Hvis oljeprisen forblir på dagens nivå, er det neppe lønnsomt å utvinne oljen lengst mot nord. Det ser skummelt ut for Barentshavet, mener oljeanalytiker.
Debatten om oljeutvinning i nord blusset opp igjen da regjeringen tirsdag trakk en ny grense for hvor iskanten går. Venstre og KrF reagerte kraftig, og saken skal diskuteres i Stortinget til våren.
Men oljeutbygging i Barentshavet står i fare av en helt annen grunn enn hensynet til havmiljø og klimapolitikk, nemlig oljeprisen.
– Slik det ligger an i dag, ser det helt klart skummelt ut for utbyggingen av Barentshavet. Det gjelder spesielt for de blokkene som ligger mot iskanten, sier Nordeas senioranalytiker Thina Saltvedt til NTB.
Det er også forskjell på prosjekter som ligger nær og langt fra land.
– De som ligger lenger unna, har tøffere krav til sikkerhet og til å ta miljøhensyn og ligger i et hardere klima. Det gjør dem enda dyrere, sier Saltvedt.
Les også: Derfor er åpningen av nye arealer i Barentshavet kontroversiell
50 dollar
Siden toppen på 115 dollar per fat sist sommer har oljeprisen stupt til dagens nivå på omkring 50 dollar fatet.
– Det er ikke dagens oljepris som er viktig, men hvordan det ser ut lenger fram. Det er ikke til å komme bort fra at det er en del strukturelle endringer på vei, sier Saltvedt.
Oljeanalytikeren antyder at utbygginger i Barentshavet kan trenge en oljepris på 80-90 dollar per fat for å være lønnsomme. Hun peker også på behovet for store investeringer i infrastruktur for å få til oljeutvinning i nord.
Rystad Energy la i november fram en rapport hvor det het at det vil være mulig å bygge ut felt i Barentshavet med en oljepris ned mot 60 dollar per fat, dog uten ilandføring. Konsulentselskapet opererte da med en balansepris på 60-70 dollar fatet i Barentshavet.
Direktør Kjell Giæver i PetroArctic sier leverandørsammenslutningens beregninger viser at balanseprisen ligger på mellom 58 og 70 dollar fatet.
Saltvedt anslår at Johan Castberg er avhengig av en oljepris på 100 dollar fatet for å være lønnsomt. Utbyggingen av gigantfeltet er flere ganger blitt utsatt.
Les også: Regjeringen med ny grense for iskanten
Politisk betent
Norsk oljebransje er under press både fra kraftig nedgang i oljeinvesteringene og det dramatiske prisfallet. Regjeringens utlysning av 23. konsesjonsrunde tirsdag, med en rekke blokker i nord, ble derfor møtt med jubel i næringen.
Men samme dag kunngjorde også regjeringen at iskanten som følge av nye målinger har flyttet seg nordover. Hvor iskanten går, et imidlertid et hett politisk tema. Regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF varslet umiddelbart motstand mot den nye grensen.
– Venstre vil ikke godta at grensen for iskanten skal trekkes så langt nord som regjeringen ønsker, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.
.png){kind=logo}
KrFs Rigmor Andersen Eide håper på flertall for en definisjon av iskanten som «tar vare på disse svært sårbare og viktige områdene».
– Jeg er veldig overrasket over at grensen nå blir forsøkt trukket ytterligere nordover. Dette er noe KrF ikke kan akseptere, sier hun.
Diskusjonen tas i Stortinget når regjeringen legger fram sin oppdaterte forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten til våren.
Søknadsfristen for 23. konsesjonsrunde er satt til 2. desember i år. Regjeringen tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvår 2016.
Les også:
Disse skal prøve å finne det nye Johan Sverdrup
Tilsyn om Statoils spareprogram: Har brutt reglene
Kværner skal bygge disse plattformbeina til to milliarder kroner
