: Flesland utenfor Bergen er overmoden for oppgradering. Selv om lufthavnsjef Dag Jarle Aksnes fortsetter forberedelsene henger byggearbeidene i en tynn tråd.
Sverre Quale er konsernsjef i Avinor. (Bilde: Falch, Knut)

Store tap for Avinor

Statlig kjøp av regionale lufthavntjenester

Da Avinor ble etablert, ble det lagt til grunn at statlig kjøp av regionale lufthavntjenester skulle dekke underskuddet på de 29 regionale lufthavnene, og at kryssubsidieringen skulle begrense seg til de mellomstore lufthavnene.

I de siste årene er ikke kjøpsordningen blitt anvendt og kryssubsisieringen har omfattet alle lufthavnene som går med bedriftsøkonomisk underskudd.

Avinor mener at det i den kommende femårsperioden, der selskapet planlegger å investere tre milliarder kroenr årlig, må bevilges midler til statlig kjøp. Selskapet mener dette må ses i sammenheng med bedriftens betydelig økte samfunnsmessige forpliktelser, for eksempel investeringer for å fylle særnorske myndighetskrav og andre ikke-lønnsomme investeringer i infrastruktur.

Kilde: Avinors §10-plan 2008-2010

Avinors byggeplaner

Avinors planlagte investeringer de kommende fem årene er prissat til området 13-18 milliarder kroner og kan grovt deles i to:

De største potten 7-10 milliarder kroner handler om sikkerhets- og myndighetskrav - oppgradering av infrastruktur, terminaler, større sikkerhetsområder og ATM-utstyr/radarsystemer på regionale og mellomstore lufthavner.

Deretter kommer kapasitetsfremmende investeringer som flyoppstillingsplasser, utganger, taksebaner, sikkerhetskontroll og terminaler. Avinor har prioritert der det er mest sprengt og etterslepet er størst. Navet i det norske luftfartssystemet er Oslo lufthavn Gardermoen og ergo prioriteres ny terminal på Oslo lufthavn Gardermoen, foreløpig kostnadsberegnet til 5-6 milliarder kroner.

I tillegg kommer tilsvarende kapasitetsfremmende investeringer på de andre lønnsomme og store lufthavnene Sola (nesten fullført) og Flesland, mens Trondheim lufthavn Værnes hittil er blitt prioritert ned i investeringsprogrammet.

Så sent som i slutten av september kunne Teknisk Ukeblad slå fast at det skal investeres som aldri før på norske flyplasser.

Les saken: Tidenes flyplassløft

Så satte finanskrisa inn.

Fikk ingenting

Men der vei og jernbane fikk fire krisemilliarder i regjeringens tiltakspakke, fikk fly ingenting. På tross av at Avinor har planene klare for å investere rundt 15 milliarder kroner liggende.

Der en offentlig igangsparket byggeboom skal dempe virkningene av krisa, er det paradoksalt det motsatte som skjer i Avinor:

– Alle investeringer som det er mulig å skyve på, må vi nå vurdere å utsette, sier konsernsjef Sverre Quale i Avinor.





Trafikken stuper

Finanskrisa har rammet Avinor hardt i form av kraftig trafikknedgang.

Ifølge Quale har trafikken over Avinors 46 lufthavner gått ned samlet med ti prosent i årets to første måneder sammenlignet med i fjor.

Dermed har inntektene stupt.

– Dette er en trend vi tror vil vedvare. Dermed må vi skyve på investeringene for å greie oss økonomisk. Vi har fremdeles et driftsresultat som går godt i pluss. Problemet er kontantstrømmen vår når planen er å investere tre milliarder kroner i 2009 slik vi gjorde i fjor. Det greier vi ikke. Og i motsetning til flyselskapene kan ikke vi sette fly på bakken og legge ned ruter. Derfor ser vi nå på alle prosjekter der det ennå ikke er inngått forpliktende avtaler, forteller Quale.





Flyplassetterslep

Det er fokusert på forfallet på jernbanen og i veisektoren. Quale påpeker at det også på landets flyplasser er et solid etterslep når det gjelder vedlikehold og modernisering av infrastrukturen.

Derfor er det lagt opp til at Avinor skal investere som aldri før den neste femårsperioden.

Den største potten, 7-10 milliarder kroner, går utbedring av mange lufthavner for å tilfredsstille nye og skjerpede sikkerhetskrav – smått og stort.

Ny terminal

I tillegg kommer ny terminal på Oslo lufthavn Gardermoen til 5-6 milliarder kroner, samt fullføring av oppgradering på Sola og Flesland.

Nøyaktig hvilke konsekvenser inntektssvikten får, er ikke helt klart sier Quale. Han forteller at avinorledelsen og -styret nå er midt inne i diskusjonen om hva slags prosjekter som må vente.

Samtidig sender han en økonomisk forespørsel til eieren, det vil si Samferdselsdepartementet.

– Vi venter på en avklaring fra eier, både i revidert statsbudsjett og i eiermeldingen som er varslet skal komme i vår. Departementet er godt informert om situasjonen, sier Avinor-sjefen.





OSL slipper

Imidlertid peker han ut han følgende flyplasser som risikerer å få byggestans: Kristiansand lufthavn Kjevik, Kristiansund lufthavn Kvernberget og Bergen lufthavn Flesland.

Fra før er Trondheim lufthavn Værnes prioritert ned i det planlagte investeringsløpet.

Ved den største flyplassen, Flesland, har kapasiteten vært sprengt lenge og det planlegges ny utenlandsterminal, driftsbygning og nye flyoppstillingsplasser.

– Ny terminal på Gardermoen vil neppe rammes av forsinkelser ettersom dette fortsatt er i prosjekteringsfasen og byggekontrakter ikke skal lyses ut før årsskiftet, forteller Quale.





Burde vært forsert

Avinor-direktøren ser paradokset med at byggenæringen, som er blitt prioritert i krisepakkene, nå kommer dårligere ut enn forutsatt

Avinor er nå i ferd med å blinke ut hva slags regionale lufthavner som kan vente med å rustes opp i tråd med sikkerhets- og myndighetskrav.

– For eksempel har vi bygge- og anleggsarbeid for 40-100 millioner kroner hver på flyplasser som Førde, Sandane og Honningsvåg. Dette er store summer for små steder og pågangen fra entreprenørene er stor. Det er klart at det er uheldig i dagens situasjon dersom vi i stedet for å framskynde slike prosjekter nå må utsette dem, sier Quale.





Fikk ingen pakke

Avinor ba regjeringen om å bli inkludert i krisepakken. Det samme gjorde NHO, men altså uten å lykkes.

– Det ville vært fornuftig med en tiltakspakke rettet mot Avinor som ville ført til aktivitet spredt rundt om i landet med umiddelbar effekt for byggenæringen, påpeker direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart.

– Også vi er bekymret for rammevilkårene og Avinors evne til å finanseiere nødvendige investeringer. Vi er spesielt bekymret for, og vil advare mot, at manglende inntektsstrøm skal føre til økte luftfartsavgifter, understreker Lothe.





Ber om statlig innkjøp

Både NHO og Avinor selv ønsker at regjeringen gjeninnfører ordningen med offentlig kjøp av tjenester på ulønnsomme lufthavner.

I dag blir 42 lufthavner subsidiert med over én milliard kroner årlig av de fire største som går med driftsoverskudd. De interne overføringene er mer enn tidoblet på få år og er til sammenligning ti ganger så store som i Sverige og Finland.

– Vi har måttet klare oss med egne inntekter uten statlige innkjøp. Med de tunge investeringene som er foran oss og inntektstapet på toppen, blir det dobbelt problematisk. Vi er avhengige av en form for statlig støtte, sier Sverre Quale.





Ikke utbytte

Avinor krevde i fjor at Samferdselsdepartementet skulle avstå fra å ta ut utbytte i selskapet de kommende årene. Hittil har de fått aksept for dette for inneværende år.

De foregående tre årene har staten hentet ut om lag én milliard kroner i utbytte fra aksjeselskapet som driver landets lufthavnnett.

I tillegg har departementet vedtatt å justere vedtektene for Avinor, slik at de kan låne mer enn dagens maksimalgrense på 10,5 milliarder kroner.

Ny verdivurdering

Avinor rakk å låne to nye milliarder, i tillegg til de sju milliarder kronene de fortsatt har i gjeld for byggingen av OSL som åpnet i 1998.

Imidlertid er det fortsatt et kravet om at egenkapitaldelen i Avinor ikke skal være under 40 prosent.

Ernst & Young er nå i ferd med å foreta en ny verdivurdering av Avinor som skal ligge til grunn for den varslede stortingsmeldingen denne våren.

Verken samferdselsminister Liv Signe Navarsete eller statssekretær Erik Lahnstein har besvart Teknisk Ukeblads henvendelse i saken.