Vi er flere organisasjoner som i årevis har etterlyst at Norge burde bruke energien mer effektivt. I årevis har politikerne nikket og sagt at det er bra med energieffektivisering og pekt på et mål om at det skal spares 10 TWh i norske bygg innen 2030. Likevel har utviklingen gått i feil retning.
Det kan være mange årsaker til det. Kanskje først og fremst at vi har vært vant med billig strøm i Norge, så motivasjonen har vært svak. Tunge, toneangivende institusjoner som NVE og Statnett har tidligere sagt at vi vil ha stort kraftoverskudd også i årene fremover.
Årsaken til at lite til ingenting har skjedd, er i og for seg ikke det viktigste. Poenget er at nå står vi midt oppe i en helt annen virkelighet. Statnett melder plutselig om kraftunderskudd i Norge fra Trøndelag og sørover fra 2026, og strømprisen setter stadig nye rekorder.
Da skulle man tro at politikerne satte alle kluter til for virkelig å få fart på energieffektiviseringen for å frigjøre mer strøm, fordi vedvarende høye strømpriser spiser av statsbudsjettet gjennom strømstøtten, spiser av folks husholdningsbudsjett og skaper utfordringer for industrien.
Mye å hente i byggenæringen
Ny storskala kraftproduksjon vil ikke bøte på disse utfordringene på flere år ennå, fordi det tar lang tid å bygge. Energieffektivisering og egenproduksjon i bygg kan derimot gjøres raskt. Og potensialet er stort, også langt større enn de målsatte 10 TWh. Bygningsmassen bruker over halvparten av elektrisiteten i Fastlands-Norge.
Men det hjelper ikke at politikerne synes energieffektivisering er bra, når de bruker tiden og de store pengene på helt andre ting. Heldigvis er det en stor verktøykasse å ta av når det kommer til hva som kan gjøres.
Det finnes særlig tre økonomiske insentiver vi mener politikerne bør vurdere:
- Bedre støtteordninger hos Enova og Husbanken. Dagens støtteordninger dekker ikke kjent og velprøvd teknologi, og støtteandelen er svært lav for mange tiltak.
- Hvite sertifikater. Forenklet sagt betyr det at selgerne eller leverandørene av energi får et krav om hvor mye de skal energieffektivisere årlig hos kundene sine.
- Momsfritak. Å fjerne moms på leveranser av energieffektivisering og egenproduksjon av energi er en mulighet i henhold til et nytt EU-direktiv.
Nettleien må landes
Også endringer i lover og regler kan bidra. Både når det gjelder forskriftskrav for rehabilitering og komponenter. God energirådgivning fra kommunene, ideelle og byggenæringen selv vil hjelpe forbrukerne med å ta gode valg.
Og så må regjeringen endelig lande nettleien slik alle ber om; hvor energiledd ikke er for lavt og med enkel tidsdifferensiering. Det vil sikre at vi både utnytter nettet bedre og gi lønnsomhet til å spare og produsere egen strøm.
Hvis myndighetene leverer på disse områdene, vil vi kunne få utløst potensialet som ligger i energieffektivisering, som er mer enn nok til å sikre kraftbalansen på kort sikt. Det vil samtidig bidra til lavere forbruk og strømregning for både husholdninger og næringsliv.
Ny nettleie: Hvordan styre effektforbruket?
