Skatt stopper ingeniøreksport

  • Arbeidsliv

Stavanger: - Vi rekrutterer folk fra Storbritannia når vi trenger ingeniører internasjonalt. De norske skattene gjør det uinteressant å få nordmenn til å jobbe med våre prosjekter i utlandet, sier direktør Erling Matland i ABB Offshore Systems.

Matland er også nestleder i TBL Offshore. Han mener at de store skattene som selskapet må betale for en som arbeider i utlandet, medfører at norske ingeniører må overlate jobben sin til engelskmenn.

Senest skjedde dette ved Bonga-feltet utenfor Nigeria, hvor ABB har kontrakt for å drive produksjonsenheten om bord på en av Bergesens FPSO-er. Der har de norske produksjonsingeniørene blitt erstattet med briter.

- Skatten er et stort problem når vi skal konkurrere ute. De norske bedriftene som har kontor i Storbritannia vil søke å bemanne sine prosjekter internasjonalt derfra. Da slipper de skattene. Med de lave fortjenestemarginene i leverandørindustrien er ikke norske bedrifter i stand til å konkurrere med de betingelsene som finnes i andre land. Skal vi kunne konkurrere internasjonalt, må vi få de samme rammebetingelsene som i resten av EU sier Gudbrand Wangen i Intsok.

Wangen har i oppdrag å øke eksporten av norske offshoreprodukter og tjenester fra dagens nivå på 30 milliarder kroner til 80 milliarder i 2010. Han understreker at selv om vi har hatt kursfall i kronen mot euro, gjør skattene det nesten umulig å konkurrere på timebasis internasjonalt.

- Det er jo hårreisende at bruk av bil i Houston, skal skattlegges som inntekt i Norge, sier han.

Skatt på skatt

De økte skattene kommer som et resultat av utenlandstillegg, og at ansatte ofte har fri bil, bolig og hjemreise i sine avtaler når de arbeider ute. I tillegg må det betales arbeidsgiveravgift. Alle disse merutgiftene må dokumenteres med bilag, dersom de skal bli fradragsberettiget.

Offentlig ansatte slipper å dokumentere sine merutgifter under utenlandsopphold. Tillegget er fastsatt ved tariffbestemte satser som anses som dekkende for merutgiftene for utenlandsoppholdet. Ikke ulikt statens satser for bruk av egen bil. Det skal heller ikke svares arbeidsgiveravgift for utenlandstillegget.

Det samme gjelder for privatansatte, men Finansdepartementet (FD)påpeker at de færreste private bedrifter følger en slik ordning. De kommer derfor under regelen om bruttobeskatning. Da skal ytelsen tas med som bruttolønn.

Den ansatte må deretter kreve fradrag for merutgiftene. Er fradraget likt med ytelsen, er ytelsen i prinsippet skattefri, men det må svares toppskatt og arbeidsgiveravgift av ytelsen.

Arbeidsgiveravgiften er bedriftenes andel av folketrygden. De færreste ønsker å utelates fra folketrygden når de er utestasjonert.

Ny regel

Etter juni 2002 er reglene for privatansatte endret. Personer som arbeider mer enn et år sammenhengende i utlandet, den såkalte ettårsregelen, kan betale skatt til det landet vedkommende jobber i, dersom Norge har en skatteavtale med dette landet.

Hittil har Norge skatteavtale med 84 land. Dog må arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift for den ansatte i Norge.

FD mener at vi ennå ikke har fått full effekt av denne endringen. De mener at de nye skattereglene er gunstige. Det er blitt langt billigere å bruke norsk arbeidskraft i utlandet.

I mange tilfeller er det endog billigere med norske arbeidstakere enn med arbeidskraft fra andre land hvor de interne reglene ikke er like gunstige.