Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. (Bilde: Scanpix)

Pessimister foran klimatoppmøtet

  • Klima

Det var knapt en statsleder som ikke var der da miljøengasjementet nådde sitt foreløpige klimaks i København for to år siden.

Les også: Varsler mer ekstremvær

Erklæring

Sirkuset den gang ble avsluttet med at klimacowboy Barack Obama kom ridende inn i manesjen og fikk partene til å undertegne en erklæring som sa at målet måtte være maksimalt to grader oppvarming og at landene måtte rapportere inn til FN hvor mye de frivillig ønsket å kutte.

Klimatoppmøtet som starter i Durban mandag vil trolig bli langt mindre kjendistungt.

Teknisk Ukeblad har spurt noen av dem som faktisk tar turen til Sør-Afrika, hvilke forventninger de har til resultatene av møtet i en tid der klimaspørsmålet er kommet i skyggen av den økonomiske krisen.

Etter fiaskoen i København:<br/> Klimamanipulering kan redde verden

Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund har skrudd forventningene kraftig ned.

– I 2009 håpet vi på en global klimaavtale, nå er vi på et langt mer detaljert nivå og forventningene er skrudd kraftig ned. Det er mildt sagt frustrerende at verdens toppledere igjen skal møtes for å diskutere det de oppfatter som verdens største utfordring, samtidig som de faktisk ikke klare å vedta det som skal til for å få bukt med utfordringene.

Les også: «The Climanator» vil ha klimaaction

Vil ha plan

Han viser til at man i Cancun i fjor var enige om at de rike landene hadde satt seg for lave mål, og at forpliktelsene så langt trolig vil gi en temperaturøkning på 3,2 grader.

Haltbrekken etterlyser en klar plan for hvordan rike land skal kutte mer i klimautslippene frem mot 2020, ikke bare hva de skal gjøre på lang sikt.

– Det er mer eller mindre uinteressant å snakke om hva som skal skje frem mot 2050. Det blir som å snakke om et liv etter døden for de fleste av dagens politikere.

Les også: Usikkert klima for u-landskvoter

Mer Kyoto

For Haltbrekken er det avgjørende at Kyotoprotokollen blir reddet.

– Det er den eneste bindende klimaavtalen vi har i dag. Den første forpliktelsesperioden går ut neste år. EU, Norge og andre vennligsinnete land må slutte seg til en ny avtale.

– Hvordan spiller den økonomiske krisen i Europa inn på klimapolitikken og hva landene er villig til å ofre?

– Jeg frykter at den økonomiske krisen vrir fokuset vekk fra klimaet, og at landene vil bli mindre villig til å satse på klimaløsninger. Men det er også mulig å bruke den til å få varige utslippskutt. Man så det i Norge i 2008 og 2009. Mange av krisemidlene gikk til rehabilitering av bygninger. Man fikk opp aktiviteten i bygningssektoren, og bidro samtidig til energieffektivisering. Det kan man også gjøre i Europa.

Les også:

Tillitsbrudd

Leder Ola Elvevold i Natur og Ungdom mener slaget om Kyotoavtalen vil avgjøre fremtiden.

Leder Ola Elvevold i Natur og Ungdom. Ntur og Ungdom
– Vi klarer ikke hele jobben på dette møtet, men vi må videreføre Kyoto. Hvis ikke er det et stort tillitsbrudd overfor utviklingslandene. Både EU og Norge sier at de er åpne for å bli med i en ny periode, men at de er avhengige av å få med andre, store utslippsland.

Han tror ingen forventer at USA skal bli med på en bindende, juridisk avtale.

– Det amerikanske maktapparatet er paralysert. Ingen har klart å få gjennom noe lovgivning som gjør det lett å få USA med. De har et annet syn på suverenitet enn man har i Norge og EU. Men man kan ikke la USA holde igjen hele verden.

Les også: Forskning skal få fart på klimaforhandlinger

Skalkeskjul

Elvevold mener argumentet til EU er et skalkeskjul.

– USA gjemmer seg bak Kina, for å beskytte patentrettighetene sine, EU gjemmer seg bak USA og så videre.

Han er innforstått med at den økonomiske krisen gjør det mer krevende å komme frem til gode løsninger.

– Vi er avhengige av å finne løsninger som gir nye jobber, ny teknologi og ny optimisme. I mange land er ungdom særlig rammet av ledigheten. Samtidig er etterspørselen etter arbeidskraft i miljøbransjen stor. Vi trenger flere ingeniører og folk med høy teknisk kompetanse. Vi ser i Tyskland at det er store muligheter innen vind- og solenergi, og en mulighet er å omskolere folk. I Norge kan vi bruke kompetansen fra olje og gass, og flytte de gode hodene og hendene til løsninger på klimautfordringene.

Les også: – USA er klima-håndbrekk

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim håper på fremskritt i Durban.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Scanpix
– Det er avgjørende å få etablert Det grønne klimafondet som skal finansiere klimatiltak i utviklingsland. Det vil være et viktig gjennombrudd å få dette på plass, særlig for å få midler til tilpasning til klimaendringer. Så må det fylles med penger.

Han er også opptatt av videreføringen av Kyotoavtalen, der dagens medlemmer er med.

– Men det er viktig å få en forpliktelse fra land som Kina, USA og Japan om at de vil være med på en bredere fremtidig avtale. Den trenger ikke nødvendigvis ha samme juridiske form for alle, for det vil være vanskelig å få flertall for, men målet må være å få alle med på et system som reduserer klimautslippene.

Les også: Over 1 million tonn med ubrukte klimakvoter

– Mer krevende

Therese Vangstad, politisk rådgiver i Zero har begrensete forventninger til klimatoppmøtet.

Politisk rådgiver Therese Vangstad i Zero. Zero
– Situasjonen i USA og finanssituasjonen i EU gjør det politiske rammeverket mer krevende. Få statsledere kommer til å reise til Durban, et tegn på at man ikke forventer mye, mener hun.

Også hun tror Det grønne klimafondet vil bli viktig i Durban. Saudi-Arabia mener at fondet bør gi kompensasjon for tapte oljeinntekter dersom en fremtidig klimaavtale reduserer etterspørselen etter olje, noe de møter sterk motbør på.

– Jeg håper at de kan moderere seg noe, sier Vangstad, og påker på at det også gjenstår å bestemme hvem som skal betale penger til fondet.

Hun er også spent på hva som blir Kyotoprotokollens fremtid.

– Man får trolig liten tid til å diskutere hvordan utslippene konkret skal kuttes, sier Vangstad.

Les også: Klimamålene nås ikke

Større kutt hjemme

Zero mener at rike land som Norge må kutte mer hjemme, ikke bare ute.

– Gapet mellom nødvendige og lovete utslippskutt er på flere gigatonn (milliarder tonn) klimagasser. Det største ansvaret for dette "gigatonn-gapet" ligger på de rike, industrialiserte landene. Disse landene har det historiske ansvaret for å ha skapt klimaproblemet. Men ifølge flere rapporter vil faktisk utviklingslandenes utslippsløfter levere større totale utslippsreduksjoner enn de rike landenes. Cancun-toppmøtet vedtok derfor en klar oppfordring til de rike landene om å øke sine utslippsløfter. Ikke et eneste industriland har så langt fulgt opp denne delen av vedtaket fra Cancun, sier Vangstad.

Les også:

– Kan miste tilliten til klimaforhandlingene

– Glem togradersmålet

– Uaktuelt å løse lette klimaspørsmål først

Så mye koster klimakuren

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.