– Vi trenger mange forskere til stillinger som førsteamanuensis, assosiert professor og en del nye professorer. Det er mange som pensjonerer seg i de kommende årene, sier Petter Øyan, dekan for Fakultet for teknologi, kunst og design ved HiOA.
Høyskolen har tett kontakt med næringslivet.
– For eksempel er våre maskinstudier tett knyttet opp til oljenæringen. Det samme gjelder studier av nettverk- og administrasjonssystemer som brukes bredt i virksomheter. Ikke minst samarbeider produktdesignstudiet med for eksempel Lego og en rekke andre produsenter, sier Øyan.
Direktør for forskning og utvikling ved HiOA, Christen Krogh, sier at de er svært aktive med rekruttering og ønsker å legge ut stillingsannonser både i Norge og internasjonalt. Høyskolen er i stadig bevegelse og tilbyr gode vilkår, ifølge ham.
– Vi har over 20 nasjonaliteter på Fakultetet for teknologi, kunst og design her. Men det finnes absolutt rom for flere forskere fra utlandet. De har med seg annerledes kompetanse og nettverk som er nødvendig i forskningen, sier Krogh.
Les også: Ingen kvinner vil bli teknologiledere
Går til industri
– Mange av de gode hodene går over til industri hvor man kan tjene litt mer penger. Derfor er det viktig å rekruttere mer aktivt, sier Laurence Habib som er leder for Institutt for informasjonsteknologi.
Hun sier at forskere fra andre land kommer med nye perspektiver og andre arbeidsmetoder som kan være en berikelse for forskningen.
– Mange av mine bekjente fra utlandet legger stor vekt på lønn når de søker en ny jobb innenfor forskning. Og ikke minst er det viktig for dem hvor mye hjelp de vil få med byråkratiet i det landet de kommer til. Mange tror at Norge er for kaldt og mørkt. Det er også en misforståelse om at skattenivået er for høyt, sier Habib.
Hun legger vekt på at mange kan føle seg litt ensomme i starten, og med bedre sosiale ordninger kan det bli mindre smertefritt å flytte til et nytt land for å drive med forskning.
Les også: Disse superelevene forgudes av Norges mektigste
Bergen mister forskere til næringslivet
Høgskolen i Bergen opplever også en forskermangel innenfor teknologifag.
For å kunne utdanne nok ingeniører i fremtiden trenger de flere som kan undervise og forske, men svært mange aktuelle kandidater forsvinner til næringslivet på Vestlandet.
– Hvis vi fortsetter å miste potensielle forskere og forelesere til næringslivet og NTNU får ikke vi ut nye ingeniører på den andre enden. Derfor jobber vi nå målrettet med å rekruttere flere både i Norge og utlandet, sier Nils Ottar Antonsen, instituttleder for maskin- og marinfag.
7 ledige stillinger
Ifølge Antonsen har HiB vokst mye de siste årene og fått tildelt mange studieplasser.
– Akkurat nå har vi syv ledige stillinger innenfor hydraulikk, maskin, energi og marintekniske fag. Det er ønskelig at folk har doktorkompetanse, men det er fullt mulig å søke med en mastergrad også. Vi jobber ikke med grunnforskning, men «hardcore engineering», sier Antonsen.
Antonsen sier at det kommer det til å bli flere ledige stillinger i fremtiden, særlig fordi HiB har opprettet flere masterutdanninger. For eksempel samarbeider Institutt for maskin og marinfag med NTNU og Universitet i Bergen om undervisningen.
Den 16 januar går HiB en utradisjonelle vei og arrangerer en speeddating i Trondheim for å rekruttere flere til forskerstillinger.
Les også:
Nyvalgt NTNU-rektor vil ha mer spisskompetanse
Disse studiene garanterer jobb
Derfor øker siviløkonomene lønnen mer enn sivilingeniørene
