Slik ble det norske skogbruket mekanisert

I denne artikkelserien ønsker vi å hente frem og vise frem tidligere teknologidebatter, hentet fra Teknisk Ukeblads historiske og digitaliserte arkiv. Denne gang går vi tilbake til 1939, med spørsmålet om hvordan fremtidens skogbruk kommer til å se ut.

Professor i skogteknologi, J.K. Sandmo, kunne i Teknisk Ukeblad nr. 29 i 1939 fortelle at vi med en gang kan konstatere at skogbruket er et område hvor man ikke har nådd særlig langt i retning av å anvende maskiner istedenfor det manuelle. I sin oversikt gav han en interessant oversikt over hvor langt man var kommet i 1939, og hvilke forventninger han hadde til teknologien som skulle danne fremtidens skogdrift.

Skogdrift preget av manuelt arbeid

I Norge var skogdriften i 1939 i stor grad preget av manuelt arbeid. Her viser Sandmo til at øksen har vært det viktigste redskapet gjennom århundrer, «en posisjon den nok vil beholde». Videre viser Sandmo til at øks gir et stort virketap, og at de fleste skogeiere er i ferd med å påby bruk av sag i trefellingen. For å tvinge treet over til ønsket side, brukes en jernkile som drives inn i sagskåret.

Men som Sandmo presiserer, er øks, sag og kile eksempel på redskaper – og ikke maskiner.

De første maskinene

Som ett av flere eksempel på aktuelle maskiner som kan bidra til å effektivisere skogbruket, trekker Sandmo trekker frem en interessant dampdrevet maskin. Sandmo beskriver maskinen som tungvint å bruke og flytte rundt, men når det kommer til bruk på større og harde treslag, er det så arbeidsbesparende at det kan være rasjonelt å bruke.

Som et annet eksempel, trekker Sandmo frem det svenskkonstruerte «Gerber». Med apparatet er det mulig for én person å felle et tre med inntil 40 centimeter diameter på få minutter, uten nevneverdige problem. Det i motsetning til bruk av stokksag, som krevde to personer og lengre tid. Apparatet var relativt lett å transportere, med en vekt på beskjedne «et par og tjue kilo».

De største utfordringene som kom med utviklingen av ny teknologi, var pris. Da de første versjonene av «Gerber» kom på markedet, kostet de 2000 kroner. Inflasjonsjustert fra 1939 gir det en pris på rundt 70 000 kroner i 2020. Det utgjorde en altfor stor investering for tømmerhuggerne. I Norge i 1939 var driftsformen i norsk skogbruk basert på plukkhogst, hvor man feller enkelttrær her og der, fremfor snauhogst hvor alt innenfor et område felles. Da er man avhengig av å ha lite å trekke med seg rundt i skogen. I tillegg viser Sandmo til at av norsk skog bestod av små dimensjoner, og at trær som «holder over 30 centimeter i brysthøyde er snart en sjeldenhet», og da var det omtrent like enkelt å bruke håndverktøy.

Bruk av maskiner ved frakt av tømmer

Men selve trefellingen utgjør som kjent bare en liten del av arbeidet. Sandmo anslo at fellingen utgjorde bare 25 prosent av arbeidet. Når treet er felt og kvistet, må tømmeret naturligvis transporteres. Det er her Sandmo viser til amerikanerne:

«Amerikanerne har tatt i bruk tekniske metoder, som ingen her til lands kan drømme om»

Amerikanerne benytter seg nemlig av traktor for å slepe tømmeret til en tømmerlunning, også kalt velteplass. Deretter lastes tømmeret på lastebil med kraner.

Det store spørsmålet var om det ville kunne være mulig med lignende metoder i Norge. Ved bruk av plukkhogst ville det være umulig å manøvrere maskinene mellom de gjenstående trærne. Selv med bruk av snauhogst, hvor alle trær på et område felles, mente Sandmo at det ville være ulønnsomt. Han konkluderer derfor med at transporten til tømmerlunningen «alltid må skje med hest, eller kanskje med håndkraft, hvis terrenget er slik at heller ikke hesten kan ta sig frem.»

Kommer traktoren til å erstatte hesten?

I 1939 var man på større gårder i Norge allerede begynt å anskaffe traktorer, som delvis erstatning for hesten. Men er traktoren er fullverdig alternativ for hesten? Sandmo viser til at traktoren har utvilsomme fordeler på veier med lange stigninger hvor hestekjøring blir tungt, men konkluderer:

«Jeg har ingen tro på at traktoren i almindelighet vil kunne utkonkurrere hesten.»

Spådommen blir begrunnet:

«Dels går en traktor forholdsvis langsomt, ikke vesentlig raskere enn en hest. Traktorens overlegenhet beror helt og holdent på dens større trekkraft. På den annen side kan det reises vektige innvendinger av nasjonaløkonomisk art mot en almindelig overgang til traktorkjøring. I et land som vårt, hvor gårdene er små og terrenget gjennemgående meget kupert, må gårdsdriften også i fremtiden vesentlig baseres på hesten som trekkraft. Hesten kan de norske bønder aldri unnvære. Skal så hestene stå uvirksomme om vinteren, mens arbeidet i skogen utføres av traktorer, vil dette ha betenkelige økonomiske konsekvenser.»

Overgangen fra hest til traktor i jordbruket fikk sitt største gjennombrudd på 50-tallet, hvor det i 1948 var 9000 traktorer i Norge. I 1959 var antallet økt til ca. 55 000. Traktorene utviklet seg teknologisk og ble mer økonomiske i bruk, og mestret stadig flere oppgaver også i jordbruket. Med marshallplanen økte også importen av traktorer fra USA ytterligere, i tillegg til at kjøpekraften til bøndene økte.

Mekaniseringen åpnet for et lite norsk industrieventyr

Med den økte mekaniseringen av skogbruket endte traktoren til slutt opp med å erstatte hesten. På samme måte erstattet motorsaga øks og sag, som igjen til en viss grad har blitt erstattet av hogstmaskiner som feller, kvister og kapper stokker. Men med overgangen til motorsag åpnet det også for et lite norsk industrieventyr.

Etter krigen kjøpte staten inn en rekke motorsager fra USA og Canada, som viste seg å være altfor tunge og dyre. Jobus Mekaniske Verksted ble etablert i i Drøbak i 1947, og begynte å konstruere og produsere motorsager. En modell var «Jobu Senior». Saga veide 17 kilo, og hadde en motor på 125 cm³. Motoren stammet fra et restlager av sammenleggbare fallskjermmotorsykler, og benyttet seg av en flottørforgasser. Det betydde at forgasseren måtte roteres når saga ble lagt på siden for felling eller kapping.

På et tidspunkt var norske Jobu verdens største motorsagfabrikk, og var lenge markedsledende i Norge. Selskapet ble etter hvert overtatt av Electrolux-kjeden, og inngikk i det svenske Jonsered.

Skogindustrien 80 år etter

Nå – over 80 år siden innlegget ble publisert, er det enkelt å humre over enkelte av spådommene til Sandmo. På mange måter ga spådommene mening, og han hadde rett i flere av sine antagelser. Datidens traktorer var dyre, tunge å manøvrere, og krevde i stor grad skogsveier for å fungere i skogbruket. Utviklingen gikk som Sandmo forventet, i en retning mot mekanisering av verktøyene og av transportmidlene. Mekaniseringen resulterte utvilsomt i en effektivisering av skogbruket, som på den tiden var en stor bransje med relativt mange sysselsatte.

I 2020 dreier debatten seg i aller størst grad om et bærekraftig skogbruk i Norge, fremfor økt mekanisering og effektivisering av eksisterende verktøy. Spørsmål om bærekraftig skogbruk kobles ofte opp mot hvordan man kan oppnå globale klimamål. Skogen, med sitt mangfoldige miljø, er svært viktig for mange, og det er stort engasjement rundt spørsmål om skogforvaltning. Skogen er blant annet viktig for biologisk mangfold, naturtyper, karbonbinding og for rekreasjon. I tillegg utgjør skogen en viktig distriktsnæring, og gir grunnlag for eksportinntekter og arbeidsplasser. Med utbygging av byområder, veier og infrastruktur forsvinner også skog- og naturområder.

Det å sikre en bærekraftig skogforvaltning har blitt så viktig at det inngår blant FNs bærekraftsmål:

FN utbroderer målet:

Skog er viktig – Mennesker fortsetter med å ødelegge helsen til jordas økosystem på land, som hele jordkloden er avhengig av. Skogen dekker 30 prosent av jordas overflate, og gir mat og ly til over 80 prosent av alle dyr. I tillegg er 1,6 milliarder mennesker avhengig av skogen for sitt levebrød. Derfor er det veldig problematisk at om lag 20 prosent av jordens skog har blitt forringet mellom 2000 og 2015. I tillegg er en million dyre- og plantearter livstruet

Selv om det er stor enighet om at målet er godt, er det stor uenighet rundt hvordan skogen bør forvaltes for å best kunne møte disse globale utfordringene. Hva mener du, og hvordan tror du det fremtidige skogbruket kommer til å se ut?

Det historiske arkivet til TU inneholder arkivsaker helt tilbake til 1854, sammen med nyere innhold fra Teknisk Ukeblad. Det er åpent for digitale Ekstra-abonnenter å lese i.