FINNER MEST: Statoil, med letedirektør Tim Dodson i spissen, er på topp av internasjonale leteselskaper målt i verdien av ressursene som er funnet.Bilde: Ole K. Helgesen
I løpet av de siste 12 månedene har Statoil gjort seks såkalte high impact-funn, det vil si funn som er større enn 250 millioner fat oljeekvivalenter totalt, eller at Statoil sitter igjen med 100 millioner fat.
Rystad Energy har satt Statoils funn inn i sin database, og har kommet frem til at Statoil er på topp globalt som leteselskap i 2011, målt i ressursene som er funnet.
Ifølge Rystad Energy har Statoils funn det siste året generert en verdi på fem milliarder dollar, tilsvarende 27,7 milliarder norske kroner. Dataene viser også at Norge er det viktigste landet for Statoil når det kommer til funn i 2011.
– Vi har kun kalkulert funnene i 2011. 2012 blir et nytt spennende år som foreløpig ikke er omtalt, men Statoil ligger bra an her også, skriver daglig leder i Rystad Energy, Jarand Rystad, i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Brønnen påviste opptil 147 milliarder Sm
3, noe som er nesten like stort som Snøhvit.
I tillegg kommer funnene på Skrugard og Havis i Barentshavet, som Statoil beregner å inneholde mellom 400 til 600 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. De andre funnene er Johan Sverdrup, tidligere Aldous/Avaldsnes, i Nordsjøen og Peregrino Sør i Brasil.
– Vi tegnet opp en ny letestrategi mot slutten av 2009, og den har tre hovedelementer. Den første er basert på at vi så en stadig tøffere kamp for tilgang på nytt areal. Derfor bestemte vi oss for å satse på å gå inn i nytt areal eller områder veldig tidlig. Ikke så ulikt i Norge, hvor vi også har satset på "frontier areal" som Skrugard og Havis, sier Dodson til Teknisk Ukeblad.
Den andre tingen som har ført til suksess er at selskapet har boret flere brønner med stort potensial, eller såkalt high impact-brønner.
– Det innebærer at vi må ta mer geologisk risiko, og
Statoil endrer letestrategi
. Det tredje punktet er å utnytte vår sterke posisjon i våre kjerneområder, som Norge og Mexicogolfen. Vi optimaliserer kjerneposisjonen, Johan Sverdrup er et godt eksempel på dette, sier Dodson.
Strategien ser ut til å fungere godt for Statoil, og Dodson sier at de fortsetter i samme retning.
– Vi bruker tre milliarder dollar på leting hvert år, så vi må ha stor suksess for å forsvare slike investeringer.
NORGE STØRST: Grafen viser verdi av funn for internasjonale oljeselskaper, og de viktigste landene for disse selskapene.Illustrasjon, Elisabeth RodriguesKlikk her for større versjon av illustrasjonen.
Økte reserver
Funnene har også ført til at Statoil i fjor fant mer enn de produserte. 700 millioner fat oljeekvivalenter ble produsert av selskapet i fjor, mens en milliard fat i nye ressurser ble funnet.
– Reglene er slik at vi ikke kan kalle funnene for reserver før vi har planlagt kommersiell produksjon av funnene. Men mange av funnene våre i fjor er store, lønnsomme og stort sett olje. Det er mye lettere å sette store oljefunn i produksjon enn marginale gassfunn. Derfor har disse stor verdi, og stort sett alle ressursene vil bli til reserver, sier Dodson.
På Statoils kapitalmarkedsdag i New York i fjor sa selskapet at de planla å øke produksjonen til over 2,5 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2020, opp fra 1,9 millioner fat per dag i 2010.
– Er det dette vi ser sporene av nå?
– Noe av det vi har funnet i 2011 vil kunne bidra til at vi når målet i 2020. Johan Sverdrup og Skrugard kan ha kommet i produksjon, men de aller siste funnene som i Tanzania er veldig ferske. Her er det mye som skal komme på plass, sier Dodson, og legger til:
– Fra nå av vil de funnene vi gjør i mindre grad bidra til våre produksjonstall i 2020. Men basert på den reserveerstatningen vi hadde i fjor, er vi atskillig bedre posisjonert til å nå målet om 2,5 millioner fat i 2020. I tillegg har vi sagt at vi skal opprettholde dagens produksjonsnivå på norsk sokkel til 2020. Det betyr at vi må doble vår internasjonale produksjon for å nå målet, sier Dodson.
