ENIGE OG UENIGE: Næringsminister Trond Giske og Høyre-leder Erna Solberg var enige om behovet for flere ingeniører, men uenige om hvor godt det går for norsk næringsliv. (Bilde: Tormod Haugstad)
NYTT: Lerchendalkonferansen legger vekt på at deltakerne skal samtale rundt bordene om de temaene som tas opp. Her må næringsminister Trond Giske gi bordets oppsummering til konferansier Eva Bratholm. (Bilde: Tormod Haugstad)
Tekna-president Marianne Harg og Siintefs konsernsjef Unni Steiinsmo deltok i paneldebatt under Lerchendalkonferansen. (Bilde: Tormod Haugstad)

INGENIØRMANGEL

Slik skal Erna løse ingeniørkrisen

Mangler 16000 ingeniører innen teknologi og ikt.

TRONDHEIM: Solberg deltok i går på Teknas Lerchendal-konferanse, bl.a. sammen med næringsminister Trond Giske, der temaet var innovasjon og verdiskaping.

Til TU sier Solberg at det har skjedd store forbedringer når det gjelder interessen for realfag, men at det kan gjøres langt mer.

- Vi vet fra undersøkelser at mange blir interessert i realfag allerede som barn, gjerne i 11-12 års-alderen. Derfor er det viktig at langt færre velger bort realfag allerede når de går i grunnskole eller på videregående. Jeg tror det aller viktigste tiltaket som kan stimulere til at flere velger realfag, er gode lærere. Derfor må lærerutdanningen styrkes, sier Solberg.

Les også: Disse studiene garanterer jobb

Newton-finansiering

Hun besøkte i går Newton-rommet i Trondheim. Disse ressurssentrene for realfag på ungdomsskolenivå ønsker hun å utvikle og styrke i form av bedre finansiering. Det samme gjelder vitensentrene.

- Vi må også øke antall studieplasser der det er ventelister. Et eksempel er studiet i undervannsteknologi i Bergen. Dette ble delfinansiert av næringslivet de første fem årene og er blitt så populært at det er ventelister. For meg er det uforståelig at regjeringen ikke klarer å lage flere studieplasser på de studiene som er mest populære, sier Solberg.

Mangler 16 000 ingeniører

Høyre-leder og statsministerkandidat Erna Solberg mener det også må iverksettes tiltak for å hindre at så mange faller fra underveis i ingeniørstudiet.

- På NHOs årskonferanse var det en unison oppfatning om at vi i Norge må ha flere teknologer. Hvis man tar med behovet for ikt-personell, mangler vi i dag 16 000 ingeniører og tall fra OECD viser at vi ligger 35 prosent under gjennomsnittet når det gjelder andel av befolkningen som har realfagsutdanning, sier Solberg.

Frykter leverandør- og ingeniørkrise

Les også:

Næringsrettet forskning

Hvis Solberg kommer til regjeringskontorene, vil hun lage en helhetlig strategi for mer næringsrettet forskning i Norge.

Og hun vil ha flere Norwegian Centres of Expertise, klyngeutviklingsprogrammet som er etablert av Selskapet for industriell vekst, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge.

Giske ganske enig

Nærings- og handelsminister Trond Giske er ikke uenig med Solberg når det gjelder satsingen på høyere utdanning og forskning.

Forskningsbevilgningene har økt år for år og ligger nå på ca. 26 milliarder.

- Vi må satse mer på kunnskap. Opptaket av ingeniørutdanningen har økt med 50 prosent. Søkningen til lærerutdanningen øker. Dette er også viktige faktorer for å øke innovasjonskraften i Norge, sier Giske.

Han viser til utviklingen i Kina og India som gjør seg stadig mer gjeldende. Disse landene utdanner nå henholdsvis 600 000 og 400 000 ingeniører i året.

Les også: Vil gi mer til forskning og utdanning

Uenige om Norge

Under en paneldebatt på Lerchendalkonferansen var Giske og Solberg – ikke uventet – uenige om hvor godt Norge går. Mens Giske var stolt av produktiviteten til tross for lav score på innovasjonsindikatorene, mente Solberg at det sto dårlig til i flere sektorer utenom olje og gass.

- Er vi for eksempel gode nok på offentlig sektor? Hvordan kan vi bedre sørge for at det også innen det offentlige skjer mer innovasjon. Og hva med bygg og anlegg. Her er det lav produktivitet og altfor fragmentert virksomhet, sa Solberg.

Må satse på helse

I paneldebatten deltok også Tekna-president Marianne Harg som var enig med Solberg i at det ligger store oppgaver på å utvikle det offentlige, ikke minst innen helsevesenet. Hun tok også til orde for å utnytte mer eldre arbeidskraft.

Konsernsjef i Kongsberg Gruppen, Walter Qvam, var stolt av sin egen bedrift som for øvrig fyller 200 år neste år. Kongsberg har i dag en svært spredt virksomhet.

- Vi lager systemer som skal brukes dypt nede i havet og høyt oppe i rommet, men det er min påstand at norsk industri er teknologisterk. Kunnskap for oss dreier seg om hele tiden å lytte til brukerne og utvikle våre produkter derfra.  For oss er innovasjon alle former for forbedring uansett hvor det er i bedriften.

Les også: På denne ungdomsskolen er all undervisning rettet mot teknologi

Stolt av ingeniørene

Qvam var spesielt stolt av ingeniørene sine:

- Norske ingeniører er modige og kreative. De har en kultur for ikke å gi seg, men få fram nye produkter raskt og til en god pris, sa Qvam.

Lerchendal-konferansen blir avsluttet i dag da temaet er innovasjonspotensialet innen helse og omsorg.

Les også: Mister forskere til industri og næringsliv