BRANN VED STAVANGER LUFTHAVN

Deler av parkeringshuset på Sola lufthavn har kollapset etter brannen tirsdag kveld. Det er de to nyere delene av parkeringshuset som har kollapset, bekrefter Avinor.

Teknisk Ukeblad har fått innsyn i den branntekniske prosjekteringen som Sweco laget for Avinor i forbindelse med utvidelsene av parkeringshuset i 2010 og 2012.

Her kommer det frem at det ikke ble valgt en preakseptert løsning, men et fravik (alternativ løsning) for brannmotstand på bærende bjelker og dragere i parkeringshuset.

Det ble prosjektert med lavere brannmotstand på bærende bjelker og dragere enn hva som er angitt i veiledningen til byggteknisk forskrift (VTEK10):

«Bærende bjelker/dragere kan utføres i ubehandlet stål med brannmotstand ~R10 (VTEK angir R15 som mulig preakseptert løsning)», står det i brannkonseptet.

Over står R for resistance, motstand, og tallet etter angir antall minutter konstruksjonen skal motstå brann. Avinor fikk altså prosjektert at parkeringshuset skulle motstå brann i ti minutter.

Les også

– En faglig, logisk brist

Sivilingeniør Geir Drangsholt, som driver sitt eget rådgiverfirma TekØk, forteller at man som regel unngår å brannsikre konstruksjonen ved å gå fra R15 til R10.

– Ved R15 tvinges du som oftest til å brannsikre bærekonstruksjonen, enten ved å legge brannmaling på stålet eller annen passiv brannbeskyttelse. Ved å redusere på brannmotstanden er det mulig å spare penger, sier han. Drangsholt legger til at det også er mulig som alternativ å oppdimensjonere ståldragerne, men det er ofte begrenset av pris, vekt og plassbehov.

Han mener at å redusere brannmotstanden til R10 i et stort parkeringsanlegg må ha vært en feil avgjørelse og reagerer på det han kaller en faglig, logisk brist.

– Den faglige integriteten må på bordet her. Et åpent garasjeanlegg som ikke har vegger, får mye større vindpåvirkning enn en lukket garasje. Dette handler om tetthet på biler, vind og rikelig tilgang på oksygen, sier han.

– Da øker muligheten og sannsynligheten for spredning av brann fra ett kjøretøy til flere kjøretøyer i større grad enn i et helt innelukket garasjeanlegg. Da vil både brannbelastningen og varigheten kunne øke betraktelig. Da burde det vært vurdert hvorvidt brannmotstanden til bæresystemene skulle vært økt fra R15 til R90 eller enda høyere for å begrense muligheten for at det skal kunne oppstå progressiv kollaps, fortsetter han.

– Brannforløpet som vi ser av bilder og video viser med all tydelighet at en slik konstruksjon burde holdt i flere timer. Ulykken beviser til fulle at brannsikringen ikke var god, sier han.

Tror saken får etterspill

Han tror saken vil måtte få ett etterspill.

– Varsellampene begynner å blinke her. Greit nok at man holder seg til en veiledning, men man må alltid vurdere hvorvidt en preakseptert løsning passer til det konkrete bygget. Det er her avgjørelsen i en vurdering fort kan gå galt og bli feil. Når man også har valgt å fravike veiledningen, så må den prosjekterende ta det hele og fulle ansvaret for den valgte løsningen, sier han.

Han sier det er vanlig med unntak fra veiledningen.

– Dessverre er dette vanlig. I det øyeblikket man gjør fravik, tar man vekk sikkerhetsmarginen. Fravik er noe en måte å svekke sikkerheten på ved at du spesialtilpasser sikkerhetsnivået og dermed mister fleksibiliteten som ligger i de preaksepterte løsningene. Veldig ofte er fravik forbundet med økonomiske besparelser i et byggeprosjekt, sier han.

Håkon Winterseth, faglig leder i Firesafe og styremedlem i Brannfaglig Fellesorganisasjon, sier at det å gå ned på brannmotstanden kan ha hatt avgjørende betydning for at bygget kollapset. Samtidig understreker han følgende:

– I utgangspunktet er både ti og femten minutters motstandsdyktighet for lite. Det viser fasiten i dag. Flyplassen har verdens største brannbiler tilgjengelig, men det holdt ikke her og det holder sannsynligvis ikke andre steder heller, sier Winterseth.

Han mener sentrale myndigheter må stramme inn kravene, ettersom entreprenøren alltid ønsker å bygge billigst mulig.

– Det er vanskelig å selge inn brannsikkerhet. Vi får ikke bedre sikkerhet før det blir et krav i forskriften, sier han.

Også Ragnar Wighus, sjefsforsker ved Rise Fire Research, sier til TU på generelt grunnlag at et slikt fravik kan ha økonomiske motiver. Han mener at en reduksjon fra 15 til 10 minutter teoretisk kan ha noe å si for ulykkesforløpet, selv om motstandstiden i begge tilfeller er kort.

Les også

Mente kollaps var lite sannsynlig

Brannprosjekteringen fra Sweco inneholder også dokumentasjon på hvorfor de mente det var akseptabelt å ikke bruke forhåndsgodkjente (preaksepterte) løsninger. Her blir fraveket begrunnet med blant annet følgende:

«En langvarig brannpåkjenning av bæresystemet i en størrelsesorden som gjør at stålet mister sin bæreevne er derfor lite sannsynlig, selv om de skulle bli direkte eksponert for brann», skrev Sweco.

De konkluderte med at en alternativ løsning med bruk av bjelker/dragere i ubehandlet stål med brannmotstand ~10, tilfredsstilte forskriftskravet om at «bærende hovedsystem i brannklasse 3 og 4 skal utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp».

– Liten sannsynlighet for spredning til andre biler

Sweco mente at en kollaps av bjelker kun ville skje lokalt.

«En eventuell kollaps av bjelker/dragere lokalt over brannstedet vil ikke medføre kollaps av bygget for øvrig. Det mest sannsynlige brannscenariet er en bilbrann på et av parkeringsdekkene. En slik brann har liten sannsynlighet for å spre seg videre til andre biler. Samtidig blir det ikke annet brennbart materiale på parkeringsdekkene. Dette betyr at det med stor sannsynlighet bare vil påvirke en mindre lokal del av bæresystemet i umiddelbar nærhet av bilen som brenner», skrev Sweco.

Sweco viste blant annet til en brann i år 2000 i en trailer med tilhenger i Bygarasjen i Bergen, som er oppført i ubeskyttede stålkonstruksjoner. Der ble det ikke funnet skader på hovedbæresystemet.

«Stålet var utsatt for brannen i mer enn 30 minutter, uten å bryte sammen. Dette sannsynliggjør at med de forholdene man står ovenfor i P-huset på Sola, er ikke bjelker/dragere i ubehandlet stål med på å øke risikoen ved brann utover funksjonskravet i TEK», skrev Sweco.

Sjefen for Rogaland brann og redning, Nils-Erik Haagenrud uttalte følgende om konstruksjonen til VG tidligere i dag:

– Den nye delen som brant, er en uisolert stålkonstruksjon. Det tar kanskje 15 minutter før stålbjelkene begynner å kollapse under brannbelastningen, sa han.

Vil ikke kommentere

Avinor har så langt ikke besvart våre forespørsler om saken.

Personen som utarbeidet rapporten jobber ikke lenger i Sweco, og henviser til Sweco for kommentar. Sweco vil ikke uttale seg og begrunner det med at Avinor ønsker å håndtere mediehenvendelsene i forbindelse med brannen.

Les også