INDUSTRI

Slik skal det se ut når 1000 kvadratmeter månelandskap står klart i Wien

Bruker vulkansk pulver fra vulkanutbrudd for 45 millioner år siden.

Slik forestiller man seg at Luna kommer til å se ut når testfasilitetene er ferdig bygd – men uten månebasen.
Slik forestiller man seg at Luna kommer til å se ut når testfasilitetene er ferdig bygd – men uten månebasen. Foto: ESA
Av Hanne Kokkegård, Ing.dk
11. nov. 2018 - 19:04

Et nytt testanlegg ved det europeiske astronaut-treningssenteret skal gi muligheten til å teste ny teknologi og nye materialer.

Interessen for Månen har økt voldsomt de siste årene. NASAs Apollo 17 besøkte, som det siste romfartøyet, Månen i desember 1972. Dermed er det totalt bare 12 menn som har spasert på overflaten der ute.

Men nå vil alle tilbake på Månen – eller i kretsløp rundt den; både amerikanerne (NASA og Elon Musks SpaceX), russerne, kineserne og naturligvis også Den Europeiske Romorganisasjonen ESA.

Oppdragene er lagt inn i kalenderen med justerbare årstall. For eksempel ble den europeisk utviklede servicemodulen til NASAs SLS-program med Orion-romkapselen – som skal bringe astronautene til Månen og videre ut i rommet – sendt fra Tyskland mandag.

Som en del av forberedelsene vil ESA og to partnere nå også bygge sitt eget testanlegg, Luna, ved astronauttreningssentret i Köln i Tyskland, forteller ESA.

Energisystem og månestøv

Planen er at de på 1000 kvadratmeter skal gjenskape Månens overflate for å gjøre det mulig for både ESA og leverandører å teste teknologi og materialer i et miljø som minner om Månens.

Luna får blant annet sin egen månebase med et energisystem som tilsvarer det man forventer å bruke på Månen.

Det er basert på solenergi, som både skal brukes direkte til oppvarming og strøm, samt til spalting av vann til hydrogen og oksygen. De to komponentene skal deretter oppbevares separat inntil de settes sammen igjen i en brenselscelle, slik at man får tilgang på energi under den 14 dager lange natten på Månen.

De har sporet opp velegnet «månestøv» – vulkansk pulver fra vulkanutbrudd for 45 millioner år siden – i vulkan-regionen Eifel som ligger i nærheten av anlegget.

Det støvet vil de også bruke i konstruksjonen av månebasen, FlexHab (Future Lunar Exploration Habitat), som man tar sikte på at astronauter skal oppholde seg i.

Luna er et samarbeid mellom ESA, Tysklands romorganisasjon DLR og Air Liquide Advanced Technologies.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bildet viser at European Service Module til NASAs Orion-romkapsel blir lastet inn på et fly i Bremen i Tyskland forrige mandag for å bli fløyet til Kennedy Space Center i Florida. Servicemodulen skal i første omgang sørge for manøvreringen i rommet, og sette Orion i kretsløp rundt Månen. Neste generasjon vil også skulle levere oksygen og vann til astronautene. Dette er første gang NASA benytter seg av et europeisk bygd system til en så viktig del av et romprogram. Servicemodulen er konstruert av ESA, og bygd av Airbus. <i>Foto:  NASA/Rad Sinyak</i>
Bildet viser at European Service Module til NASAs Orion-romkapsel blir lastet inn på et fly i Bremen i Tyskland forrige mandag for å bli fløyet til Kennedy Space Center i Florida. Servicemodulen skal i første omgang sørge for manøvreringen i rommet, og sette Orion i kretsløp rundt Månen. Neste generasjon vil også skulle levere oksygen og vann til astronautene. Dette er første gang NASA benytter seg av et europeisk bygd system til en så viktig del av et romprogram. Servicemodulen er konstruert av ESA, og bygd av Airbus. Foto:  NASA/Rad Sinyak

Andreas Mogensen: Kanskje månelanding om 15 år

Danmarks astronaut, Andreas Mogensen, forteller til Ingeniøren at det for tiden ikke er meningen at astronautene skal trene i måne-testanlegget.

«Fokuset vårt i nær fremtid er oppbygging av Gateway (en mindre romstasjon) i kretsløp rundt Månen. Så det kommer nok til å gå minst 15 år før vi lander på Månen igjen. Det er min gjetning, selv om jeg håper at jeg tar feil, og vi kommer fram tidligere enn det. Det finnes fremdeles ingen konkrete planer om å bygge en månelander,» skriver Andreas Mogensen til Ingeniøren.

Artikkelen ble først publisert på ing.dk

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.