.jpg){kind=small}
I forrige uke skrev tu.no at norske virksomheter er blitt Mer skepsis til nyutdannede ingeniører . Trenden ble blant annet forklart med at virksomhetene ønsker ingeniører som kan være mest mulig operative fra dag én.
Ingeniørorganisasjonen Nito mener mer praksis i ingeniørutdanningen, kan bidra til at nyutdannede står bedre rustet.
Nylig la Nitos studentorganisasjon frem et forslag til hvordan praksisen bør gjennomføres.
Les også: Disse fagene gir jobb i «oljå»
Ønsker praksis for alle
Lasse Bjerke, leder for Nito Studentene, ønsker seg aller mest et obligatorisk praksisfag for alle på ingeniørutdanningene. Et steg på veien mot dette målet, er hvis alle høyskolene kan tilby et såkalt tilvalgsfag i femte semester.
– Det er viktig at vi startet dette opp som et lite tilvalgsfag, så kan det heller utvides senere. I starten er det viktigere å tilby 30 gode praksisplasser enn 40 halvgode praksisplasser, sier han.
I dag er det ikke obligatorisk med praksis på norske ingeniørutdanninger. Det er opp til de enkelte høyskolene hvorvidt de ønsker å tilby dette, ifølge den nye rammeplanen for ingeniørutdanningene som kom i 2011
"Studiepoenggivende praksis kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner", heter det i retningslinjene for ingeniørutdanning fra Nasjonalt råd for teknologisk utdanning.
Les også: NAV: Norge mangler 9100 teknologer
Fem til seks uker i bedrift
– Vi ønsker at studentene får mellom fem og seks uker ute i en bedrift i dette faget. At de leverer en rapport og blir vurdert på dette. Oppholdet i bedriften må gjerne være delt i to perioder, sier han.
Bjerke tror bedrifter som ansetter nyutdannede ingeniører som har tatt et slikt fag, vil få bedre ingeniører og bruke mindre tid på opplæring av dem.
En av hovedutfordringene med å få til et praksisfag, er at det blir mye jobb for høyskolene. De må finne plassene og kvalitetssikre dem.
– Folk er veldig positive til praksis og gira når jeg snakker med dem, men samtidig frykter flere at de ikke klarer å gjennomføre det med de rammene de har. De er redd det vil gå utover den daglige driften, sier han.
Han forstår høyskoler som synes det er et vanskelig fag å starte.
– Det kan være vanskelig for institusjonene å bygge opp nettverket. Derfor er det bra å starte dette som et lite tilvalgsfag, og heller utvide etterhvert, sier han.
– Også må vi påvirke bedriftene til å komme enda mer på banen. Klarer vi det, ser jeg ikke det helt store problemet, sier Bjerke.
Ikke karakterer
Slik vil Nito Studentene at ingeniørstudentene skal få mer praksis:
- 100 av 120 studiepoeng må være bestått og alle tekniske spesialiseringsemner til og med fjerde semester må være bestått, før en student kan ta praksisemnet.
- De ønsker bestått/ikke bestått som vurdering
- Ingeniører i virksomhetene som har deltatt på et veiledningskurs, skal ha ansvar for praksisen
- Mellom fem og seks uker i en relevant virksomhet.
- Anbefaler at studentene går sammen to og to i praksis.
- Høyskolene må ha ansvar for å skaffe og godkjenne praksisplasser, selv om studenter også bør oppfordres til å finne praksis selv.
Nylig har organisasjonen kommet med disse anbefalingene til hvordan et slikt valgfag bør se ut, på grunnlag av tilbakemeldinger fra tillitsvalgte over hele landet. Anbefalingene har blitt sendt rundt på høring til blant annet alle ingeniørhøyskolene og bedriftene som organisasjonen har kontaktpersoner i.
Les også:
Dette legger arbeidsgiverne mest vekt på
