I fjor fikk 6.000 personer respiratorbehandling i Norge. Mandag i påskeuka fikk 83 personer behandling med respirator i Norge, ifølge VG.
Norske helseforetak og private ideelle sykehus har til sammen 682 respiratorer. Respiratorer hos private sykehus og klinikker er ikke med i dette tallet. I tillegg kommer en del eldre transportrespiratorer som er ment for kort tids bruk.
Før korona-krisen brøt ut hadde norske sykehus 153 respiratorer under bestilling. Etter utbruddet ble det gjort en tilleggsbestilling på 288 respiratorer. Når alle har ankommet, vil Norge ha 1123 respiratorer.
Hologrammer gjør det enklere å fjerne kreftsvulster
Må legges i narkose
I denne videoen fra Helse Møre og Romsdal, forklarer lege Tuva Wyller ved anestesiavdelingen i Ålesund, hvordan en respirator brukes på en Covid-19-pasient.
En respirator har to slanger: Én som frakter luft til pasienten, og en som frakter brukt luft tilbake til respiratoren. Røret legges ned gjennom halsen. For å få til det, må pasienten være i narkose.
– I begynnelsen må pasienten sove så dypt at han ikke puster noe selv. Men etter hvert som lungene blir friskere, kan pasienten puste mer og mer selv, sier Wyller.
Hun minner om at det ikke er respiratorbehandlingen i seg selv som gjør lungene friske.
– Respiratoren gjør at kroppen får nok oksygen og får kvittet seg med CO2, mens lungene og resten av kroppen får tid til å reparere seg selv, sier Wyller.
Respirator eller ventilator?
Den siste uken har respiratorer vært et hett debattema, etter at statsminister Erna Solberg annonserte at Norge hadde bestilt 1000 nye nød-respiratorer. Produsenten, Lærdal Medical, skrev i sin pressemelding at det ville doble respiratorkapasiteten i Norge.
Kritikerne mente derimot at at de mekaniske bagene i beste fall kunne kalles nød-ventilatorer, og uansett ikke burde brukes på Covid-19-pasienter eller andre med lungesvikt.
– Vi reagerte på at den ble presentert som en løsning for Covid-pasienter, men det er den ikke. Men kanskje kan den være et alternativ for pasienter med normale lunger, sa Skule Mo, overlege innen anestesi og intensivmedisin ved St. Olavs Hospital til Teknisk Ukeblad.
Nødrespiratoren er ingen Tesla, men en veteranbil får deg også dit du skal, om enn med litt høyere ulykkesrisiko.
Trond Nordseth, overlege
Kan brukes på pasienter uten korona?
Slik tenker også Trond Nordseth, spesialist i anestesiologi og overlege ved Molde sykehus og St. Olavs hospital. I Tidsskriftet skriver han at kortvarig respiratorbehandling med nødrespiratoren kan være et alternativ hos intensivpasienter uten lungeproblemer.
«Om alle anestesiapparatene er i bruk til intensivpasienter, kan nødrespiratoren brukes til kirurgiske inngrep med intravenøs anestesi, om inngrepene ikke er for lange eller kompliserte», skriver overlegen.
I ekstreme tilfeller der all intensivsykepleierkapasitet er brukt opp, kan nødrespiratorer holde intensivpasienter i live en kort periode til kvalifisert hjelp er tilgjengelig, skriver Nordseth.
– Ingen Tesla
Ut fra produsentens spesifikasjoner og nyhetsinnslag leser Nordseth at det er mulig å stille inn tidevolum, frekvens og inspirasjons/ekspirasjons-ratio på nød-respiratoren.
«Jeg kunne nok ønsket meg litt flere alternativer for I:E-ratio, gjerne en oksygenmikser og kanskje en litt mer følsom PEEP-ventil, om jeg skal være litt freidig. Men den holder fint en ARDS-pasient i live».
«Nødrespiratoren er ingen Tesla, men en veteranbil får deg også dit du skal, om enn med litt høyere ulykkesrisiko», skriver Nordseth.
Han skriver at nødrespiratoren vil kunne gi fare for lungeskade ved alvorlig akutt lungesvikt, men likevel øke sjansen for å overleve hvis alternativet er ingen ventilasjon av lungen.
Fant ingen tekniske feil – men vil ikke skylde på førerfeil
