Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Etter å ha strittet imot i flere måneder, la EU-kommisjonen tirsdag frem et forslag til en «mekanisme for å dempe de høyeste utslagene av gasspriser». Men dette møtte mye motstand på EUs uformelle energiministermøte torsdag. Nå skal ministrene møtes til et nytt krisemøte, trolig 13. desember, for å forsøke å enes om en måte å hindre de verste utslagene av høye gasspriser. Dette blir det femte krisemøte under det tsjekkiske EU-formannskapet. Noe som er rekord.
Men avstanden mellom landene er stor.
Nytt forslag
– Det tsjekkiske presidentskapet skal jobbe frem et nytt forslag. Det kan vi forhåpentligvis enes om den 13. desember, sa den svenske statssekretæren Daniel Liljeberg.
Han representerte Sverige på møtet og sa at Sverige ikke ønsket et for høyt pristak, men ville ikke ut fra debatten spå om noe tall for hvor et kompromiss kan lande.
Uenigheten om prismekanismen for gass førte også til at andre krisetiltak utsettes, fordi et flertall av landene ønsker å se alt i sammenheng. Sakene som nå også kommer opp igjen til formell godkjennelse, er felles innkjøp av gass og regler som gjør det lettere å bygge ut fornybar energi. Tekstene her er landene enige om, men de vil ikke formelt gjøre vedtak før prismekanismen er på plass.
Ikke tak
Forslaget fra EU-kommisjonen innebærer at gassprisen fryses dersom en månedskrontrakt på den nederlandske gassbørsen TTF er høyere enn 275 euro/MWh i to uker. I tillegg at den ligger minst 58 euro/MWh over verdensmarkedsprisen for LNG (flytende gass) i ti dager.
Begge krav må innfris for at mekanismen skal utløses.
Disse kravene er så omfattende at den ikke ville ha blitt utløst i løpet av det siste året. I august var gassprisen over 300 euro/Mwh, men ikke så lenge at det ville betydd noe.
Den svenske statssekretæren sier at også tiden gassprisen må være over 275 euro, er blant temaene som det er uenighet om.
Kritikerne har hevdet at dette ikke er det taket på gassprisen som et flertall av EU-landene har bedt om.
I kø for å kritisere
I løpet av torsdag var det en kø av ministre som konkurrerte om å komme først til mikrofonen med sin misnøye.
Den polske klimaministeren Anna Moskwa kalte forslaget om 275 euro/MWh for «en spøk».
Belgias energiminister Tinne Van der Straeten slo fast at teksten som ligger på bordet, er uakseptabel. Hun mente at den ikke ville ha effekt på gassprisen.
Hennes greske kollega Konstantinos Skrekas sa at han mente et tak på mellom 150 og 200 euro ville være mer realistisk.
Sikre forsyninger
Totalt har 15 EU-land stilt seg bak kravet om en form for pristak.
Polen, Belgia, Italia, Bulgaria, Spania, Romania og Hellas var blant de landene som signaliserte at de ønsket seg et tak under 200 euro/MWh.
Frankrike la ikke frem tall, men ønsket seg det lavere enn Kommisjonens forslag.
Men flere land, som for eksempel Tyskland, Nederland, Østerrike og Finland, har strittet imot «å senke taket». De frykter for forsyningssikkerheten.
Noen av disse uttrykte også skepsis selv til det taket som Kommisjonen har foreslått.
Den tyske statssekretæren for klima, Sven Giegold, understreket at det er mye arbeid igjen før man er ferdig.
Må ha nok gass
Kommisjonens forutsetning er at tiltaket ikke skal bremse flommen av gass inn i EU. Dersom forsyningssikkerheten trues, skal ordningen ekskluderes umiddelbart. I praksis betyr det om en ser at laster med LNG går til Asia i stedet for til Europa. I tillegg vil ordningen bli suspendert om prisen synker under de gitte nivåene.
Det er Kommisjonen som alene skal kunne avgjøre om ordningen settes igang og avsluttes. Det er også blant stridsspørsmålene.
EU er helt avhengig at gassprisen i Europa er høyere enn for LNG på verdensmarkedet. På den måten sikrer EU-landene seg gass.
Kommisjonen har selv uttrykt at dette er en kriseløsning de håper det ikke blir bruk for. Derfor har den understreket at dette ikke er et forslag om et generelt pristak på gass.
Frykter høy pris i 2023
EU-kommisjonen har understreket frykten for at gassprisen neste år kan bli høyere enn i 2022. Grunnen til det er at i første halvår i år har EU mottatt mye russisk gass som var med og fylte lagrene. En kald vinter kan bety tomme lagre til våren. Faller den russiske gassen bort i 2023, må EU kjøpe mer dyr gass på et stramt verdensmarked. Det kan bety enda høyere gasspriser enn de 300 euro/MWh Europa opplevde i august og at denne mekanismen da slår inn.
EU spår fallende energipriser
