(Bilde: Håkon Jacobsen)
(Bilde: Håkon Jacobsen)
(Bilde: Håkon Jacobsen)
(Bilde: Håkon Jacobsen)
Curtis Hays Whitson trives godt i Norge og Trondheim, og er lojal mot NTNU tross interesse fra utenlandske oljeselskaper. (Bilde: Håkon Jacobsen)

– Bruk av CO2 kan gi mer olje

  • Olje og gass

Curtis Whitson

  • Født: 10.10.1956 i Oklahoma City
  • Sivilstatus: Gift, tre barn
  • Stilling: Professor i Petroleumsteknologi ved NTNU, teknisk direktør i konsulentselskapet Pera og i programvareselskapet Petrostreamz
  • Statoils Forskningspris 2010
  • SPE Luca Gould Medal Award 2011


TRONDHEIM: Innerst i et hjørne i andre etasje på NTNUs Institutt for Petroleumsteknologi, sitter en av landets mest betydningsfulle menn.

Omgitt av pc-er, to kontorpulter, bokhyller fulle av bøker og papirer samt en stor dyp skotskrutet lenestol, finner vi professor Curtis Hays Whitson.

Hans arbeid betyr mye for utvinning av olje og gass på norsk sokkel og dermed vår velstand.

Utvinningsekspert

Selv om Curtis Whitson fikk den skotskrutete lenestolen i femtiårsgave, slik at han skulle få noe bedre å hvile seg i på kontoret, så ligger ikke professoren på latsiden.

Hans virksomhet inkluderer mer enn utdanningen av nye dyktige sivilingeniører innen petroleumsfagene, men er også direkte relatert til hans arbeid med å utvikle utvinningsstrategier for olje- og gassfeltene på norsk sokkel.

Det er særlig arbeidet med gassinjeksjon og hvordan de forskjellige fasene gass, olje, vann oppfører seg i reservoarene som er hans spesiale.

Brukes flittig

For dette arbeidet er han blitt verdenskjent, og flere av verdens største oljeselskaper, inklusive Saudi-Aramco, bruker hans ekspertise når det gjelder utvinningsstrategier.

Det gjøres gjennom konsulentselskapet Pera, som til daglig har rundt 10 konsulenter, hvorav fire befinner seg i utlandet.

Siste skudd på stammen er oppstarten av selskapet Petrostreamz, hvor programvare utviklet gjennom Pera kan brukes for å optimalisere produksjonen fra olje- og gasskondensatfelt.

Les mer: Nytt program sikrer verdikjedene

2

Fordel med CO i kalkstein

Kunnskapen og erfaringene kommer godt med når nye områder skal utforskes eller eldre reservoarer skal få et lengre liv.

– Jeg er overbevist om at Statoils investeringer i olje-/kondensatfeltene i Eagle Ford-skifer i Texas og i den såkalte Bakken-formasjonen i USA kommer til å bli svært lønnsomme. I Bakken som befinner seg i Montana, Nord-Dakota og kanadiske Saskatchewan, finnes det store mengder olje og kondensat både i skiferlag og i dolomitt. Dette utvinnes ved å bruke de samme metodene som brukes ved skifergass, ved å sette brønnene under trykk slik at formasjonen sprekker opp. Produksjonen fra hver enkelt brønn blir aldri høy, men den blir stabil.

– Feltene på norsk sokkel har en helt annen karakteristikk. Her er det stort sett høy permeabilitet. Det har gjort det mulig å produsere store mengder olje ved å bruke vann- og gassinjeksjon for å holde trykket oppe. Unntaket på norsk sokkel er Ekofisk og Valhall, hvor oljen befinner seg i kalklag som har en bestandighet som skolekritt.

Whitson jobber nå med å se på om det kan være nyttig å bruke CO2 som injeksjonsgass i stedet for naturgass i denne typen oppsprukne reservoarer.

– Resultatene så langt er positive og viser at CO 2 kan erstatte verdifull naturgass. En helt annen utvinningsmekanisme gir økt oljeproduksjon ved bruk av CO 2 i oppsprukne reservoarer som Ekofisk og de fleste felt i Midt-Østen sammenlignet med injeksjon av CO 2 eller naturgass i vanlige sandsteinsreservoarer, sier Curtis Hays Whitson.





LENER SEG IKKE TILBAKE: Selv om Curtis Whitson akkurat her har satt seg ned i den skotskrutede femtiårsgaven, så har den blitt pent brukt til det opprinnelige formålet - å hvile seg på kontoret. Håkon Jacobsen

Elsker undervisning

Selv med mange jern i ilden så er han trofast mot sin arbeidsgiver NTNU.

– Hvorfor har du blitt værende ved NTNU? Du kunne jo gjort stor suksess i hvilket som helst større oljeselskap?

– Jeg elsker å undervise. Det inspirerer. Dessuten har jeg utviklet mitt eget undervisningssystem med bruk av video og pc med en tablet som fungerer meget bra. Alle mine forelesninger de siste seks årene ligger på min hjemmeside med lyd og med forklaringer til beregninger som blant annet er lagt i regnearket Excel. Hjemmesiden er helt åpen og tilgjengelig for alle. Dermed kan mine studenter kan gå inn på hvilket som helst tidspunkt for å få med seg både hva som er sagt og hvordan det gjøres. Det hadde vært umulig på den gamle måten med tavle og lysark.

– Jeg har for eksempel en time kl. 08.00 på mandager. Med mitt system kan studenter som er bortreist få med seg hele forelesningen på sin egen pc på det tidspunktet de selv ønsker. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger både fra studentene og kolleger om min måte å undervise på. Metoden jeg har utviklet fungerer så bra at flere andre her ved NTNU har begynt å ta den i bruk, sier Whitson.

– Systemet gjør det også mulig å variere undervisningene fra år til år avhengig av hvilke utfordringer industrien står overfor. Dersom jeg skulle brukt den tradisjonelle tilnærmingen med samme notater, tavle og faste lysark, så tror jeg at jeg hadde blitt sprø. At studentene ikke er tvunget til å delta på mine forelesninger viser at vi stiller dem overfor et fritt valg. De er tross alt voksne når de kommer hit, sier han.





En gang forsker – alltid forsker

Veien fra Oklahoma til Trondheim er lang. For Curtis Whitson gikk den via Stanford University, hvor han avla eksamen med en bachelor i petroleumsteknologi i 1978.

– Jeg hadde lyst til å gå videre. Ved Stanford hadde jeg professor Marshall B. Standing som veileder. Han anbefalte meg å søke til NTH, nå NTNU. Han hadde vært med å starte opp Institutt for Petroleumsteknologi i 1973 gjennom et toårig engasjement. Han mente at Norge sto foran en spennende utvikling og at det ved NTNU var store muligheter. Professor Standing hjalp meg med å lage et forskningsforslag som jeg la fram for instituttet, og selv om det ikke var finansiert grep jeg sjansen og fikk en stilling som vitenskapelig assistent.

Etter to år som vit.ass. fikk Whitson et stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, NAVF, som sikret at han kunne gjennomføre forskningen som endte i doktor tech. grad i 1984.

– Jeg begynte igjen ved NTH i 1986 da jeg fikk et professorat betalt av Nordisk Råd. Fra 1991 har jeg vært fast ansatt ved NTNU som professor og forsker. Fram til i dag har jeg holdt på med forskning så å si uavbrutt.

Les også: Oljebransjen samles rundt norsk it-kompetanse

Ærefullt

Selv om Oklahoma har fostret flere store selskaper innen olje og gass, som Phillips Petroleum (nå ConocoPhillips), Halliburton og Weatherford, har Curtis Whitson vært trofast mot NTNU og Norge.

En årsak er selvfølgelig at han er norsk gift og har tre barn, men også at arbeidsoppgavene har vært interessante. Så interessante at han har høstet mer enn lovord for sin forskning.

Med seg i bagasjen har han Statoils Forskerpris fra 2010 og SPEs (Society of Petroleum Engineers) høyeste teknologiutmerkelse – The Lucas Gold Medal Award.

– Jeg pleier ikke å følge så nøye med pristildelinger, men da jeg så hvem som hadde fått disse prisene tidligere følte jeg det som en stor ære. Særlig da jeg så hvem som har fått SPE-prisen tidligere. Der fant jeg min tidligere professor Marshall B. Standing og brødrene Schlumberger. Å bli sidestilt med disse hadde jeg aldri forestilt meg.

– Mye av mitt arbeid har bakgrunn i en oppgave jeg gjorde sammen med Michael J. Fetkovitch for Phillips Petroleum i forbindelse med utviklingen av olje- og gassfeltene på norsk og engelsk sektor. Han har for øvrig også vunnet SPE Lucas Gold Medal Award.





LENER SEG IKKE TILBAKE: Selv om Curtis Whitson akkurat her har satt seg ned i den skotskrutede femtiårsgaven, så har den blitt pent brukt til det opprinnelige formålet - å hvile seg på kontoret. Håkon Jacobsen

Grunnla Pera

Denne typen oppdrag ble det etter hvert mer av, blant annet på Sleipner for Norsk Hydro og for Åsgard-utbyggingen på Haltenbanken.

I 1988 startet Whitson selskapet Pera (Petroleum Engineering Reservoir Analysts).

Først med kun ham selv som aktiv, men fra 1991 med flere tunge navn innen petroleumsforskningen.

– Pera har aldri hatt behov for å reklamere for sine tjenester. Derfor er selskapet lite kjent ut over dem som arbeider med vanskelige reservoarer. Dessuten har det alltid gått med bra overskudd. Slik det fungerer, pløyes mye av overskuddet tilbake til bedriften for å utvikle nye tjenester, forteller Whitson.

Les også:

Utvikler ubåt for arktisk oljeutvinning

Forlenger levetiden på undervannsbrønner

Grillkongen

– Etter mer enn 30 år i Norge må du ha fått et inntrykk av Norge. Hva er det som gjør at du blir her?

– Jeg liker meg i Trondheim og Norge. Arbeidsoppgavene er krevende og mange. Det har vært svært interessant å følge utviklingen av oljeindustrien. Jeg har fått utøve anvendt forskning. For en som liker å løse problemer er det nettopp problemløsning som inspirerer.

– For meg har Norge vært et godt valg. Jeg har fått være med på et industrielt eventyr fra starten av. Det har vært interessant å se på hvordan samfunnet har endret seg. For meg som har vokst opp i Oklahoma har livet i Norge gitt meg helt andre perspektiver. Det meste i det norske samfunnet er bedre, det gjelder skole, sosial sikkerhet, helsevesen og skatt. Selv om vi betaler høyere skatt her, er jeg langt fra sikker på om totalkostnadene for amerikanere er lavere. Det som er dyrere i Norge er merverdiavgiften, og det å gå ut å spise.

– Men man må være tilpasningsdyktig. Flytter man til et nytt land så må man tilpasse seg skikk og bruk. Først da blir man integrert. Trondheim og Norge er blitt mitt hjem. Dessuten bor broren min her, Craig, også kalt grillkongen. Han er gift og bosatt i Stavanger og har bidratt til å endre Stavanger gjennom mat og musikk.

– Jeg mener at amerikanerne har mye å lære av Norge. Hvordan man her har løst en rekke samfunnsmessige utfordringer og sikrer folk sosial trygghet. Der henger amerikanerne langt etter, sier Whitson.

Les også:

Statoil bygger ny forskningslab

– De som hevdet at det hastet med oljeleting i Lofoten tok feil

Skyhøye oljeinvesteringer forsinker prosjekter

USA og Norge i petroleumssamarbeid

Må utdanne nordlendinger i oljefag