TALLINN: Parlamentsvalget i Estland i begynnelsen av mars var det femte elektroniske valget i den østeuropeiske it-nasjonen.
I front
Landet har lenge vært en yndet vertsnasjon for utviklingsselskaper og ligger langt fremme teknologisk.
En spinoff er lang erfaring med papirløse valg, der innbyggerne bruker sin egen pc til å avlegge stemme over nettet.
Papirløst valg er vel et noe drøyt begrep, siden det store flertallet fremdeles holder seg til tradisjonelle stemmesedler i valglokalene. Men populariteten rundt e-valg har økt merkbart siden velgerne for første gang stemte elektronisk i lokalvalgene i 2005.
Da var antallet deltakere 9000. Under årets parlamentsvalg ble 140 846 stemmer gitt over Internett. Det er drøyt 24 prosent av de som deltok i valget.
Les også: Ber om kontroll av e-valget
Innspurt
Estland har høstet mye erfaring med e-valg siden de første pilotene i kommunevalget. Her hjemme er det norske prosjektet E-valg 2011 i innspurten til prøvevalg i ti kommuner til høsten.
Prosjektledelsen gjestet Estland under valget for å lære av veteranene, men fra estisk hold følges Norge med stor interesse fram mot høstens prøve-e-valg. Tarvi Martens er arkitekten bak det estiske e-valgssystemet. Han er spent på om norske velgere kommer til å forstå hvordan anonymiteten deres ivaretas ved e-stemming. Her kommer nemlig det norske systemet til å skille seg fra det estiske.
Les også: Stor skepsis til e-valg
Hacking
Christian Bull er sikkerhetsansvarlig i det norske prosjektet og mener at norske velgere ikke vil få problemer med å stole på at de forblir anonyme også ved digitale valg.
– Vi har eliminert muligheten for å manipulere stemmer ved at hver velger får tilsendt et valgkort med individuelle, hemmelige koder i forkant av valget. Etter at de har avgitt stemme digitalt, får de en bekreftelseskode på sms som skal være lik koden på valgkortet og dermed bekrefte hvilket parti som faktisk har fått stemmen deres. Dersom koden ikke stemmer, må velgeren slå alarm, forklarer han.
Les også: Tester elektronisk valg
Minimal stab
Motsatt vei lærte den norske delegasjonen at e-valg krever minimalt med bemanning. Valgarkitekt Martens er eneste offentlige ansatte som jobber med den tekniske utformingen av systemet – andre involverte arbeider på frivillig basis.
– Å sette opp dagens papirbaserte valg for kommunene krever store ressurser. Basert på erfaringene med prøveavstemminger med internettvalg ser vi at dette er svært mye enklere. I Estland ser vi at så godt som én person kan organisere hele e-valget, sier Bull.
Les også: Disse blir prøvekaniner i 2011
Lave forventninger
Forventningene til norsk e-valgsdeltakelse til høsten er ikke høye.
Velgere som vil stemme over nett er avhengige av å ha registrert seg på MinID, en personlig innlogging til offentlige tjenester.
– Autoriseringer er alltid en bøyg, og folk er ikke vant til å bruke MinID. Derfor har vi ikke så kjempehøye forventninger, sier Christian Bull.
Prosjektleder Henrik Nore legger vekt på at det ikke er antallet e-stemmer som kommer til å avgjøre om høstens elektroniske prøve-valg vurderes som vellykket eller ikke.
– At det ikke skjer større tekniske feil, samt at folk får tiltro til systemet, er suksesskriteriene, sier han.
Mer om saken:
