Snøen dekker grunnen foran den bygningsintegrerte solcelle-fasaden på Brynseng skole. Det gir en god produksjon  - også gjennom vinteren.
Snøen dekker grunnen foran den bygningsintegrerte solcelle-fasaden på Brynseng skole. Det gir en god produksjon - også gjennom vinteren. (Foto: Eirik Helland Urke)
EKSTRA

SOLCELLER PÅ VINTEREN

Selv i den hardeste vinteren på lenge produserer solcellene nesten all strømmen skolen trenger

Vet ikke hva de skal gjøre med all energien når sommeren kommer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I mørkeste februar med lav vintersol og masse snø har Brynseng skole likevel hatt en produksjon som dekker 120 av de 180 kilowattene skolen trenger i løpet av en dag. 

Se de unike tallene fra både gode og dårligere dager lenger nede i saken. 

Kalde, solfulle dager er ypperlig for solceller

Miljørådgiver i Undervisningsbygg i Oslo Bodil Motzke forteller at de er overrasket over hvor stor produksjon de bygningesintegrerte solcellene har hatt. Ettersom de henger loddrett, blir de ikke dekket av all snøen.

– Anlegget har levert mye bedre enn vi trodde det kom til å gjøre vinterstid, sier hun til TU. 

Også Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult, som var rådgiver på prosjektet, er fornøyd med hvordan fasaden produserer godt med strøm på soldagene i de mørke vintermånedene. Han har hentet ut produksjonstallene for hele februar og timesprofilen for tre dager. 

Bjørn Thorud i Multiconsult. Bilde: Per-Ivar Nikolaisen

– Produksjonstallene viser godt hvordan solkraft bidrar på kalde dager. Når det er kaldt er det ofte klarvær og snøen på bakken fungerer som en kjempereflektor når solcellene er i fasaden. I tillegg treffer den lave sola rett på fasaden på vinterstid og solcellenes virkningsgrad øker når det er kaldt. Derfor får vi relativt god solkraftproduksjon til tross for at solinnstrålingen er svakere på vinterstid enn på sommeren, sier han til tu.no 

Makser strømlevering til nettet allerede i mars

Og det er tross alt på vinteren Brynseng skole trenger strømmen. Rundt 90 prosent av oppvarmingsbehovet skal dekkes av varmen fra en varmepumpe basert på 20 energibrønner, boret 250 meter ned i bakken omkring på skolens område.

Solcellene produserer til belysning og annen elektrisitetsbruk i bygget. Skolen har også dagslysregulert belysning og mer bruk av naturlig lys. 

Bygget sto ferdig til skolestart i fjor høst og rommer 840 elever.

På de beste dagene overfører solcelleanlegget over halvparten av det de har lov til tilbake på nettet. Bilde: Eirik Helland Urke

Anlegget er skalert for å ikke produsere mer enn det de har lov til å sende tilbake på nettet. Men i helgen som gikk produserte det så mye strøm at det nærmet seg. 

– På en time hadde vi en overføring på 60 kilowatt. Jeg anslår at når vi kommer til mars vil vi på solfylte dager i helgen nærme oss 100 kilowatt, sier Motzke. 

Anlegget er på 166 kWp og har en maksimal utgangseffekt på 147 kW. Den estimerte kraftproduksjonen er cirka 105.000 kilowattimer.

Vet ikke hva de skal gjøre med strømmen i sommer

Med solceller i fasaden er den høyeste produksjonen vår og høst. Mens skolen står tom for elever gjennom den mest solfylte årstiden, vil fortsatt anlegget produsere strøm.

Nå utlyser Utdanningsbygg i Oslo et prosjekt for å få forslag til hva de skal gjøre med den strømmen. 

– Er det lagring, er det hydrogenproduksjon, skal vi bruke bygget gjennom sommeren? I et annet prosjekt vi jobber med skal anlegget på en skole levere til to skoler, forteller Motzke. 

Hun er spent på hva leverandørene vil foreslå. Så langt har de 90 påmeldte. 

– Forhåpentligvis er det noen der ute som har en ide om hvordan vi skal få utnyttet den energien. Kanskje noen har testet ut en løsning vi ikke har tenkt på, sier hun. 

28 forskjellige størrelser

Solcellefasaden er på 1046 kvadratmeter med spesialdesignet bygningsintegrerte moduler. For at de skulle passe inn i arkitekturen tilpasses fasadeentreprenøren Staticus underleverandør, belgiske ISSOL, både formatene og gjorde grep for å få en svart matt overflate. 

Solcellene ser ut som en helt vanlig fasade. Bilde: Eirik Helland Urke

– Det er ni forskjellige hovedformater som totalt fordeles på 28 forskjellige størrelser, forteller Thorud og sier at dette sannsynligvis var den første anbudsrunden som ble gjennomført for solcellefasader av denne typen i Norge. 

Det er ingen tvil om at skreddersømmen kostet. 

– I dette prosjektet var det store kostnader. Men allerede nå ser vi på omtrent en halvering av kostnadene sammenlignet med den fasaden vi legger i rehabiliteringen av Nordseter skole. Og da vil det lønne seg å legge solcellefasade. 

Kostnaden for fasaden på Brynseng var 7360 kroner per kvadratmeter. For å nå målet om nesten nullenergibygg fikk Undervisningsbygg 4,5 millioner kroner av Enova. 

– Med støtten fra Enova var det lønnsomhet i prosjektet, sier Motzke.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå