I nærmest all stillhet er et nytt EU-direktiv med enorme konsekvenser innført. Fra og med 16. juni var det ikke lenger tillatt å selge de mest strømslukende elektromotorene.
Elektromotorer er verdens største strømbrukere og finnes over alt, både i industri, bygg, anlegg, hus og hjem. De driver maskiner, pumper, vifter, transportbånd, ventilasjonsanlegg, heiser og mye annet.
Tre-trinns innføring
EU-direktivet (EU MEPS, European Minimum Energy Performance Standard) angir pålagte minimums virkningsgrader for elektriske motorer som brukes på det europeiske markedet. Det gjelder elektriske motorer opp til 375 kW. Strengere krav innføres i tre trinn til 2017. Målet er at EU skal kutte strømforbruket vesentlig.
En tommelfingerregel i bransjen, er at cirka to-tredeler av el-forbruket i industrien går til å drive elektriske motorer. Av verdens samlede strømforbruk går om lag 28 prosent til å drive elektriske industrimotorer.
2020-tall
Ifølge EUs beregninger, vil nye, mer effektive elektromotorer i 2020 redusere strømforbruket med 135 TWh årlig i Europa, sammenlignet med dagens bruk. Det innebærer at EU-direktivet kan bety spart energi per år tilsvarende årsforbruket til 32 millioner EU-husstander. Til sammenligning var den norske årsproduksjonen av strøm i 2009 på 132 TWh. El-forbruket i Norge var samme år 113 TWh.
Norske industribedrifter med elektriske motorer omfattes av direktivet i og med Norges EØS-avtale.
– ABB har lenge hatt et stort utvalg av energieffektive motorer som tilfredsstiller de nye kravene. Det nye er at bransjen må teste motorene i henhold til en ny IEC-standard og ikke minst dokumentere motorklassen gjennom skilt på motoren og i dokumentasjonen som følger med, sier assisterende divisjonsdirektør i ABB, Jan Erling Kleppe.
Kundene oppmerksomme
ABB er blant verdens tre største produsenter av elektriske motorer. I Norge har ABB en markedsandel på drøyt 50 prosent for lavspenningsmotorer som omfattes av det nye direktivet.
– ABB og andre store motorprodusenter har jobbet for å få strengere energikrav til motorer, sier Kleppe. Han mener det er en god kombinasjon av samfunnsansvar og en nødvendighet å bidra til energisparing.
Mens mindre kunder får en brå vekker, er andre bedre forbreredt.
– De store, seriøse kundene har det siste årets satt det som krav i sine kontrakter med oss at motorene skal tilfredsstille de nye EU-kravene, sier Kleppe til Teknisk Ukeblad.
EU følger USA
USA har i flere år hatt strengere krav til elektromotorer enn Europa og verden for øvrig og innførte tilsvarende krav i desember 2010. Også Australia har strengere krav. EU fryktet at Europa kunne flyte over av billige skrapmotorer med dårlig ytelse importert fra Østen.
Det er i første rekke ineffektive industrimotorer som vil fases ut og erstattes med nye som har virkningsgradsklasse IE2 eller IE3. Det gjelder i hovedsak motorer som går på konstant turtall. I neste fase omfattes flere typer motorer.
Smartere motorer
ABB opplyser at 90 prosent av alle elektromotorer går på konstant turtall og full fart, men at kraftuttaket styres mekanisk. Det blir som å stå på gasspedalen og reguler farten ved å tråkke ned og slippe opp bremsen. ABB mener at det ikke er nok å stille krav til at elektromotorene blir konstruert slik at de bruker mindre strøm. Hastighetsregulering kan gi ytterligere, store besparelser.
Ifølge ABB er en frekvensomformer løsningen. Ved å endre frekvensen på motoren, reguleres turtallet slik at motoren bare bruker akkurat så mye strøm som er nødvendig for å gjøre jobben.
Mer å hente
Når neste trinn i direktivet innføres i 2015, vil det kun være tillatt å selge motorerer med enda høyere virkningsgrad, IE3 - alternativt IE2 kombinert med en frekvensomformer.
Denne typen motorkontrollsystemer alene kan bety strømbesparesler på 1.718 milliarder kilowattimer (eller 1718 TWh), tilsvarende strøm fra 286 kjernekraftreaktorer. ABB hevder at moderne el-motorer med høyere virkningsgrad reduserer strømforbruket med ytterligere 30 prosent.
I en studie gjennomført av det internasjonale energibyrået IEA, kommer det fram at det både er gjennomførbart og kostnadseffektivt å spare 20 til 30 prosent av det totale strømforbruket til elektriske motorer. Det vil utgjøre 9 til 14 prosent av det globale forbruket av elektrisitet.
Ikke til himmels
Det nye EU-direktivet om motoreffektivitet forventes å gi årlige besparelser på 135 TWh elektrisitet innen utgangen av dette tiåret. Det tilsvarer den årlige produksjonen fra 22 atomkraftverk.
Med dagens strømpriser, vil dette bety besparelser for industrien i størrelsesorden 95 milliarder kroner pr. år, skriver ABBs konsernsjef Joe Hogan på konsernets nettsider.
Selv om EU-direktivet lover mange sparte kilowattimer, vil det ta tid før man når målet.
Vinter og vår
Normal levetid for en elektromotor som står inne i tørre omgivelser og får regelmessig tilsyn og service, er ca. 30 år, ifølge Jan Erling Kleppe.
– Det vil med andre ord gå vinter og vår før hele motorparken er byttet ut og energisparepotensialet kan nås. Men vi er nødt til å starte en gang, og det er ikke mange energisparetiltak som monner så mye som dette på sikt, sier Kleppe.
Smarte nett
ABBs konsernsjef mener at mer energieffektive elektriske motorer bare er ett skritt for å spare energi.
– Dette utgjør bare halvparten av strømsparingen som kan oppnås ved å bruke moderne teknologi i alle faser av generering, distribusjon og forbruk av kraft. Teknologiutvikling gjør det også mulig å bygge mer energieffektive strømnett, som kan oppnå større besparelser enn det enkeltprodukter klarer. Men slike smarte strømnett vil ta tid å utvikle og vi er nødt til å redusere strømforbruket betydelig allerede i dag, skriver Hogan.
Han kommer med et lite hjertesukk:
– Den største utfordringen for å realisere det store potensialet som dagens teknologi allerede gir, er mangelen på bevissthet omkring fordelene av de tilgjengelige alternativene.
Les også:
– Norge må kjenne sin besøkelsestid
Sveitserne dropper kjernekraften
Vi kan bli 77 prosent fornybare
