Her er malmens utløp i dagen plottet inn i landskapet som en oransje stripe. Tettstedet Kvalsund er merket med gult. Det er også det gamle gruveanlegget ved Øyen til Folldal Verk som ble lagt ned på 70-tallet, mens Markoppneset er en mulig plassering av gruvepåslag og oppredningsverk. De røde prikkene er gamle gruveanlegg.
Her er malmens utløp i dagen plottet inn i landskapet som en oransje stripe. Tettstedet Kvalsund er merket med gult. Det er også det gamle gruveanlegget ved Øyen til Folldal Verk som ble lagt ned på 70-tallet, mens Markoppneset er en mulig plassering av gruvepåslag og oppredningsverk. De røde prikkene er gamle gruveanlegg. (Foto: Nussir)

Fjordlager for gruveavfall

Stor faglig uenighet om fjord-lagring av gruveavfall

– Sjødeponi er alltid feil, mener Geir Jørgensen, Naturvernforbundets regionsekretær i Nord-Norge.

Lagring av gruveavfall i fjorder kan være en OK løsning, ifølge Norsk institutt for vannforskning. – Ikke i Repparfjorden, kontrer Havforskningsinstituttet.

Driftskonsesjonen til den planlagte kobbergruva ved Repparfjorden har fyrt opp under diskusjonen både om dette prosjektet og lagring av gruveavfall i sjø mer generelt.

– Sjødeponi er alltid feil, mener Geir Jørgensen, Naturvernforbundets regionsekretær i Nord-Norge.

På bakgrunn av de store miljøødeleggelsene i havet mener han det blir galt å bruke norske fjorder som avfallsplass.

Myndighetene mener på sin side at miljøbelastningen ved sjødeponi kan være akseptabel. Så sent som forrige uke fikk kobbergruva ved Repparfjorden i Finnmark driftskonsesjon.

Vernede laksefjorder

Også i fagmiljøene er det betydelig uenighet rundt praksisen. Havforskningsinstituttet er sterkt kritisk til planene om lagring av gruveavfall i Repparfjorden og Førdefjorden – som begge er vernede nasjonale laksefjorder.

– I begge tilfeller er det snakk om store masser som skal ut i sjøen over lang tid, sier forsker Terje van der Meeren i Havforskningsinstituttet til NTB.

Avfallet i Repparfjorden vil inneholde både nikkel og mange hundre tonn kobber bundet i mineraler per år. Over en femdel av fjordbunnen vil bli dekket med avfall.

Van der Meeren understreker at det er mangel på kunnskap om hvordan store mengder gruvepartikler med tungmetaller påvirker fisk og næringskjeder. Men han mener det er risiko for alvorlige konsekvenser for gytende torsk, og for laksefisk hvis den skulle komme i kontakt med avfallet.

– Hensiktsmessig bruk

Her kommer den nye gruva: Nussir blir en underjordsgruve og skal ikke gjøre store innhugg i landskapet. Foto: Nussir

Forskere fra et selskap eid av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) kom imidlertid til en annen konklusjon da de skrev en rapport om planene – på oppdrag fra gruveselskapet Nussir. Ifølge rapporten vil gruveavfallet bare få små konsekvenser for laksen i den vernede laksefjorden.

NIVA-forsker Morten Thorne Schaanning har ikke selv jobbet med situasjonen i Repparfjorden, men er klar på at sjødeponi kan være en akseptabel løsning en rekke steder langs norskekysten.

– Vi mener sjødeponier i mange tilfeller er hensiktsmessig bruk av norsk natur, sier han til NTB.

Schaanning viser til at mange norske fjorder har spesielle egenskaper som gjør at avfall på bunnen ikke så lett sprer seg. Dette gjelder særlig fjorder med en «terskel» – et grunt område – ved utløpet.

– Verre å lagre på land

Over tid vil dessuten gruveavfallet bli tildekket av naturlige sedimenter som legger seg på bunnen.

Skal man først ha gruvedrift, kan lagring på land være mye mer risikabelt, ifølge Schaanning. Landdeponier er utsatt for lekkasjer, og de må vedlikeholdes på ubestemt tid.

I tillegg er det kjemiske årsaker til at kobber lettere vaskes ut av steinmasser som utsettes for regnvann på land.

Demonstrasjon mot lagringen av gruveavfall i Repparfjorden foran Slottet i Oslo før helgen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I motsetning til mange vestlandsfjorder har imidlertid ikke Repparfjorden en tydelig terskel ved utløpet som begrenser utstrømningen av vann. Schaanning mener myndighetene kunne stilt strengere krav til Nussirs kobberutvinning for å minske risikoen for at gruveavfallet sprer seg.

Én mulighet hadde vært å bygge en barriere på fjordbunnen. I tillegg kunne en krevd tildekking av avfallet når gruvedriften er over.

Uavhengig av konsekvensene i fjorden er det også sterk motstand mot Nussirs gruveprosjekt fordi det vil påvirke reinnæringen i området. Lokale reineiere frykter de vil miste så store arealer at de blir nødt til å legge ned driften.

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå