ENDRET BILDE: Kjernekraften var på vei mot en renessanse før Fukushima. IFEs Wolfgang Wiesenack lister opp en rekke planlagte prosjekter. Nå er det mer usikkert, og et tysk ekspertpanel tilrår utfasing av kjernekraften. - Folks aksept vil falle, sier Wiesenack. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Bør utfase kjernekraften

  • Kraft

– Før Fukushima så vi en økt aksept for kjernekraft, sier Wolfgang Wiesenack ved IFE.

I et foredrag i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsdag snakket han i går om kjernekraftens fremtid etter ulykken i Japan. Han mener aksepten vil falle, men at det fortsatt er behov for de energimengdene slike kraftverk kan gi.

I dag kom beskjeden om at et tysk ekspertpanel mener Tyskland bør fase ut sin kjernekraft før 2021.

Bedre alternativer

Den såkalte Etikkommisjonen ledes av eks-miljøvernminister Klaus Töpfer. De har nå levert et utkast til en rapport som Reuters har sett. Utvalget mener at de syv eldste tyske kjernekraftverkene kan erstattes uten problemer. Men landet må øke bruken av fornybare energikilder samtidig som man faser ut, understreker de.

Den såkalte Etikkommisjonen ledes av eks-miljøvernminister Klaus Töpfer. De har nå levert et utkast til en rapport som Reuters har sett. Utvalget mener at de syv eldste tyske kjernekraftverkene kan erstattes uten problemer. Men landet må øke bruken av fornybare energikilder samtidig som man faser ut, understreker de. BJEFF-QUEREL: Her sjekkes en hund for stråling etter Fukushima-ulykken. Bildene fra Japan har satt en støkk i mange. Spesielt i Tyskland har protestene mot kjernekraften vært kraftige. Scanpix

Mange energieksperter mener at kull på kort sikt vil være den viktigste energikilden til å erstatte kjernekraften, noe som gir økte klimautslipp. Men miljøbevegelsen og partiet De Grønne er i sterk medvind i Tyskland for tiden, og de ønsker ikke kjernekraft. Wiesenack peker både på plusser og minuser ved kjernekraften.

– Folks aksept vil falle. Miljøpåvirkningen og kostnadene er store, det er et minus. Energiprisene vil øke uten kjernekraften, så det er et pluss for kjernekraften. Vi kan også øke sikkerheten, og vi vet mer om dette etter Fukushima. Vi kan bygge nye og bedre anlegg, som er et pluss, sier Wiesenack, som alt i alt gir kjernekraften etter Fukushima en karakter på «null minus».

Omfattende fornybarrapport fra klimapanelet:

Vi kan bli 77 prosent fornybare

Japan satser fornybart

– Japan trenger å starte fra grunnen av, sa Japans statsminister Naoto Kan tirsdag, ifølge The Guardian.

Landet skulle bygge 14 nye kjernekraftverk før 2030 og øke andelen kjernekraft fra 30 til 50 prosent av landets elektrisitetsmiks. Nå vil de satse fornybart i stedet.

Statsministeren peker på solenergi, vind og biomasse, samt økt energieffektivisering.

Kjernekraftens renessanse

IFEs Wolfgang Wiesenack gikk i sitt foredrag i går gjennom situasjonen før Fukushima. Da så det lysere ut for kjernekraften, etter mange år uten betydelig utbygging.

– Folk var mer positive, i alle fall i Europa. Dette skyldtes faktorer som klimahensyn, energisikkerhet og energipriser, sier han.

Det internasjonale energibyrået IEAs fire siste World Energy Outlook-rapporter peker på kjernekraft som sentralt for å nå det såkalte togradersmålet for klimaendringer.

Omfattende planer

Det er fortsatt noe uklart hva som skjer etter Fukushima, men en rekke land hadde ifølge Wiesenack lagt opp til omfattende planer før ulykken:

  • USA skal ha 80 prosent av elektrisiteten sin fra ren energi innen 2035, ifølge president Obama. Kjernekraft regnes også med som ren energi, og det er gitt lånegarantier
  • Finland bygger en EPR-reaktor på 1600 MW i Olkiluoto, Finland har 30 prosent kjernekraft
  • Frankrike bygger en EPR-reaktor i Flamanville, og landet har 80 prosent kjernekraft i sin elektrisitetsmiks
  • Sverige skulle først fase ut, men så ombestemte de seg og ville satse mer på kjernekraft, i alle fall før Fukushima
  • Nederland, Belgia og Spania fortsetter med sin kjernekraft
  • Tyskland hadde vedtatt å forlenge levetiden på sine reaktorer
  • Sveits planla nye reaktorer, inkludert fjerde generasjon
  • Storbritannia legger opp til at kjernekraften skal spille en viktig rolle
  • Italia ville også gi kjernekraften en sjanse
  • Korea og Japan var klar til å utvikle mer kjernekraft
  • India satset tungt på kjernekraften med flere reaktortyper, inkludert thorium og MOX, dvs. brukt atombrensel
  • Kina hadde 25 reaktorer under bygging og et mål om 80 GWe i 2020 og 200 GWe i 2030
  • Polen, Tyrkia, Filippinene og Emiratene vurderte også å satse på kjernekraft

Stoppet prosessen

Så kom ulykken, som nå er karakterisert som nivå 7 på INES-skalaen over alvorlige atomulykker. Det vil si at det er sluppet ut over 10.000 terabecquerel fra anlegget.

– Nå har Tyskland stengt sine eldste kjernekraftverk, og Sveits har stoppet prosessen for tre nye reaktorer, sier Wiesenack.

Det gjenstår mye forskning og mange undersøkelser før man finner ut hvor alvorlig Fukushima-ulykken var. Ulykken har uansett kastet skygger over kjernekraftens renessanse.

Satser på fornybar energi etter Fukushima:

Japan må legge nye kraftplaner

Les mer:

– Fukushima stopper europeisk kjernekraft

Fossil energi tar flest liv

Hva blir kjernekraftens fremtid?

Kjernekraftindustrien får munnkurv

– Ingen nye kraftkilder kan erstatte atomkraft