TRÅDSNELLER: – Disse kabeltromlene er for trådsneller å regne i forhold til Snøhvit-kabelens dimensjoner, sier fabrikksjef Bjørn Bjerke.FOTO: FINN HALVORSEN
KONTROLL: Via navlestrengskabelen vil Statoil kunne styre det meste som foregår på Snøhvit-feltet fra kontrollrommet på Melkøya.ILL.: STATOIL

Snøhvits navlestreng

  • offshore




Kabelfabrikken i Halden ble bygget for 30 år siden da Standard Telefon og Kabelfabrik fikk kontrakten på de første Skagerrak-kablene. Siden har fabrikken holdt det gående med store veksel- og likestrøms kraftkabelleveranser verden over.

Fra 1993 ble produksjonen også utvidet med navlestrengskabler for offshore-industrien. Dette er kompliserte kabler. Stålrør, kraftkabler og fiberoptiske kabler i skjønn forening stiller store utfordringer til produksjonsfasilitetene.

Under produksjonen i Halden spinnes to fiberoptiske kabler sammen med to kraftkabler, tre rør for hydraulikk og ett rør for kjemikalieinjeksjon til én kabel. Dette foregår i en stor og meget sinnrik maskin som TUs utsendte får lov å se, men ikke fotografere.

– Denne maskinen viser vi ikke frem for våre konkurrenter, sier fabrikksjef Bjørn Bjerke.

De ferdige kablene kveiles opp på lagringsskiver på en transportlekter som tar dem nordover til Hammerfest. Der spoles de over på leggefartøyet Apache for installasjon på feltet.

Full kontroll

Nexans har i over ti år vist at de behersker det meste innen denne spesielle grenen av kabelproduksjon. Så langt har de produsert til sammen rundt 1700 kilometer navlestrengskabel med diametere helt opp til 213 millimeter og en vekt på 135 kg pr. meter.

Navlestrengskablene åpner nye muligheter for oljeselskapene til å kontrollere produksjonen i undersjøiske anlegg fra landbaserte kontrollrom.

Tendensen går også mot produksjon på stadig større dyp. Nexans har trykktestet både kabler og termineringsutstyr for dybder helt ned til 3000 meter. Den dypeste installasjonen så langt er 2300 meter på Shells NaKika-prosjekt.

Prosjektbasert

Hele Halden-fabrikken er strømlinjeformet for å ta seg av store prosjektbaserte oppdrag. Snøhvit-leveransen med en kontraktverdi på ca. 290 millioner kroner føyer seg således pent inn i rekken. Oppdraget er en underleveranse til systemleverandør Vetco Gray (tidligere ABB Offshore Systems).

Nexans tar seg også ofte av selve kabelleggingen. I dette tilfellet har Statoil valgt et annet selskap til akkurat den biten. Nexans bistår dog med assistanse under installasjonsoperasjonen.

Navlestrengskabelens elektriske elementer og fiberkablene produseres ved Nexans fabrikk i Rognan. Stålrørene kommer fra Sandvik i Tsjekkia. Bare logistikken er en utfordring. Blant annet måtte man ha 32 lastebiler for å frakte kablene fra Rognan til Halden.

I tillegg til landkabelen består Nexans Snøhvit-leveranse også av fire kabellengder pluss en i reserve på til sammen ca. 30 kilometer for forbindelser mellom ulike produksjonsenheter ute på feltet.

Kompetansesenter

Selv om Bjerke har mye av sin oppmerksomhet rettet mot Snøhvit-leveransen i disse dager, foregår det mye annet ved Halden-fabrikken.

– Nexan-konsernet har i alt syv kompetansesentra rundt omkring i verden, deriblant Halden. Vi har konsernansvar for offshore varmekabelsystemer og kraftkabler ved siden av navlestrengskabler, sier Bjerke.

Snøhvit har kanskje lagt beslag på ca. 30 prosent av fabrikkens kapasitet de siste par årene. Men Bjerke har for lengst planene klare for hva denne kapasiteten skal fylles med ut på nyåret, uten at han vil ut med konkrete navn på oppdragsgivere.

– Generelt kan jeg si at konjunkturene er gode. Det er flere interessante utbygginger på gang. Vi har kompetanse i verdensklasse og er konkurransedyktige. Selv om vi ikke akkurat har noen store utvidelsesplaner på gang, tror vi på full beskjeftigelse for alle våre 270 ansatte i overskuelig fremtid. Vi er i dag Haldens nest største arbeidsplass, og det vil vi fortsette å være, sier Bjerke.