Kullkraft

Storbanker vil kjøpe opp og stenge asiatiske kullkraftverk

Den asiatiske utviklingsbanken vil sammen med store private banker og investorer kjøpe og stenge kullkraftverk i Asia for å redusere CO2-utslipp.

Hvis målene i Parisavtalen skal nås, må man stenge kullkraftverk før deres tekniske levetid er over. Nå kommer store banker og institusjonelle investorer med en plan.
Hvis målene i Parisavtalen skal nås, må man stenge kullkraftverk før deres tekniske levetid er over. Nå kommer store banker og institusjonelle investorer med en plan. (Illustrasjonsfoto: Ismoon/Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0)

Den asiatiske utviklingsbanken vil sammen med store private banker og investorer kjøpe og stenge kullkraftverk i Asia for å redusere CO2-utslipp.

  • energi

Det meste av verdens kullforbruk foregår i Asia, men nå vil Asian Development Bank, sammen med storbankene HSBC, Citigroup, forsikringsselskapet Prudential og investeringsselskapet Blackrock Real Assets, kjøpe opp asiatiske kullkraftverk og legge dem ned i løpet av 15 år – lenge før deres tekniske levetid er over.

– Verden kan umulig oppnå målene i Parisavtalen med mindre vi fremskynder pensjoneringen og utskiftningen av eksisterende kullfyrt elektrisitet og i løpet av kort tid gir fornybar energi og energilagring en langt større rolle, forklarer Donald Kanak, som er leder for Prudentials avdeling for vekstmarkeder, til BBC. Det var han som først hadde ideen.

Nylig meldte NTB at Kina gjenåpner stengte kullgruver på grunn av økt kraftbehov. Landet har måttet rasjonere strøm i sommer etter den verste kraftmangelen på ti år.

Viktigst å lukke nye kraftverk

Selskapene bak den nye planen fokuserer på Asia ettersom det meste av verdens kull blir brukt der og det er der de nyeste kullkraftverkene ligger. I Europa er det mest fokus på de eldste og minst effektive kullkraftverkene, men ifølge partnerskapet er det avgjørende å få stengt nye anlegg i land som Kina, Vietnam, Malaysia og Indonesia.

Kullforbruket i Asia fortsetter å stige, mens det faller i USA og Europa. I fjor brukte Kina 3875 megatonn (Mt), mens India brukte 946 Mt og resten av Asia 897 Mt. IEA regner med at verdens kullforbruk vil øke med 4,5 prosent i 2021 i forhold til 2020, da det falt på grunn av pandemien. 80 prosent av økningen ventes å skje i Asia. Illustrasjon: IEA

– Ved å kjøpe et kullkraftverk som for eksempel har en forventet levetid på 50 år foran seg og stenge det innen 15 år, kan vi eliminere opptil 35 års CO2-utslipp, forklarer Ahmed M. Saeed, utviklingsbankens visepresident for regionene Øst-Asia, Sørøst-Asia og Stillehavet, til Reuters.

Landene må bidra

Partnerne mener de kan gjøre oppkjøp og nedleggelser til en virksomhet med akseptabel avkastning hvis de kan tiltrekke seg kapital fra både myndigheter og private investorer. Fordi statlige aktører kan låne til lavere renter enn de private selskapene som vanligvis eier kraftverkene i dag, kan de betale ned verkene på kortere tid og deretter stenge dem.

– Det er noen interesserte, men de vil ikke gjøre det gratis. De trenger kanskje ikke den normale avkastningen på 10-12 prosent. De vil nok gjerne gjøre det for mindre. Men de vil ikke godta 1 eller 2 prosent. Vi prøver å finne en måte å få det til på, forklarer Michael Paulus, som er leder for Citigroups avdeling for offentlig sektor i Asia og Stillehavet.

Selskapene bak planen foreslår å etablere to fond. Den ene skal kjøpe og drive kullkraftverk, det andre skal investere i fornybar energiproduksjon og energilagring som kan erstatte de stengte kraftverkene. Det vil gi tid til både omskolering av ansatte og omstilling i næringslivet, slik at solceller, vindturbiner og annen fornybar energi kan igangsettes og vedlikeholdes.

Koster hundrevis av milliarder

Utviklingsbanken har bevilget rundt 16 millioner kroner til en forstudie med fokus på Indonesia, Filippinene og Vietnam og håper å kunne kjøpe det første kullkraftverket i 2022. Men hvis planen skal skaleres opp, vil det kreve mye penger. Prudential anslår at en nedleggelse vil koste mellom 9 og 16 millioner kroner per megawatt. Hvis man vil stenge halvparten av kullkraftverkskapasiteten i et land som Indonesia, vil det dermed koste mellom 145 og 265 milliarder kroner.

USA interessert

Men flere aktører har allerede vist interesse. Ifølge Reuters har USAs finansminister Janet Yellen kunngjort at USA gjerne vil investere i en akselerert utfasing av kullkraft.

Den endelige planen skal presenteres på Cop26-møtet i Glasgow i november.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå