Solceller i Norge

Partiene lover enklere regler for solceller

Bred politisk støtte til et enklere regelverk, men konkrete endringer er foreløpig helt i det blå.

Solenergi tar lite areal, kan desentralisere strømproduksjonen og er relativt konfliktfritt. Men hvor mye plass bør det ha i Norge?
Solenergi tar lite areal, kan desentralisere strømproduksjonen og er relativt konfliktfritt. Men hvor mye plass bør det ha i Norge? (Foto: Fusen)

Bred politisk støtte til et enklere regelverk, men konkrete endringer er foreløpig helt i det blå.

Hei, vi gir deg én Ekstra-sak gratis per uke.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

En ny forskningsrapport viser at særnorske reguleringer begrenser veksten for solenergi i Norge. Mens Sverige i fjor installerte 400 MWp med solenergi, installerte Norge bare en tidel. Også Danmark installerer langt mer solenergi enn Norge.

I fjor senket statseide Enova støtten til utbygging av solcellepaneler. Overfor Teknisk Ukeblad har en rekke bedrifter, samt Statsbygg, fremholdt at regelverket effektivt bremser optimal bruk av solceller. Hvilket regelverk som gjelder for solcelller nå, kan du lese om her.

Sist uke fortalte også Statsbygg at offentlige virksomheter viser liten interesse for solcelleprosjekter. Flere partier sier de nå vil ta grep som skal få fart på lokal strømproduksjon.

Ap: Se til Tyskland

Espen Barth Eide, klima- og miljøpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, vil gjøre det lettere å bli en «prosumer», altså en plusskunde som produserer strøm.

– At disse skal betale elavgift og nettleie på egenprodusert strøm, er en dårlig idé, sier han.

Barth Eide foreslår å se til Europa for hvordan man kan tilrettelegge for plusskunder, og nevner Tyskland som et godt eksempel.

– Man kan for eksempel innføre en toveis tilknytningsplikt for nettselskapene. Da må nettselskapene godta at den som tar imot strøm, også kan være produsent.

– Hva med å øke støtten til investering i solcellepaneler?

– Vi må ikke alltid ende der at hver gang det skjer noe spennende, så ender staten opp med å betale. Vi burde ikke trenge å subsidiere folk for å kjøpe en billigere energiform. Da er det andre ting som ligger i veien. 

Venstre: – Enova bør ha faglig frihet

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) nevner at støtten til Enovas tiltak rettet mot husholdninger økte i vinter, og at de jobber med flere tiltak rettet mot forbrukere. 

– Da vil jeg tro solceller er aktuelt, sier han.

– Hva konkret vil Venstre gjøre, om dere vinner valget?

– Sol må fremmes gjennom å ha støtteordninger i bunnen på den ene siden, og regler for nett og tilknytning som gjør at det er lønnsomt og effektivt å bygge ut. Vi må også øke prisen på de fossile alternativene, som med CO₂-avgiften.

– Vil dere øke støtten til kjøp av solceller?

– Jeg tenker at Enova er nok det mest fornuftige virkemiddelet når det er snakk om støtte. De bør ha faglig frihet til å sette en nøyaktig tilsats.

– Hva med å redusere nettleien for dem som ikke benytter seg av nettet i lengre perioder?

– Vi skal alltid være åpne for innspill. Men om du er avhengig av å være en del av nettet, både for å hente inn og levere strøm, ser jeg ikke noen umiddelbar grunn til at man ikke skal betale nettleie.

– Norge har ikke bygget ut særlig mye solenergi de siste årene. Har regjeringens politikk på området vært tilstrekkelig?

– Det bunner vel først og fremst i at Norge har vi ekstremt lav strømpris. Men det har blitt bygget ut mye de siste årene, riktignok fra et veldig lavt tall. Nå er vi i en ny periode, også kommer det nye Enova-programmer nå i høst som forhåpentligvis kan få fart på ting, sier Rotevatn. 

Høyre: – Solenergi kan jevne ut effekttoppene

Liv Kari Eskeland, energipolitisk talsperson i Høyre, sier partiet skal «se på virkemiddelapparatet» for å stimulere til økt solenergi, og nevner forslaget om avgiftslettelser for borettslag som er på høring.

– Slik kommer vi til å fortsette å jobbe. Vi skal forbedre og forenkle regelverket.

– Kan dere vurdere å sette opp igjen Enovas investeringsstøtte?

– Nå er den på 7500 kroner, og vi ser at flere tar det i bruk. Så kan det hende vi må gi mer til Enova for å dekke opp for økt etterspørsel, men vi tror at nivået på støtten er ganske grei i dag.

– Hva med å senke nettleien, for eksempel for dem som er selvforsynt med solenergi om sommeren?

– Jeg forstår innvendingen. Samtidig er det sånn at du må bruke nettet de resterende åtte månedene av året. Så det er nok ikke over nettleien det er naturlig å bruke støtteapparatet.

Eskeland trekker i stedet fram muligheten for at de samme aktørene kan ta i bruk batterier for å jevne ut toppene på strømforbruket. Det vil gi lavere nettleie totalt sett, sier hun.

– Hva tenker du om at Sverige installerer ti ganger så mye solenergi som Norge?

– På godt og vondt, men mest på godt, har vi veldig lave strømpriser i Norge. Men når vi nå skal elektrifisere Norge, ser vi at sol er viktig. Det kan være med på å jevne ut en del av effekttoppene på linjenettet vårt, som er en av de store flaskehalsene, sier Eskeland.

SV og MDG: – Sol på offentlige bygg

Miljøpartiet de grønne (MDG) mener at alle offentlige bygg som hovedregel skal ha grønne tak og solceller.

– Det gjelder for nye bygg, men vi ønsker også et påtrykk for å installere solceller på eksisterende tak, for eksempel knyttet til renoveringsarbeider, sier Ask Lindal, energipolitisk talsmann for partiet.

Lars Haltbrekken, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité for SV, viser til at regjeringen allerede har foreslått at borettslag og sameier skal kunne bruke egenprodusert strøm avgiftsfritt.

– Men vi trenger også løsninger for nabolagsstrøm. Det vil også spare samfunnet for nettutbygging, sier Haltbrekken.

Også Ask Lindal og MDG støtter regjeringens initiativ til regelendringer.

Men forslaget Haltbrekken og Lindal viser til, er ennå ikke verken behandlet eller sendt på høring. Olje- og energidepartementet kan bare si at «forslaget er underveis».

Aps Barth Eide nevner også forslaget om å fjerne avgifter for borettslag.

– Det er vedtatt av komiteen, men ikke fulgt opp og gjennomført. Så det første vi må gjøre, er å påvirke det.

Selv om initiativet blir satt i verk og gjort gjeldende fra kommende årsskifte, vil det kun gjelde borettslag og sameier. Lindal sier MDG vil at man også finner ordninger som gjør at eiendommer med forskjellige gårds- og bruksnumre kan bruke lokal produsert elektrisitet avgiftsfritt, og at også bedrifter med egne målere og strømavtaler kan bruke strøm fra gårdeierens takanlegg.

Haltbrekken sier også at SV vil se på regelverket som setter en grense ved 100 kW for dem som har overskuddsproduksjon fra egne solceller. Overskrides denne grensen, kommer et gebyr på 1,35 kroner per kWh.

– Vi vil også stille krav til at offentlige virksomheter installerer og bruker solkraft der det er lønnsomt. I tillegg vil vi ha en plan for satsing på sol i Norge. Målet er å nå 4 TWh i 2030 og 50 TWh innen 2050.

Haltbrekken sier denne planen skal hvile på tre hovedpilarer. Det første er kravet til offentlige virksomheter om installering og bruke solkraft, det neste er å oppdatere og fornye regelverket så det legger til rette for økt bruk av solkraft. Det siste punktet er at Enova skal opprettholde sin støtte til solcelleanlegg.

Både Haltbrekken og Lindal er tydelige på at reglene må endres. Lindal peker også på at det er for komplisert å sette seg inn i alle forhold knyttet til egenprodusert solstrøm og lufter tanken om å utvikle en håndbok for bedrifter og eiendomsbransjen knyttet til installering av solceller.

FrP: – Du har ikke solkraft når nettet er mest belastet

– Det har vært litt diskusjoner i partiet om man skulle vært mer offensiv mot sol. Men vi har ikke tatt noen konkret beslutning på det, sier Terje Halleland, energi- og miljøpolitisk talsperson i FrP.

– I siste periode har vi fått tilbakemeldinger om at solenergi ikke er blitt prioritert av Enova, så spørsmålet er om man har klart å utnytte potensialet. Er vi ved punktet der vi trenger færre virkemidler for å få solceller etablert, eller er vi ikke det helt ennå? spør Halleland.

– Hva tenker dere om at aktører som får dekket større deler av energibehovet sitt med sol må betale full pris for nettleie?

– Vi er tilbøyelige til å se på det, som med forslaget om borettslag som er i gang nå. Men å få redusert nettleie fordi du har solkraft tilgjengelig – den solkraften har du ikke når nettet er mest belastet, så da høster du fordelene av nettleien andre betaler. Men vi er villige til å se og regne på støtteordninger, så vi kan ivareta dem som investerer i dette.
 
 
Les også

 

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå