Solcellene i Norge produserer spesielt bra i mars, april og mai, midt i vårknipa når vannmagasinene er tommest og det det er mest behov for kraften, sier avdelingsleder Einar Wilhelmsen i Zero. (Bilde: Sigurd Øygarden Flæten)

SOLCELLER I NORGE

– Solceller fungerer bedre i Norge enn både forvaltningen og vi hadde trodd

Enova bør støtte solceller som enøk-tiltak, mener Zero.

Miljøstiftelsen Zero mener Enova bør behandle solceller som settes opp på bygg som en energieffektiviseringsteknologi, og gi støtte.

Det skriver avdelingsleder Einar Wilhelmsen i Zero i et brev til Olje- og energidepartementet (OED).

Billigere

– Solceller montert på hustaket leverer allerede i dag billigere kilowattimer enn det som kan realiseres innenfor Enovas nye støtteprogram for tiltak i eksisterende boliger, utdyper Wilhelmsen overfor Teknisk Ukeblad.

Han understreker også at montering av solceller er svært enkelt.

– Dette er langt enklere enn med tiltakene innenfor Enovas støtteordning for eksisterende bygningsmasse, som er svært omfattende og krever store inngrep i bygningsmassen. Solceller på bygninger minner slik sett om varmepumper, det er en enkel og grei installasjon. De beste tyske montørene monterer to anlegg på en dag. Her er det ikke snakk om rydding av loft, utvendig isolering eller dagevis med jobbing. Dette er noe folk flest kan gjennomføre, sier Wilhelmsen.

Les også: "Norges største solcelleanlegg" ble innviet to ganger i dag

Bra i vårknipa

Han peker også på at solcellene produserer i Norge produserer spesielt bra i mars, april og mai, midt i vårknipa når vannmagasinene er tommest og det det er mest behov for kraften. Dette i motsetning til småkraftverk, som gjerne ikke har tint opp ennå.

– Solceller fungerer veldig mye bedre i det norske energisystemet enn det både forvaltningen og vi i Zero har trodd. Dette er morsomt, for tidligere har jo oppfatningen vært at solcellene leverer mest om sommeren og mindre når det ikke er så stort behov for strømmen, sier Wilhelmsen.

Han mener årsaken til at solcellemarkedet i Norge ikke løsner, er at det faller mellom alle stoler.

– Enova sier at det er snakk om strømproduksjon og henviser det til sertifikatmarkedet. Men vi er opptatt av at de skal se på solceller som enøk. Dessuten passer ikke sertifikatmarkedet for små anlegg, sier Wilhelmsen.

Ber om signaler

Han mener at prisene vil falle dramatisk når mange i Norge kjøper solcellepaneler.

– Men man får ikke det prisfallet av seg selv. For når det ikke er noe marked, er det ingen leverandører som tør ta risiko og utløse stordriftsfordeler, sier Wilhelmsen.

Han har også inntrykk av at Enova peker på OED når de ikke vil innføre støtte til solkraft.

– Vi vil at OED gir Enova signal om å sette i gang støtte til solceller på bygninger i Norge, sier han.

Les også: – Norske ingeniører kan for lite om solenergi

- Interessant

Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad kaller utspillet fra Zero interessant.

– Vi er opptatt av utviklingen i solcellemarkedet og har tidligere i år gått inn i et boligfeltutbyggingsprosjekt hvor solceller er en integrert del av boligløsningen for å høste erfaringer, sier han til Teknisk Ukeblad.

Enova har også gjennomført en kostnadsanalyse av solceller som de er i ferd med å bearbeide.

– Vi vil følge opp dette videre, og kommer tilbake om vår eventuelle rolle i den videre utviklingen, sier Nakstad.

Ingen løfter

Statssekretær Kåre Fostervold (Frp) i Olje- og energidepartementet svarer slik på om regjeringen ønsker å gi støtte til solkraft på bygg, slik Zero ønsker.

– Det er altfor tidlig å svare på. Vi kommer tilbake til spørsmålet i energimeldingen. Det er altfor tidlig å konkludere om den ene eller andre teknologien, det er viktig å få en helhetlig melding. Vi har en god dialog med miljøvernorganisasjonene om disse spørsmålene, sier Fostervold til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Norsk solinnstråling er opptil 10 prosent høyere enn tidligere antatt

– Solkraftforskning brukes som unnskyldning for å ikke gjøre noe

Bytter ut kull og diesel med solceller på Svalbard