DEBATT: TEK17

Statsbygg: Gi byggebransjen strengere klimakrav

Teknisk forskrift (TEK17) bør stille krav som leder bransjen i riktig retning. Den nye regjeringen kan høste lavthengende frukter ved å bidra til å skjerpe kravene i ny TEK.

– Vi risikerer at en hel bransje kan passere over en klimalist som er lagt så lavt at de kan slepe føttene etter seg, advarer administrerende direktør i Statsbygg Harald Nikolaisen.
– Vi risikerer at en hel bransje kan passere over en klimalist som er lagt så lavt at de kan slepe føttene etter seg, advarer administrerende direktør i Statsbygg Harald Nikolaisen. (Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien, Statsbygg)

Teknisk forskrift (TEK17) bør stille krav som leder bransjen i riktig retning. Den nye regjeringen kan høste lavthengende frukter ved å bidra til å skjerpe kravene i ny TEK.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Ifølge Teknisk ukeblad er det kommet inn 87 høringsuttalelser til forslaget om ny TEK. Tilbakemeldingene er entydige: Kravene til klima, miljø og energibruk er altfor milde. Næringen kan og vil mer.

Statsbygg er enig med bransjen i at kravende ikke er strenge nok. Som vi skriver i høringsuttalelsen vår er det ikke nok å ønske å bidra til redusert klimagassutslipp og en bedre ressursutnyttelse, forskriftskravene må være mye tydeligere for å få dette til.

TEK17 trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Det kan synes rart å mene at det som skal være et minimumskrav er satt for lavt, men vi risikerer her at en hel bransje kan passere over en klimalist som er lagt så lavt at de kan slepe føttene etter seg. Kravene er så lave at de heller ikke er i overenstemmelse med klimaforliket eller Norges internasjonale forpliktelser til klimagassreduksjoner.

Passivhusnivå bør være minimum

Det første passivhuset i verden sto ferdig i tyske Darmstadt i 1991. Norge fikk sitt første passivhus i Sørumsand i 2007. Kravene til passivhus er godt kjent og byggemetodene utprøvde. Energikravene i forslaget til ny TEK er fortsatt ikke på passivhusnivå, om vi legger standardene i bransjen som definerer dette til grunn. De bør skjerpes til minimum passivhusnivå, og helst til nesten nullenerginivå, slik intensjon og ordlyd er i bygningsenergidirektivet og klimaforliket.

Statsbygg har bidratt til å utarbeide et notat om klimaskiftet i bygge- og eiendomsnæringen i samarbeid med det næringslivsdrevne klimainitiativet SKIFT. Konklusjonen er klar: Norge kan langt på vei nå nasjonale målsettinger og internasjonale forpliktelser på klima- og miljøområdet med den kunnskapen og teknologien vi allerede råder over i dag. Samtidig er det stort behov for teknologiutvikling. En ambisiøs teknisk forskrift med tydelige klimakrav vil kunne gi tydelige incentiver til byggenæringen og deres leverandører, slik som i industri- og energisektoren. Det er ingen grunn til å vente, og det er ingen grunn til ikke å skjerpe kravene i forskriftene.

Vi må være ambisiøse

Statsbygg er fornøyd med at et nytt krav om klimagassregnskap er kommet med i forskriften, men hvis dette skal bli et potent virkemiddel må omfanget av hva som skal inn i regnskapet ligge minst på basisnivå i standarden for slike regnskap (NS 3720). Regnskapet må også ha med seg flere deler av livsløpet for byggevarene, og det må ha med hele bygget, også kjelleren. Omfanget forslaget legger opp til vil bare delvis oppfylle intensjonen om å bidra til å gi økt bevissthet om klimagassutslipp fra byggematerialer. Å utelukke kjelleren, som oftest er bygget i betong, gjør at viktige deler av klimagassutslippene fra bygninger ikke regnes med.

I høringsuttalelsen vår skriver vi også at vi må sette høyere miljøambisjoner dersom vi skal nå klimamålene og utvikle næringer som kan gi verdiskaping i tråd med disse Høringsforslaget skisserer at en alternativ klimamodell kan benyttes istedenfor klimaregnskap, men Statsbygg frykter at innretningen samtidig fører til svekkede energikrav med forsinket utløsning av det store potensiale for energieffektivisering i den samlet bygningsmasse som resultat.

Norge har satt seg mål om å redusere utslippet av klimagasser med opptil 55 prosent innen 2030. Da må byggenæringens rolle være markant. Næringen trenger tydelige og ambisiøse krav. Vi kan ikke fortsette å planlegge og bygge bygninger vi vet ikke vil ha et tilstrekkelig lavt utslipp og energiforbruk.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå