Ålfoten – Sigdestad og Setredalen

Småkraftverk lokker internasjonale investorer og sikrer bosetting i bygda

13 grunneiere i bygda Ålfoten har gjennom utbygging av to småkraftverk styrket driftsgrunnlaget til egne gårder.

Lars Endre Myklebust er en av 13 grunneiere som har satset på to småkraftverk i Ålfoten i Bremanger kommune. Han har også driftsansvaret. Her er han på innsiden av Setredalen kraftverk. Ålfoten er en av de store kraftprodusentene i landet gjennom kraftverkene Yksenelvane og Åskora. Vannmassene kommer i hovedsak fra Ålfotbreen. – At det er kultur for vannkraft her, er medvirkende til satsingen, sier Myklebust.
Lars Endre Myklebust er en av 13 grunneiere som har satset på to småkraftverk i Ålfoten i Bremanger kommune. Han har også driftsansvaret. Her er han på innsiden av Setredalen kraftverk. Ålfoten er en av de store kraftprodusentene i landet gjennom kraftverkene Yksenelvane og Åskora. Vannmassene kommer i hovedsak fra Ålfotbreen. – At det er kultur for vannkraft her, er medvirkende til satsingen, sier Myklebust. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)

13 grunneiere i bygda Ålfoten har gjennom utbygging av to småkraftverk styrket driftsgrunnlaget til egne gårder.

  • energi

Lars Endre Myklebust er en av grunneierne til småkraftverkene Sigdestad og Setredalen. Han har også driftsansvaret. Det første stod ferdig i 2018, det andre ble satt i drift i fjor.

– Gårdene her er forholdsvis små. Utviklingen i landbruket gjør at det er vanskelig å leve av jordbruk alene. Småkraftverkene gir et tilskudd til gården og er med på å sikre bosetting. Samtidig produserer vi grønn energi.

Utenlandske investeringsfond har kastet seg over norske småkraftverk den siste tiden, som del av en grønn bølge i finansmarkedene.

Eiere fra flere land i Europa

De to småkraftverkene i Ålfoten har nå eiere fra Sveits, Nederland og Tyskland. Majoritetseier i Sigdestad kraftverk er Småkraft AS med 52 prosent eierandel. Resten er eid av grunneierne. Småkraft er den største driveren av småkraftverk i Norge, og er blant annet eid av tyske Aquila Capital, der majoritetseier er det nederlandske pensjonsselskapet APG.

Prosjektet hadde en utbyggingskostnad på 54 millioner kroner, noe som gjør det til et meget effektivt prosjekt med 1,91 kroner per KWt.

I april i år kjøpte den sveitsiske kapitalforvalteren Fontavis hele porteføljen til Obos Energi, inkludert Setredalen kraftverk.

Daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga bekrefter økende interesse fra internasjonale aktører. Småkraftforeninga er en interesseorganisasjon for 1400 småkraftprosjekter som lokale grunneiere står bak.

Dammen til Sigdestad kraftverk i Myklebustdalen mellom Ålfoten og Svelgen ser slik ut. Småkraftverket utnytter et fall på 141 meter i Storelva. Som vi ser i bakgrunnen er det allerede infrastruktur for strøm her. Blant annet går den mye omtalte 420 kV-linja mellom Ørskog og Fardal gjennom dalen. Foto: Jørn-Arne Tomasgard

– Er ikke mange grønne alternativer

Småkraftverkene har ifølge foreninga en samlet årsproduksjon på 7,5 TWh. Det er syv prosent av Norges totale vannkraftproduksjon. Tallet inkluderer mikro- og minikraft samt drøye 300 prosjekter som ikke er bygget, men som har fått konsesjon fra NVE.

Prosjektene er med på å sikre utkomme og bosetning for 7000 grunneiere, de alle fleste i distriktene, ifølge organisasjonen.

Ifølge NVE var 18,3 prosent av småkraftverkene i utenlandsk eierskap i mai i år.

– De utenlandske selskapene har god tilgang til kapital og kan gi grunneiere forutsigbarhet. Mange utenlandske fondsforvaltere er interessert i den langsiktigheten med en bra årlig avkastning som ligger i disse prosjektene. Og vi vet også at de ofte har rapporteringsplikt med tanke på at de skal investere i grønne og bærekraftige prosjekter. Da er norsk vannkraft interessant, siden det ikke finnes mange grønne alternativer å investere i. Og siden større norske vannkraftverk ikke er tilgjengelig for kjøp i markedet, går de inn i markedet for småkraft. I tillegg har eurokursen slått positivt ut. Prisen kan fort ha steget 20 prosent den siste tiden, anslår Tveit.

Han peker på at grunneierne fortsatt kan sitte på en årlig avkastning for fallretter, samtidig som de kan gjøre avtale om driftsansvar for anleggene. Lave strømpriser over tid i Norge, kan gjøre at det frister å selge for å kvitte seg med gjeld fra investeringen.

Les også

Fremtidig heimfall

– Nå tror jeg de fleste banker er tålmodige siden de ser at verdien på anleggene stiger, men det kan være noen eiere som kjenner på at strømprisen har vært lav over tid samtidig som de sitter med mye gjeld. Hva som er riktig å gjøre vil variere fra prosjekt til prosjekt. Men vi ser at det er attraktivt og at prisene stiger. Vi skal også huske at det ikke er snakk om direkte salg, men om utleie i en tidavgrenset periode. Hovedsakelig ligger leieperioden nå på 60 år. Gjør man avtale med kjøper om fremtidig tilbakeføring av anlegget, kan det også ligge en fremtidig gevinst for kommende generasjoner ved at de får tilbake rettighetene, påpeker Tveit.

Norsk lovgivning slår fast at store vannkraftprosjekt skal ha offentleg eierskap. 90 prosent av norsk vannkraftproduksjon er offentleg eid, ifølge NRK. For småkraftverk gjelder ikke kravet om offentleg eierskap. Etter leieperioden er det heimfall til grunneier, og ikke bortfall til staten.

Tveit mener de to småkraftanleggene i Ålfoten er i en kategori som gjør dem svært attraktive for oppkjøp siden de har stor produksjon. Sigdestad har en årsproduksjon på 28,6 GWh, tilsvarende strømforbruket til 1400 husstander. Setredalen har en årsproduksjon på 18,1 GWh. Sigdestad ligger nær opptil grensen på 10MVA som er satt som grense for hva som defineres som småkraftverk.

Illustrasjonen viser et anlegg for småkraftverk med inntaktssystem og generator. Illustrasjon: Spetals Verk

Bygde robotfjøs

Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til kan nå markedsverdien for en typisk 60 år lang avtale fort være seksgangen i millionbeløp av årlig GWh-produksjon. Det vil si at om du produserer 10 GWh kan prisen ved salg anslagsvis bli 60 millioner kroner.

Myklebust sier det ikke er tema blant grunneierne å selge de resterende cirka 48 prosent av aksjene i Sigdestad kraftverk.

– De to prosjektene henger sammen. I prosjektfasen solgte vi rettighetene for Setredalen til utbygger OBOS for å finansiere byggingen av Sigdestad. Nå har strømprisene vært lave en stund, men ser vi lenger frem i veien tror jeg interessen fra de utenlandske fondseierne fortsatt vil være der. Når strømprisen blir høyere, vil verdien stige videre. Det er i alle fall slik jeg tenker. Vi er lokalpatrioter og vil heller utvikle bygda videre. Men alle 13 grunneiere styrer sine egne aksjer og står fritt til å selge.

Myklebust sier småkraftverkene har ført til utvikling i bygda på flere områder.

– Selv har vi en gård der vi drev med melkeproduksjon. Både jeg og kona er i full jobb, og fremtidig drift av gården var usikker. Da en av naboene foreslo å bygge fellesfjøs med melkeroboter, ble vi med på grunn av at vi har sikkerheten i kraftverkene. Hvis ikke er jeg usikker på om vi hadde våget å satse.

Les også

Skapt norsk industri

El-mek.-leverandøren Spetals Verk har levert teknologien til både Sigdestad- og Setredalen kraftverk. Ifølge tekniske sjef Ståle Risberg er Kongsvinger-bedriften med 24 ansatte en av tre-fire norske leverandører av teknologi til småkraftnæringen.

– Vi kan ta hånd om hele prosessen, fra vannet kommer inn i stasjonen til strømmen som leveres ut på nettet. Først omdannes hydraulisk energi til roterende energi av turbinen. Så omdannes roterende energi til elektrisk energi gjennom generatoren. Deretter omdannes elektrisk energi fra generatoren via en transformator til riktig spenning og frekvens som kan tilføres strømnettet, forklarer han.

Leveranse av et småkraftverk gjøres gjennom et internasjonalt nettverk av underleverandører. Spetals Verks kjernekompetanse ligger i design av teknologi og systemleveranse som sikrer samspill mellom elementene i kraftverket.

Spetals Verk har røtter tilbake til 1850, men leveranse av turbiner til småkraftverk startet i 1998. Siden har bedriften gradvis blitt utviklet og leverer nå blant annet systemer for styring av anlegget gjennom kontrolltavle, oljehydraulikk, kjøleanlegg og elektriske tavler. De siste årene har de levert 10-15 anlegg i året.

Vannmengde og fallhøyde

– Enkelt sagt er effekten som kraftverket gir gitt av produktet mellom vannmengde og fallhøyde. Slik sett skiller Sigdestad og Setredalen seg fra hverandre. Mens Sigdestad har en fallhøyde på 141 meter har Setredalen 376 meter fallhøyde på vannmassene. Likevel har Sigdestad en årsproduksjon på 28 GWh, mens Setredalen med større fall har en årsproduksjon på knapt 20 GWh. Grunnen er at Sigdestad har mye større vannmengde, forklarer Risberg.

Han sier også at ulikhetene gjør at de to anleggene har forskjellige turbinsystemer. Mens Setredalen har Pelton-turbin har Sigdestad en Francis-turbin. I Pelton-turbiner skapes det stråler gjennom opptil seks dyser. Dette driver løpehjulet rundt. I Francis-turbiner dannes det spinn på vannet inn på løpehjulet og et trykkfall som turbinen utnytter.

Pelton-turbin brukes gjerne i kraftverk med stor fallhøyde og ikke så stor vannføring. Fordelen med denne turbintypen er at den kan kjøre med varierende antall stråler som gir god virkningsgrad over et stort operasjonsområde.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 12/2020.

Les også

Her dannes spinn på vannet inn på løpehjulet og et trykkfall som turbinen utnytter. (Illustrasjon: Spetals Verk)
Driftsansvarlig Lars Endre Myklebust har kameraovervåkning av magasinet i Setredalsvatnet 595 m.o.h. på kraftstasjonen som ligger på cirka 200 m.o.h. Vannet går i en 1,1 km lang rørgate. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Her skapes vannstråler gjennom opptil seks dyser. (Illustrasjon: Spetals Verk)
Lars Endre Myklebust er en av 13 grunneiere som har satset på to småkraftverk i Ålfoten i Bremanger kommune. Han har også driftsansvaret. Her er han på innsiden av Setredalen kraftverk. Ålfoten er en av de store kraftprodusentene i landet gjennom kraftverkene Yksenelvane og Åskora. Vannmassene kommer i hovedsak fra Ålfotbreen. – At det er kultur for vannkraft her, er medvirkende til satsingen, sier Myklebust. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Illustrasjonen viser et anlegg for småkraftverk med inntaktssystem og generator. (Illustrasjon: Spetals Verk)
Dammen til Sigdestad kraftverk i Myklebustdalen mellom Ålfoten og Svelgen ser slik ut. Småkraftverket utnytter et fall på 141 meter i Storelva. Som vi ser i bakgrunnen er det allerede infrastruktur for strøm her. Blant annet går den mye omtalte 420 kV-linja mellom Ørskog og Fardal gjennom dalen. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå