ENERGI

EU-kommisjonen spår store prishopp på gass ut 2023

Russiske gasskutt, flaksehalser og manglende importkapasitet for flytende gass (LNG) vil føre til store prishopp på gass også neste år. Derfor foreslår EU-kommisjonen tiltak som skal hindre de verste toppene.

EU-kommisær for energi Kadri Simson har lagt frem et forslag til en mekanisme for å hindre de verste prishoppene på gass. Torsdag får hun vite om medlemslandene er fornøyd.
EU-kommisær for energi Kadri Simson har lagt frem et forslag til en mekanisme for å hindre de verste prishoppene på gass. Torsdag får hun vite om medlemslandene er fornøyd. Foto: EU-kommisjonens pressetjeneste

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag til en såkalt prismekanisme for gass. Hva medlemslandene synes om denne, får vi vite når EUs energiministre møtes torsdag.

Kommisjonen foreslår ikke et fast pristak på gass, men en ordning som er fleksibel. Denne skal sikre at det ikke blir for store forskjeller på prisen på gass i Europa og på verdensmarkedet, men fortsatt skal prisnivået i EU være over verdensmarkedsprisen.

Dette for å sikre EUs borgere og næringsliv nok gass i vinter.

I forslaget fra Kommisjonen som energikommissær Kadri Simson presenterte i Strasbourg tirsdag, går det frem at gassprisen må være høyere enn 275 euro/MWh i to uker på TTF og være 58 euro/MWh høyere enn verdensmarkedsprisen for LNG i 10 handelsdager for at mekanismen skal tre i kraft. Og når prisene faller, vil denne reguleringen av gassprisen opphøre med umiddelbar virkning.

Simson understreket at dette er et krisetiltak og ikke et generelt pristak for gass.

– Dette er en siste liten-mekanisme for å hindre episoder med ekstraordinært høye priser, sier hun ifølge NTB.

Må dekke opp russisk gass

Kommisjonen begrunner inngripen i markedet med at Russlands bruk av gass som våpen og kutt i eksporten har skapt en vanskelig energisituasjon for EU-landene.

Les Kommisjonens presentasjon av prismekanismen her.

Russland sto for over 40 prosent av gassmarkedet i EU, nå er den russiske importen redusert til 9 prosent. Dette har ført til en internasjonal energikrise som rammer EU-landene hardest.

I tillegg er det mangel på importkapasitet for LNG og flaskehalser som gjør at gassen ikke strømmer fritt i EUs indre marked. Det gjør at markedet ikke virker etter hensikten. Den situasjonen vil vare ut 2023, før en kan regne med å ha fikset flaskehalser og manglende intern kapasitet.

Det kan bety store ukontrollerte prishopp på gass i alle fall ut 2023, ifølge et notat fra EU-kommisjonen som begrunner prismekanismen.

Ifølge forslaget skal den tre i kraft 1. januar. Dette er et tidsbegrenset krisetiltak som skal vare i ett år, men som medlemslandene kan forlenge.

Flere penger på bordet

Selv om økt LNG-kapasitet og færre flaskehalser mellom EU-landene vil lindre problemet, vil det ikke løse det. Det vil bare en langsiktig avvikling av behovet for importert gass gjøre.

«Investeringer i lavkarbon elektrisitetsproduksjon og fornybar energi vil permanent dekoble gassens virkning på strømprisen,» heter det i notatet.

I dette notatet gjentar også Kommisjonen at den arbeider med en reform av EUs elektrisitetsmarked og gjentar at den skal legges frem i første kvartal neste år. Målet med den reformen er å svekke gassens virkning på strømprisen og at forbrukerne skal få fordelene av at fornybarandelen i EU øker.

Tallene fra august skremmer

Et eksempel på ukontrollerte prishopp som Kommisjonen vil dempe med dette forslaget, var da gassprisen i august i år var prisen over 300 euro/MWh på gassbørsen i Nederland (TTF). Det var mer enn 70 euro over prisen på LNG på verdensmarkedet.

Men Simson kunne ikke slå fast at prisen i august var høy nok til at det hadde utløst den foreslåtte reguleringen. Når Kommisjonen foreslår et så høyt tak, er det i erkjennelsen av at gassituasjonen kan bli verre.

I tiåret forut for krigen i Ukraina, har gassprisen i Europa variert mellom 5 euro/MWh og 35 euro/MWh.

 Tirsdag var den 120 euro /MWh på TTF.

Les også

 

Liten virkning for Norge?

På den måten skal en unngå de enorme prishoppene, men dette betyr ikke et generelt tak på gassprisen.  Grunnen til at Kommisjonen ikke vil ha et generelt pristak er særlig to forhold:

  • Gassprisen i EU må ligge over verdensmarkedsprisen for å sikre at EU-landene får gass. Flytende nedkjølt gass (LNG) kan selges verden over og Asia er et betydelig marked med betalingsvilje.
  • EU-landene har vedtatt at de skal kutte sitt totale forbruk av gass med 15 prosent.  Reguleringen av prisen må ikke føre til økt forbruk av gass.

EU-kommisjonen understreker at dette er et krisetiltak som bare skal brukes i helt spesielle tilfeller.

For norsk gasseksport betyr dette pristaket lite, fordi fortsatt er selskapene på norsk sokkel sikret «rekordinntekter» på gassalget. EUs pristiltak vil ramme spesielt høye priser på importert gass.

80 prosent av gassen i EU er linket til prisen på den nederlandske gassbørsen TTF. Det er enmånedskontraktene her som danner utgangspunktet for beregninger. Men det betyr at det i EU kan omsettes gass som ikke rammes av disse reguleringene, for eksempel ved at kontraktene ikke bruker TTF-prisen som grunnlag.

Liten virkning på strømprisen

Det er de høye gassprisene som driver strømprisen opp. Men den mekanismen som EU-kommisjonen har foreslått vil ikke føre prisen på strøm tilbake til nivået fra før Ukrainia-krigen. Dette vil bare kutte de ekstreme utslagene på strømprisen som følge av ekstreme gasspriser. Fortsatt må en regne med strømpriser i EU og i Norge godt over det som var tilfelle for ett års tid siden.

Motvillig kommisjon

Det er en motvillig EU-kommisjon som nå legger frem disse forslagene. Mye tyder på at de kan bli omstridte på energiministermøtet.  

I de møtene som har vært på ambassadørnivå i EU, har et flertall land uttalt seg – på litt ulikt grunnlagt – positive til en slik mekanisme for å korrigere markedet. Mens flere land som Tyskland, Nederland, Østerrike og Ungarn var de som tydeligst var skeptiske, ifølge diplomatiske kilder.

Kilder i det tsjekkiske formannskapet opplyser at de ikke ser for seg at ministrene på torsdag vedtar Kommisjonens forslag. Det kommer til å bli en utveksling av synspunkter. Deretter vil det bli klart om det innkalles til nok et ekstra energiministermøte eller om denne saken ferdigbehandles av energiministrene på deres ordinære møte 19. desember.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.