Nøkkeltall for den norske solnæringen i 2017. Bildet bak viser solcellepanel med smeltende snø og is.
Nøkkeltall for den norske solnæringen i 2017. Bildet bak viser solcellepanel med smeltende snø og is. (Illustrasjon: Colourbox, data fra rapporten Solcelelsystemer og sol i systemet.)

SOLCELLEPANEL I NORGE

Sol-eksplosjon: Aldri har det blitt bygget ut mer solkraft i Norge

Men: – Den samlede omsetningen i bransjen er vel ikke større enn for en av veskebutikkene i Bogstadveien.

I fjor ble det installert 18 MWp solkraft i Norge. Det er en økning på 59 prosent fra rekordåret 2016.

– Solenergi er ikke lenger for spesielt interesserte, men en viktig del av Norges framtidige energimiks, sammen med vannkraft, sier daglig leder i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen, til TU.

Det betyr at Norge nå er oppe i 45 MWp installert kapasitet. Det kommer fram i en rapport som legges fram fra Multiconsult og Asplan Viak på oppdrag av Solenergiklyngen fredag.

Usikre tall

I 2017 ble det installert en kapasitet på 18 MWp som kan levere en estimert produksjon på 14 GWh i året. 

– Det er veldig gledelig at vi fikk en så bra utvikling etter den enorme veksten vi så i 2016, sier Thor Christian Tuv i Solenergi Fusen, som er en av de større leverandørene i Norge. 

Han understreker at vi fortsatt ligger langt bak Sverige, men mener vi nå begynner å få fart på utviklingen.

Trine Kopstad Berentsen er daglig leder av Solenergiklyngen, som er en nasjonal næringsklynge for solenergibransjen i Norge. Klyngen er en del av Arena-programmet til Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Foto: Solenergiklyngen

Til sammenligning er det nå over 1 GW installert vindkraft i Norge, og norske vindkraftanlegg produserte nesten 3 TWh i fjor. Det tilsvarer 1,9 prosent av norsk kraftproduksjon.

MWp

Megawatt-peak (MWp) betyr merkeeffekt, effektkapasitet ved standard testforhold (STC).

Selv om de norske tallene er lave, er de en del av en internasjonal trend. 

– Den samlede omsetningen i bransjen er vel ikke større enn for en av veskebutikkene i Bogstadveien, sier Tuv til TU. 

Globalt er historien imidlertid en annen. I år forventes det 107 gigawatt ny kapasitet installert, ifølge Bloomberg. 

I 2017 var det globalt investert 160,8 milliarder amerikanske dollar i solenergi. Det var en økning på 18 prosent sammenlignet med året før. Som i 2017, vil det meste av ny solenergi komme i Kina. De installerte 53 gigawatt solenergi alene i 2017. 

Næringsbygg dominerer i Norge

Det finnes ingen obligatorisk, offentlig registrering av anlegg i dag, så disse soltallene er basert på tall rapportert inn av leverandørene. 

– Her i Norge har byggeiere som Asko, OBOS og Oslo kommune har gått foran og vist at solenergi kommer til å bli en viktig brikke i fremtidens miljøeffektive bygg, sier Trine Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen. Bildet viser et av Askos anlegg på Kalbakken i Oslo. Foto: Kristin Svorte. Bilde: Kristin Svorte

Rapporten beskriver hvor mye av den installerte effekten som kommer fra private- kontra næringsaktører. Men det er grunn til å tro at det ikke er private boliger som i hovedsak driver veksten.

Da kapasiteten nesten firdoblet seg fra 2015 til 2016 så var det en nesten åttedobling i næringssegmentet. 

– Den største veksten og lønnsomheten er på næringsbygg. Her har særlig større byggeiere som for eksempel Oslo kommune, OBOS og Asko banet vei for andre, og vist at solenergi kommer til å bli en viktig brikke i fremtidens miljøeffektive bygg, sier Trine Kopstad Berentsen, til TU.

I rapporten fokuseres det på at noen av de viktige driverne for veksten i næringssegmentet, har vært avklaringen rundt plusskunde-ordningen og de grønne sertifikatene.

– Alle vil være pionerer i det grønne skiftet

NVE rapporterer at det er utstedt elsertifikater for 2 GWh solkraft i Norge i 2017. Fra tidligere har det blitt utstedt grønne sertifikater for 5 GWh.

I Sverige er det utstedt elsertifikater for 73 GWh i for 2017. Totalt sett er det gitt grønne sertifikater til 123 GWh solkraft.

Men selv om det norske markedet er svært lite sammenlignet med det svenske, er det stor optimisme.

– Nå er det et miljøfokus hos stadig flere bedrifter. De legger seg frampå og vil være pionerer i det grønne skiftet, mener Tuv i Fusen.

Han holder også fram Asko som et lysende eksempel.

– Vi har noen som går foran og er forbilder. De får opp øynene til andre.

En generell teknologioptimisme 

Installasjon av paneler. Foto: Fusen

Rapporten framhever også flere drivende faktorer:

  • Økning i generell teknologiinteresse
  • Miljø
  • Reduserte utgifter

– Vi er generelt entusiastiske for ny teknologi i Norge. Det er en god start, mener Tuv. 

2017 var året hvor Undervisningsbygg i Oslo installerte de første solcellene på et skolebygg i Oslo.

– Men det har også vært året hvor vi tok solcellene i bruk og fikk erfart hvor effektive de er også i de kalde høstmånedene på slutten av året. I løpet av 2017 har vi satt i gang prosjektering av fire nye prosjekter med solenergi, og flere vil komme i årene fremover, forteller miljørådgiver i Undervisningbygg, Bodil Motzke, til TU.

For Undervisningsbygg er det miljø- og energiambisjoner fra Oslo kommune om plusshus som er en av de viktigste driverne. Det vil medføre at de i større og større grad tar i bruk solceller på bygningene de bygger.

Begrenses av regulering og frykter nye

Selv om sola skinner på solbransjen, så er det noen skyer i horisonten. I rapporten er de svært bekymret for innføringen av effekttariffer i privatmarkedet.

«Enøk-tiltak som bidrar til å redusere husholdningenes energiforbruk, men ikke kutter effekttopper, slik som solceller, kommer spesielt dårlig ut.»

Årsaken er at energileddet i nettleien er lavere og dermed blir besparelsen ved egenforbruk av strøm fra solcellepanelene lavere.

I Undervisningsbygg har de nettopp lyst ut en konkurranse for å få forslag til hva de skal gjøre med den strømmen de produserer utover det de får levere tilbake på nettet.

– Jeg vil si at det største hinderet for en videre vekst er grensen på 100 kW på levert effekt tilbake på nett. Denne grensen er i dag styrende for dimensjoneringen av solcelle-anleggene, sier Motzke.

Og hos Solenergi Fusen er de bekymret for at de politiske strømningene kan plutselig endre seg.

– Skrekkeksempelet er Spania. Her kom det reguleringer som gjorde at det nå er tilnærmet umulig å få installlert solcellepaneler på privathus. Vi frykter at det skal komme vedtak og reguleringer som slår beina under det vi prøver å få til, sier Tuv. 

Askos anlegg på Kalbakken i Oslo. Bilde: Kristin Svorte

Kommentarer (35)

Kommentarer (35)