FORNØYD: Erik Solheim gleder seg over at store utslippsland som Kina, India og USA har forpliktet seg til å delta i prosessen som skal lede til en ny klimaavtale i 2015. (Bilde: Scanpix)

Solheim gir Durban-ros – får ris

Fakta om enigheten i Durban

  • Kyotoprotokollen videreføres etter at den utløper i 2012, trolig med fem år. EU, Norge og noen få andre land forlenger sine utslippsforpliktelser.
  • En ny internasjonal klimaavtale skal forhandles fram innen 2015 og settes i verk fra 2020. Store utslippsland som Kina, USA og India sier seg villige til å bli med i prosessen.
  • Durban-møtet bekrefter at det skal etableres et grønt klimafond som skal støtte klimatiltak i utviklingsland. Innen 2020 er målet at det skal betales ut 600 milliarder kroner årlig fra fondet, men finansieringen her er ikke klar.

Kilder: Reuters, AFP

Kyoto-avtalen blir forlenget, og en ny internasjonal klimaavtale skal forhandles fram innen 2015. Det ble utfallet av klimamøtet i Durban, der det har vært hard tautrekking om Kyoto-avtalens videre skjebne de siste to ukene.

Les også: – Klimautslippene må ned før 2020

– Klart i overkant

EU, Norge og en gruppe utviklingsland har arbeidet iherdig for å forlenge Kyoto-avtalen på klimamøtet i Durban. Forhandlerne kom til slutt i mål, men veien var hard og lang. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) er godt fornøyd med utfallet.

– Dette er klart i overkant av hva vi trodde vi kunne få til, sier Solheim til NTB. Han gleder seg særlig over at store utslippsland som Kina, India og USA nå har forpliktet seg til å delta i prosessen som skal lede fram mot en ny klimaavtale i 2015.

– Det er første gang at Kina og India sier seg villige til å være med på en juridisk bindende avtale, sier Solheim.

Les også: Norge i bakleksa på klima

Frp-ris

Men stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Frp) lar seg ikke smitte av Solheims entusiasme.

– Man har hele tiden visst at Kyoto-avtalen måtte fornyes. Det er ikke en seier at dette utsettes til 2015. Det er ingen garanti for at Kina, India eller USA aksepterer sterke restriksjoner på utslipp da, sier Solvik-Olsen.

Les også: Kina stiller klimakrav

Han mener det er på tide å endre måten man forhandler på.

– La de store, viktige landene sette seg ned på egen hånd, uten alle forstyrrende stemmer fra små, sære land, fra miljøbevegelse og så videre. Inkluder noen representanter fra næringslivet, foreslår Solvik-Olsen.

Han mener at avtalen som er inngått, ikke er troverdig.

– Husk hva statsminister Jens Stoltenberg (Ap) uttalte til NTB onsdag, at en avtale som omfattet bare 15 prosent ville være nærmest meningsløs. Nå har vi en slik avtale, og nå skryter miljøvernminister Erik Solheim (SV), sier Solvik-Olsen.

Les også: – En fare for at man handler for sent

– Fortjener ros

Solvik-Olsen får imidlertid ikke klapp på skulderen fra Bellona. Bellona-leder Frederic Hauge konstaterer at ingenting er svart-hvitt i slike forhandlinger, og at dette har vært et svært komplisert tema.

– Dette er de mest kompliserte forhandlingene som det internasjonale samfunnet har vært med på. På dette området fortjener Solheim og Stoltenberg ros for hvordan de har jobbet på. Jeg har sett hvordan Solheim og delegasjonen har jobbet døgnet rundt, sier Hauge.

Les også: Pessimister foran klimatoppmøtet

Beste realistiske avtale

Hauge får støtte fra KrFs miljøpolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal.

– Det er viktig at det ble oppnådd enighet i Durban. Solheim skal ha honnør for rollen han har spilt, sier Hjemdal.

Statsminister Stoltenberg mener avtalen er den beste man realistisk sett kunne få til.

– Vi er selvsagt ikke i mål, men innsatsen på overtid ga resultater. Norge presset på for en enda sterkere avtale, men vi skal glede oss over ethvert skritt i riktig retning, sier statsministeren.

Les også: «The Climanator» vil ha klimaaction

Skeptiske

Mens Bellona var i stand til å glede seg over at det i det hele tatt ble oppnådd enighet i Durban, var andre organisasjoner mer skeptiske.

– Teksten som landene nå har blitt enige om, vanskeliggjør fortsatt de nødvendige utslippskuttene verden trenger før 2020. I øyeblikket styrer verden mot 4 graders global oppvarming, konstaterer spesialrådgiver Harald Nyeggen Sommer i Kirkens Nødhjelp.

Natur og Ungdom er heller ikke fornøyd med utfallet i Durban og kaller prosessen det nå legges opp til, for et livsfarlig hvileskjær fordi de globale utslippene vil fortsette å øke.

IEA: – Vi når ikke togradersmålet

Hvert land for seg

Kritikken får tilslutning fra Naturvernforbundet.

– I fravær av tilstrekkelig sterke internasjonale forpliktelser fram til 2020 må hvert enkelt land ta større ansvar for å redusere sine utslipp, sier klimarådgiver Bård Lahn.

Regnskogondet frykter at lokalsamfunn i regnskogen skal bli ofre for spekulanter som vil tjene penger på karbonhandel, ettersom rike land kan betale for bevaring av skog framfor å kutte i egne utslipp.

Les også:

Varsler mer ekstremvær

Usikkert klima for u-landskvoter