BYGG

Solenergi: – Tiden er inne for en større reform

Dette mener Solenergiklyngen at valgvinnerne bør ta med seg inn i neste periode.

Det er viktig at man fokuserer på nybygging av kraftverk i årene som kommer, ikke på det som historisk er blitt bygd ut, skriver Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen.
Det er viktig at man fokuserer på nybygging av kraftverk i årene som kommer, ikke på det som historisk er blitt bygd ut, skriver Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen. Foto: Kristin Svorte
Trine Kopstad Berentsen (daglig leder i Solenergiklyngen), Bjørn Thorud (Multiconsult), Erik S. Marstein (Susoltech) og Frank Sagvik (Akershus Energi)
13. sep. 2021 - 08:00

Et fornybart og sikkert energisystem består av vind-, sol- og vannkraft, som hver for seg har ulike fordeler og ulemper:

  • Vannkraft kan lagres til senere, men det må ligge ved en elv eller sjø.
  • Vindkraft må ligge der det blåser mye, men det blåser ofte mer om vinteren, når regnet kommer som snø.
  • Solkraft kan produseres hvor som helst og gjerne på taket til forbrukeren, og det er mye sol når det er lite regn.

Regelverket og markedet vi har i dag, er kun tilpasset vannkraft. Dermed klarer vi ikke å bygge et energisystem hvor fordelene ved de ulike, fornybare energiteknologiene spiller på samme lag. Istedenfor å tilpasse dagens regelverk til nye teknologier burde vi starte forfra og utforme et regelverk hvor fordelene med de ulike teknologiene fremheves, mens ulempene dekkes av andre teknologier.

I dag er det regelverket som er årsaken til at det kastes solkraft når magasinene er tomme og strømprisene høye. Det er også regelverket og markedsmekanismene som står i veien for at vi ikke bygger enda større og billigere solkraftverk på industritak, slik at vi kan legge beslag på mindre norsk natur.

Vi har stor mengde vannkraft i Norge og er ressursmessig godt rustet for å ta imot en stor andel vind og sol i kraftnettet. Det er imidlertid to grupper av utfordringer som må løses.

Energiminister Terje Aasland åpner nå for å utrede kjernekraft i Norge. Tirsdag nevnte han ikke kjernekraft med et ord da han gratulerte åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi.
Les også

– Kjernekraft kan ende slik det gjorde med vindkraft på land

Kan bli norsk eksport

Den første er knyttet til avklaring av mandater, insentiver og rammebetingelser. Dersom vi faktisk mener alvor og skal lykkes med å fase inn store deler variabel kraft i nettet, på en lønnsom måte for alle interessenter, må vi for eksempel både klare å gi fleksibilitetstjenester generelt og lagring spesielt en tydelig og forutsigbar verdi.

Samtidig må vi gjøre det tilstrekkelig lønnsomt å investere i ny kapasitet også når andelen variabel kraft i nettet øker.

For det andre må vi også få på plass nye løsninger innen digitale verktøy for design, kontroll og forecasting i tillegg til komponenter som gjør det mulig å utvikle energisystemer i både bygg og andre kraftverk som sikrer mest mulig robust, billig og bærekraftig kraftproduksjon.

Det er behov for både ny kunnskap og rom for mye innovasjon og næringsutvikling i dette feltet. Dessuten er dette en global utfordring. I Norge er vi heldige som kan lene oss på en svært kompetent energibransje og en stor andel vannkraft. Dersom vi stokker beina riktig, kan dette bli en svært spennende næring som er viktig for både kraftproduksjon i Norge og for eksport og internasjonal aktivitet i årene som kommer.

Vi vil trenge mer kraft

Vi mener at myndighetene burde se på solkraft som en sentral del av norsk kraftmiks fremover. Den har jo mange fordeler vi tidligere har vært inne på: Den er billig, fornybar, bærekraftig, rask å rulle ut og som oftest konfliktfri.

I tillegg er det viktig at man fokuserer på nybygging av kraftverk i årene som kommer, ikke på det som historisk er blitt bygd ut. Det har internasjonalt blitt gjort mange feilinvesteringer fordi man ikke har fulgt med på dette: Nyinvesteringene er en viktig kilde til både investeringer, innovasjon, verdiskapning og sysselsetting.

I denne sammenhengen vil selv de 7 TWh som NVE har lagt inn i sine kraftmarkedsprognoser, utgjøre en stor andel av all ny kraftproduksjon i Norge. Vi mener at dette er en relativt vilkårlig og relativt lav ambisjon.

Vi mener også at myndighetene i økende grad burde se på smarte systemer, spesielt i soldrevne bygg med energilagre, moderne, digitale verktøy og laststyring som viktig infrastruktur for nettet for å sikre kraftkvalitet. Her er det viktig å se på hvordan vi kan få til et bedre samspill mellom ulike teknologier og aktører som ivaretar forsyningssikkerhet og kraftkvalitet på best mulig måte.

Det er selvsagt ikke slik at vi mener det skal være fritt frem for alle å bruke nettet uten å betale for tilgang. Imidlertid mener vi (og internasjonal forskning viser) at solkraftanleggene kan ha en betydelig netto verdi for nettet, noe som overhodet ikke synliggjøres i dagens diskusjon eller tariffsystem.

Rent konkret tror vi at vi trenger løsninger som gjør det betydelig lettere å dele infrastruktur, i det minste i nabolag. Dette kan gjelde både solcelleanlegg og lagringsenheter. Naboavtaler (bilaterale avtaler) for full utnyttelse av solkraft må kunne etableres og heies fram (eventuelt med eget nett). Mandatet til regulator/nettselskap bør i større grad endres til fokus på hvordan få mer kraft inn i systemet.

Dette bildet er fra Vatnedalsvatn, det største magasinet i Otravassdraget, i august 2022. Fyllingsgraden i dette området var da litt over 50 prosent, mens den nå er 52,9.
Les også

Varmere vær ga økt snøsmelting og mer vann i magasinene

Tid for reform

NVE har vedtatt at det skal innføres ny nettleieordning for å flytte tariffering fra forbruk mot effekt, slik at netteiernes inntekter i større grad skal basere seg på belastning av nettet og behov for infrastrukturinvesteringer. En slik endring i tariffering vil slå negativt ut for kunder som har investert i lokal energiproduksjon, slik som solcelleanlegg. Det bør ses på en kompensasjonsordning for slike plusskunder.

Oppsummert er det viktig å sette en politisk ambisjon om solenergi i Norge.

Vi har stor mengde vannkraft i Norge, og vi, om noen, burde være rustet til å ta imot vind og sol i kraftnettet. Men netteiere mangler kanskje incentiver/mandat/rammebetingelser eller kunnskap som gjør at dette er helt rett frem.

Problemstillinger kan løses med en tettere dialog med bransjen. Men det krever at man setter seg ned på tvers av siloer og tenker helt nytt rundt hvordan man planlegger for bygg/infrastruktur, produksjon og distribusjon av kraft i Norge.

Det er en grunn til at Tyskland har kalt omleggingen «Energiwende», og selv om vi ikke direkte kan sammenligne oss med Tyskland, er det dags for en større reform også her i landet.

Flere bransjer har gjennomgått et systemskifte, for eksempel telekombransjen. Endringer er på gang til det bedre i energisektoren, men det går altfor sakte. Det er en rekke piloter på gang som tester ut nye teknologier, som batterier og deling av strøm i nabolag, og som man med fordel kan lære av teknisk og regulatorisk før man lager nye reguleringer.

Les også: Partiene lover enklere regler for solceller

Innlegget er skrevet av Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen, med innspill fra Bjørn Thorud i Multiconsult, Erik S. Marstein i Susoltech og Frank Sagvik i Akershus Energi

Siden midten av mai har Sør-Norge hatt flere timer med negative strømpriser hver søndag. Illustrasjonsbilde fra byggingen av Nord-Europas største solcelleanlegg i Aabenraa i Danmark (300 MW).
Les også

Gratis strøm hver søndag: Hvorfor fortsetter de å produsere når de må betale kundene?

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.